fbpx Stor mobilisering blant helsepersonell: Sender medisinsk utstyr til Ukraina Hopp til hovedinnhold

Stor mobilisering blant helsepersonell: Sender medisinsk utstyr til Ukraina

Bildet viser Linn Landrø og Elisabeth Storheim med mange esker og poser med medisinsk utstyr.

– Vi må hjelpe med det vi kan, sier seksjonsleder Bodil Mørk Lillehol på sengeposten for hudsykdommer på Rikshospitalet.

Tirsdag 1. mars gikk en lastebil fra med utstyr fra blant annet Rikshospitalet i retning Ukraina. Den var fylt med bandasjer og medisinske artikler.

– Hvis alle gjør noe, kan vi bidra, sier seksjonsleder Bodil Mørk Lillehol på Sengepost hudsykdommer.

Det var en av avdelingene som spontant fant frem alt utstyr de selv ikke kan bruke. Det samme gjorde kolleger på blant annet Seksjon for poliklinikk hudsykdommer, og avdelingene for blodsykdommer, revmatologi og infeksjonssykdommer, øre, nese og hals og plastikkirurgen.

Ukrainsk lege bad om hjelp

Initiativet kom fra hudlege Lena Myhre.

Hun driver avtalepraksis i Follo, og er fra Zaporozhye i Ukraina. Byen ligger øst i Ukraina, ikke langt fra atomkraftverket i Zaporizjzja fylke.

Siden invasjonen har hun gjort det hun kan for å samle medisinsk utstyr og få det på veien.

– Jeg begynte med én gang, sier hun.

– Fra tidligere vet jeg at det er viktig å handle når folk er engasjert. På sikt blir det vanskeligere.

SENDER TIL UKRAINA: Rundt Kyiv er det så store styrker med russiske soldater, at det ikke lenger går å sende utstyr til militærsykehuset der.

Spør hva de trenger

Hun skaffer utstyr på to måter: Ved å kontakte grossister og legemiddelfirmaer og ved å oppfordre alle deler av helsetjenesten til å avgi utstyr og medisiner.

– Jeg har mange kontakter i Ukraina, blant andre militære leger, og jeg spør hva de trenger, sier hun.

– Først sendte vi utstyret til militærsykehuset i Kyiv, men det går ikke lenger fordi det er store styrker med russere i området.

Nå sendes utstyret til militærsykehuset i Lviv. Personellet der sender videre til mindre militære enheter.

For Myhre er det viktig å gi effektiv hjelp. 

Derfor er hun opptatt av å pakke utstyret så det er lett å ta i bruk.

– Vi lager pakker med for eksempel sterile hansker i størrelse ekstra large, 50 stykker, i én eske, og merker det godt. Både på ukrainsk og engelsk. I en annen eske legger vi sterile operasjonsfrakker, 50 stykker.

Sånn prøver hun å bidra til litt orden i et enormt kaos.

– De skal ikke bruke tid på å sortere utstyr, forklarer hun.

– Hva slags utstyr er det bruk for?

– Medikamenter som kan stanse blødninger, bandasjer, ortopediske hjelpemidler, operasjonsutstyr.

Bildet viser esker pakket med medisinsk utstyr.

Oppretter konto hos grossist

Den ukrainske forening i Norge bistår med logistikk og lastebiltransport. Sammen med leger fra andre deler av Norge organiserer Lena Myhre innsamling av utstyr.

– I Bergen, Stavanger og Sandefjord fungerer det på samme måte som i Oslo, forteller hun.

– Og på Karmøy har en sykepleier sørget for en hel lastebil med utstyr.

Myhre sier det var Rikshospitalet som tok kontakt med henne. Hun opplever stort engasjement blant kolleger i helsevesenet.

Fra sykehus, men også legekontor.

– Noen legekontor har ikke gitt utstyr, men åpnet konto hos grossist slik at vi kan handle det utstyret vi trenger, sier Myhre.

Nå handler mye om behovet for den akutte hjelpen, men hun ser også fremover.

– Nå satser jeg på donasjoner, og forsøker å bruke så lite penger som mulig. Pengene trenger vi senere, når de som blir skadet i krigen skal rehabiliteres. 

Hun peker på at Ukraina er et av de fattigste landene i Europa. Nå vil mange unge mennesker bli såret.

– Jeg tenker på de stakkars guttene som må ut i krigen, sier Lena Myhre.

Et lokalt initiativ

Utstyret som ble sendt fra blant annet hud sengepost er på lokalt initiativ, og ikke i regi av Oslo universitetssykehus (OUS).

– Vi forholder oss til de tiltakene nasjonale myndigheter iverksetter, og opplever at dette blir koordinert på en god måte, sier pressevakt Anders Bayer.

Men OUS har ikke noe imot lokale initiativ.

– Engasjement er fantastisk, presiserer han.

– Som sykehus må vi sørge for at vi ikke svekker egen beredskap, men å sende utstyr som for eksempel hudavdelingen har gjort, er greit.

Han forteller at kommunikasjonsavdelingen blir kontaktet av ansatte som ønsker å hjelpe.

– Hvis vi skal spille en rolle, så har jeg tenkt på om vi burde koordinere initiativ fra ansatte, sier han.

– For eksempel sette de som ønsker å hjelpe i kontakt med hverandre.

Har gitt brukbart utstyr

Bodil Mørk Lillehol på Sengepost hudsykdommer forteller at det var veldig lite som skulle til for å skape engasjement blant hennes kolleger og ansatte.

– Vi må hjelpe Ukraina med det vi kan, sier hun.

– Vi er mange flere enn de som er rammet av krigen, og som kan hjelpe til.

Lillehol presiserer at det er fullt brukbart utstyr avdelingene har avgitt.

– Bandasjer kan for eksempel bli litt stivere, men de er ikke ødelagt, sier hun.

– Vi har en policy om at vi ikke kan benytte medisinsk utstyr som er gått ut på dato, men det er ikke noe i veien med det, sier hun.

Avdelingen kaster aldri utstyr.

– Vi gir bort det vi ikke klarer å bruke selv, for eksempel til tjenester som Sykepleie på hjul.

Hun håper initiativet kan inspirere flere.

– Dette er en mulighet vi har til å hjelpe våre kolleger i Ukraina.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse