Årets influensavaksine ser ut til å virke uvanlig dårlig

– Effekten av influensavaksinen er, i år som andre år, vanskelig å beregne.

Det sier sykepleier og seniorrådgiver Birgitte Klüwer i Folkehelseinstituttet (FHI) til Sykepleien.

– Og det skyldes flere forhold.

Velger virus i februar

– For at vaksinen skal kunne beskytte mot sykdom, må virusene i vaksinen være tilstrekkelig like de sirkulerende virusene til at kroppen kjenner dem igjen som tilnærmet samme virus, forklarer hun.

– Men influensavirus er i stadig utvikling. Teknologien man bruker i produksjonen gjør at man må velge vaksinevirus i februar for den vaksinen som skal settes i november, og som så skal virke gjennom vinteren.

I fjor var det i tillegg svært lite influensa i verden som følge av strenge smitteverntiltak mot koronapandemien.

– Derfor var usikkerheten ekstra stor da man i fjor valgte vaksinevirus, forteller hun.

Det Who falt ned på, var å inkludere deler av disse fire influensavirusene:

• Et A/Victoria/2570/2019 (H1N1) pdm09-liknende virus
• Et A/Kambodsja/e0826360/2020 (H3N2)-liknende virus
• Et B/Washington/02/2019 (B/Victoria linje)-liknende virus
• et B/Phuket/3073/2013 (B/Yamagata linje)-liknende virus

– Dessverre ble ikke matchen optimal for det viruset som nå viser seg å gi mest sykdom i Norge, sier Birgitte Klüwer.

Viruset som nå dominerer her, er et H3N2-virus, med en del endringer sammenliknet med H3N2-viruset som er i vaksinen.

Må se til andre land

FHI har så langt ikke hatt anledning til å lage estimater for vaksineeffekten i Norge.

– Derfor må vi se til andre land for å få oversikt over hva slags beskyttelse de har funnet under sine utbrudd, opplyser Klüwer.

Og den estimerte, altså anslagsvis, beskyttelsen varierer ganske mye mellom land.

Klüwer viser til estimater fra Sverige, som viser 47 prosent beskyttelse mot infeksjon hos de over 65 år, mot Danmark som estimerer at vaksinen ikke har noen effekt hos de over 45.

– Når det gjelder forskjellen mellom disse estimatene, så er det nok ikke kvaliteter ved befolkningssammensetningen som veier tyngst, men variasjoner i hvilke virus som driver utbruddet, og når utbruddet har funnet sted, sier hun.

– For vaksineeffekten er normalt bedre ved tidlige utbrudd, som de har hatt i Sverige, enn ved sene utbrudd, som de har i Danmark.

Hun sier resultatene fra en sammenstilling av data fra sju ulike land i Europa, kanskje gir et mer balansert bilde.

– Her er det estimert at vaksinen gir 37 prosent beskyttelse hos personer mellom 18 og 64 år.

– Forventer lav effekt

– På bakgrunn av disse tallene, forventer vi dessverre en lav effekt mot influensa AH3N2 blant eldre i Norge i år, sier Birgitte Klüwer.

– Dette er uvanlig dårlig, og henger trolig dels sammen med at det har gått ganske lang tid fra vaksinering til utbruddet, dels at vaksinematchen ble dårlig for H3N2-viruset.

Normalt pleier influensasesongen å starte på nyåret. I år kom den sent i mars.

Klüwer sier det også er verdt å merke seg at effekten mot influensa AH1N1 og influensa B pleier å være vesentlig bedre.

– Beskyttelsen pleier å ligge mellom 50 0g 70 prosent, sier hun.

– Her er det lite effektestimater å finne foreløpig, fordi det har sirkulert mindre av disse virusene, og derfor kan man ikke måle effekt på store grupper. 

Vet ikke effekt på innleggelser

Birgitte Klüwer i FHI vil også understreke at estimatene gjelder infeksjon med influensavirus, ikke alvorlig influensa.

Man vet ennå ikke hvilken effekt vaksinene har for å unngå innleggelser.

– Estimater på effekt mot innleggelser kommer ofte senere i sesongen, påpeker hun.

– Men det er vanlig at vaksinen gir noe beskyttelse mot innleggelse, selv om den gir dårlig beskyttelse mot infeksjon med influensa.