fbpx – Sykepleierutdanningen er underfinansiert Hopp til hovedinnhold

– Sykepleier­utdanningen er underfinansiert

Edel Marlèn Taraldsen
SKUFFET: NSF Students leder, Edel Marlèn Taraldsen, er skuffet over regjeringens budsjettforslag.   Foto: Privat

Det mener NSFs studentleder, Edel Marlèn Taraldsen. Sammen med NSF jobber studentene nå for å heve finansieringen fra E til C.

Sykepleierutdanningene får i dag betalt per student etter en egen kode som fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Systemet er delt inn i bokstavkoder fra A til F. A gir best betalt, F minst. 

Per i dag er sykepleierutdanningene kategori E.

– Sykepleierutdanningene er underfinansiert, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen. 

Sammen med NSF har de sendt et brev til Kunnskapsdepartementet hvor de ber om at sykepleierutdanningen løftes opp to trinn, til kategori C.

– Finansieringen nå dekker ikke de faktiske utgiftene utdanningene har ved sykepleierutdanningene, hevder Taraldsen.

Mer penger, bedre kvalitet

Taraldsen mener utdanningene vil kunne tilby bedre kvalitet om finansieringen økes.

– I dag er det blant annet store forskjeller fra skole til skole når det gjelder hvilket utstyr de har. Noen skoler har utstyr som er gått ut på dato, mens andre steder har de nye simuleringsdokker og utstyr. Det gjør at noen studenter har et bedre utgangspunkt enn andre før de skal ut i praksis, sier hun.

Et annet argument Taraldsen trekker frem, er at skolene overbooker.

Les: Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent

– I utgangspunktet får skolene kun betalt for de planlagte plassene de oppretter, sier hun og illustrerer:

– Dersom en skole har 100 planlagte plasser, men tar inn 110, får de i utgangspunktet kun betalt for de 100 plassene. Skolene må da selv finansiere de plassene de har overbooket. Det betyr at pengene må dekke flere enn opprinnelig tenkt.

Kroner og øre

Det er Kunnskapsdepartementet som administrerer ordningen. I Orientering om statsbudsjettet for universitet og høyskoler har de redegjort for hvilke utdanninger som er lagt i de forskjellige finansieringskategoriene. (s. 41–42)

I dag får sykepleierutdanningene 77 500 kroner for hver sykepleierstudent. Dersom de flyttes fra kategori E til C, øker beløpet til 128 500 kroner.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er «satser i basis» penger universiteter og høyskoler får når de får tildelt midler til nye studieplasser. (tabell under)

Sykepleien stilte dette spørsmålet til Kunnskapsdepartemenetet:

– Betyr dette at utdanninger som overbooker, ikke får betalt for studentene?

– Utdanningsinstitusjonene mottar en årlig rammebevilgning som de kan disponere i tråd med målene og prioriteringene sine. De har ansvaret for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor rammebevilgningen, skriver departementet i en mail.

Utdanningsinstitusjonene vil ikke umiddelbart få mer midler hvis de tar opp flere studenter enn planlagt, men de vil få resultatbasert uttelling når disse studentene avlegger studiepoeng eller grader.

Viktig at studentene gjennomfører

Det betyr i praksis at utdanninger som overbooker studenter, kan få betalt for produserte studiepoeng dersom studentene fullfører studiet. Dette kalles «resultatbasert uttelling».

Sykepleien får opplyst fra Kunnskapsdepartementet at satsene i resultatbasert uttelling viser hvor mye utdanningsinstitusjonen får tildelt når studentene avlegger en studiepoengenhet (60 studiepoeng), en grad (dobbel sats dersom graden er integrert, minst 5-årig), en doktorgrad, eller et utvekslingsopphold. (se tabell under).

 

Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
FRAFALL: Studiestedene overbooker for å være sikre på å få fylt opp plassene på sykepleierstudiene. I tillegg dropper 17 prosent ut av studiet underveis. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig M. Weston

I år har over 8000 studenter fått tilbud om plass på sykepleierutdanning, selv om det kun er planlagt for 5151 plasser. Årsaken er at mange ikke møter opp ved studiestart.

I disse dager starter flere tusen fremtidige sykepleiere sin utdanning. Tallene fra Samordna opptak, viser utdanningene har opprettet 5150 studieplasser forbeholdt sykepleierstudenter. Samtidig har utdanningene tilbudt studieplass til 8012 studenter. Det er en overbooking på 56 prosent.

Små studiesteder med få studenter kan fort få en høy overbooking fordi tallene er små, men ser vi på de største utdanningen overbooker Oslomet med 90 prosent og Drammen 63 prosent.

– Urovekkende høye tall

– Hva tenker NSF Student om at utdanningene overbooker?

– Dette er bekymringsverdige tall. At det er et gjennomsnitt på 56 prosent overhopptak av landets studieplasser på sykepleierutdanningen, er ikke noe vi ser på som positivt, dessverre. Det vil naturligvis være lokale forskjeller, men tallene er urovekkende høye, sier NSFs studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

I tabellen under kan du se hvor mange studieplasser din skole har planlagt for, og hvor mange studenter de har gitt studietilbud til i år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Mange møter ikke opp

Ifølge Samordna opptaks tall og statistikk er det vanlig at utdanningene overbooker. Hvor mye de overbooker, bestemmes ut fra tidligere erfaringer med hvor mange av studentene som får tilbud om plass, som faktisk møter opp når studiet starter. Ser vi på Oslomet, ga de i 2019 tilbud til 918 studenter. 511 møtte opp første studiedag.

– Har NSF Student forståelse for det?

– Vi har forståelse for det, for vi ser problemstillingen, sier Taraldsen. 

Studentlederen mener likevel at utdanningenes praksis med en slik overbooking er en risiokofylt startegi.

– Det er ikke en selvfølge at det hvert år er mange som lar være å møte til studiestart. Dersom det plutselig skulle vise seg at alle møtte til studiestart, hadde ikke skolen hatt kapasitet eller finansiering til å følge opp disse studentene. Det ville vært et stort problem med tanke på sluttkompetansen, sier hun.

Studentlederen er med andre ord bekymret for at dersom alle som har fått plass, faktisk møter, så vil studiestedene få store problemer med å ivareta studentene.

Dette gjelder lokaler, men også med hensyn til å skaffe nok praksisplasser.

Underfinansiert

Taraldsen mener sykepleierutdanningen allerede er underfinansiert i dag.

– Vi kan ikke risikere at disse midlene ikke blir brukt optimalt, sier hun.

– Så hva bør utdanningene gjøre?

– Et konkret tiltak for å forhindre overhopptak kan være at det kommer klarere informasjon om viktigheten av å takke nei til studieplass dersom man vet at man ikke kan møte opp. 

Hun mener det er nødvendig for at studentene skal forstå konsekvensene ved et eventuelt overopptak.

– Når det kommer til oppfølging, er det ikke bare den fysiske kapasiteten som skaper utfordringer, som for eksempel størrelse på klasserom, men også praksisplasser. Dette har vært, og er fremdeles, en stor bekymring, sier hun og legger til:

– Praksisstudier er en stor del av utdanningen. Vi vet at enkelte praksisplasser allerede i dag ikke er egnet verken for å ta imot studenter, eller oppfyller kravet til at studenten får oppfylt sine gitte læringsutbytter.

I tabellen under kan du se hvor mange av dem som fikk tilbud om plass, som faktisk møtte opp til studiestart ved de forskjellige utdanningene i 2018 og i 2019. Tallene for 2020 er ikke klare før til neste år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Over 17 prosent faller fra

Tall fra Database for høyere utdanning viser at av de sykepleierstudentene som møter opp, er det over 17 prosent som faller fra underveis.

Også her er det store forskjeller mellom studiestedene. Tallene er fra opptaket i 2016 og viser frafall frem til 2019. Oslomet har et frafall på litt over 23 prosent, og Drammen har høyest frafall med over 27 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Bergen og Agder.

Frafallet burde vært null

– Mener NSF Student at en frafallsprosent på 17 er for høyt?

– Ja, det er for høyt.

– Hva burde den ligge på?

– For å kunne utdanne mange nok sykepleiere raskt nok, men også uten at det går på bekostning av utdanningens kvalitet, burde frafallsprosenten være på null, sier Taraldsen.

Men hun forstår at det er vanskelig å få til med dagens finansiering av sykepleierutdanningen, og dagens utdanningsforløp.

Vil ha mer samarbeid og gode praksisplasser

Så hva mener NSF Student skolene burde gjøre for å få ned frafallet? Studentlederen har flere forslag:

– Skolene kan samhandle for å øke kvaliteten på utdanningen og lære av hverandre for å få dette til. Men dette kan de ikke gjøre alene. Myndighetene spiller en stor rolle i dette arbeidet.

Taraldsen mener det viktigste er å sikre flere trygge, relevante og kvalitetssikrede praksisplasser.

– Dette kan ikke skolene ordne på egen hånd. Her må samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet styrkes.

Studentlederen mener at det at sykepleierutdanningen er delt mellom to departementer, ofte fører til utfordringer for å få til en best mulig utdanning.

Edel Marlèn Taraldsen.
Foto: NSF/Kristin Henriksen

– I tillegg må undervisningen være oppdatert og relevant for arbeidslivet. Det er lokale forskjeller for hvordan kvaliteten på undervisningen er. Vi i NSF Student tror imidlertid at kvaliteten på utdanningen ville øke dersom vi hadde fått økt finansieringen, sier Taraldsen (bilde over).

Tabellen under viser at det er store forskjeller på frafallsprosenten ved de forskjellige studiestedene fra opptaket i 2019 og ut 2019. (Artikkelen fortsetter under tabellen)

4000 fullfører sykepleierstudiet

I år har altså utdanningene tilbudt litt over 8 000 studenter plass. Men hvor mange av dem som faktisk møter opp, fullfører?

Tall fra database for statistikk om høyere utdanning (DSB), ble det i 2019 uteksaminert litt over 4000 sykepleiere. Tallene for 2020 er ikke tilgjengelige enda. (se tabell under)