fbpx Helsetilsynet: Svikt i åtte av ni barneverntjenester Hopp til hovedinnhold

Helsetilsynet: Svikt i åtte av ni barneverntjenester

Barnevern
ALVORLIG: – Helsetilsynet ser det som svært bekymringsfullt at det er funnet lovbrudd og forbedringsområder i 80 av de 90 barneverntjenestene, skriver de i en ny tilsynsrapport. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Andelen barneverntjenester med lovbrudd er større nå enn den var for ti år siden. Det viser sluttrapporten fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med tjenesten.

Helsetilsynet bestemmer seg hvert år for hvilke tjenester de vil se grundig på. I 2020 og 2021 gransket de barnevernets arbeid.

Det er statsforvalteren som i praksis gjennomfører tilsynene i sine respektive fylker. Totalt er det gjennomgått 90 barneverntjenester. Det er gjort enten ved systemrevisjon eller ved at tjenestene gjorde egenvurderinger med veiledning og oppfølging av statsforvalteren.

Dette fant de

Det ble gjennomført 52 systemrevisjoner og avdekket 47 lovbrudd. I de 38 egenvurderingene fant tjenestene selv 33 lovbrudd.

– Helsetilsynet ser det som svært bekymringsfullt at det er funnet lovbrudd og forbedringsområder i 80 av de 90 barneverntjenestene. Den manglende kvaliteten på barneverntjenestens undersøkelsesarbeid fører til at altfor mange barn ikke får avdekket sine behov for hjelp, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Helsetilsynet peker på at resultatene av tilsynet til forveksling er likt det som kom frem etter landsomfattende tilsyn med samme tema i 2011.

– Andelen barneverntjenester med lovbrudd er imidlertid større nå enn den var for ti år siden, skriver Helsetilsynet.

Funnen viste at mange av barneverntjenestene manglet plan og fremdrift i undersøkelsene av barna. Det var også tilfeldig om barn fikk mulighet for reell medvirkning.

Krav til barnevernets arbeid i undersøkelser
  • Når barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger, skal de undersøke barnets omsorgssituasjon. Undersøkelser skal gjennomføres på en planmessig og systematisk måte. Hvilke aktiviteter som gjøres og hvor raskt dette skal skje, skal være styrt av alvoret for barnet. Formålet er å klargjøre barnets situasjon og eventuelt behov for hjelp.
  • Barneverntjenesten skal ha kontakt med både foreldrene og barnet. I de fleste sakene innhenter barneverntjenesten opplysninger fra barnehagen, skolen og andre offentlige instanser. Barnet har rett til å medvirke i barnevernsaken. Det betyr at barnet skal informeres og gis anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal ikke bestemme hva som skal skje, men synspunktene skal vurderes og vektes mot andre opplysninger som barnevernet får.
  • Barneverntjenesten må gjøre fortløpende vurderinger, både barnevernfaglige og juridiske. Undersøkelsen skal oppsummeres i en rapport; hva barnevernet har gjort, hvilke opplysninger de har fått og hvilke vurderinger de har gjort av disse.
  • Undersøkelsen skal gjennomføres snarest. Det vil si at det skal startes med en gang og gjennomføres senest innen tre måneder, i noen særlige tilfeller innen seks måneder.

Uakseptabel variasjon i tjenesten

Helsetilsynets mener funnene er et symptom på mangelfull styring og ledelse av institusjonen.

– Det fører til at kvaliteten på arbeidet er avhengig av den enkelte ansatte og ikke tjenesten som sådan, skriver Helsetilsynet.

Helsetilsynet mener dette åpner for uakseptabel variasjon innad i den enkelte tjeneste. Den manglende kvaliteten på barneverntjenestens undersøkelsesarbeid fører til at altfor mange barn ikke får avdekket sine behov for hjelp, får hjelp for sent, eller ikke i det hele tatt.

– De ansatte har ulik praksis når det gjelder å bruke tidligere opplysninger om barn og familier i planleggingen av den aktuelle undersøkelsen. Det er også tilfeldig om det vurderes om andre barn i familien skal omfattes av undersøkelsen, skriver Helsetilsynet.

Mange lovbrudd i gjennomføringen av undersøkelsene

Også i gjennomføringen av undersøkelsene ble det avdekket mange lovbrudd og forbedringspunkter.

– Barneverntjenestene foretar ikke en vurdering av hvilke undersøkelsesaktiviteter som er relevante og hensiktsmessige i den enkelte saken. Ofte gjennomføres undersøkelsene etter en standard mal og ikke tilpasset det enkelte barnet.

Ifølge rapporten, viste tilsynene at mange undersøkelser blir liggende lenge, gjerne flere uker, før undersøkelsesarbeidet tok til.

– I flere barneverntjenester skrives rapportene ferdig etter at konklusjonen er formidlet til foreldrene. Det var også eksempler på at opplysninger som har kommet inn etter konklusjonen, ble tatt inne i den endelige rapporten, skriver Helsetilsynet.

Ulik forståelse

Mange barneverntjenester hadde i tillegg mangelfull forvaltningskompetanse og forståelse på sentrale områder som innhenting av opplysninger, samtykke, partsrettigheter – inkludert innsyn i opplysninger, og kontradiksjon.

Et eksempel som går igjen er at tjenestene hadde flere relevante rutiner, men de ansatte hadde ulike meninger om innholdet og hvordan bruke dem.

– Det var videre mangelfull oppfølging fra ledelsen om hvordan rutinene ble oppfattet og om de ble etterlevd. Dermed blir kvaliteten i tjenestene ikke noe som er sikret gjennom ledelse og organisering, men avhenger av enkeltansattes kompetanse, skriver Helsetilsynet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.