Støre varsler koronavurdering i løpet av uka

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier regjeringen allerede i løpet av uka vil vurdere om koronatiltak kan fjernes. (Publisert 14:13)

Helsedirektoratet og Folkehelsemyndighetene skal nå gi råd til regjeringen om veien videre, opplyser statsministeren.

– De har i oppdrag å vurdere dette løpende. Så utover i uka skal vi vurdere om det er rom for å gjøre det tidligere, sier Støre til NTB.

Han minner likevel om at omikronbølgen nå kan være nær toppen.

– Jeg er også opptatt av kontroll når vi har smittetall som er veldig høye.

Løpende vurdering

Da forrige pakke med lettelser kom 1. februar, ble det varslet at regjeringen tar sikte på å oppheve de siste restriksjonene innen 17. februar. Forutsetningen er at utviklingen blir som ventet.

Men i ettertid har Støre flere ganger åpnet for at lettelsene også kan komme tidligere.

– Vi har sagt at vi vurderer det løpende. Så det kan komme noe før 17. februar, sier han.

Tiltak som fortsatt gjelder, er:

• En anbefaling om å holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
• Påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand i butikker, kjøpesentre, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder.
• Danseforbud i utelivet.
• Påbud om at smittede må isolere seg i minst fire døgn.

Langtidsvirkninger

Mandag var statsministeren på Stovner i Oslo, der han deltok på åpningen av et nytt senter for helsefremmende tjenester. Der fikk han også en oppdatering om noen av langtidsvirkningene covid-19 har hatt for innbyggerne i bydelen.

En stor spørreundersøkelse i Stovner viser at mange innbyggere opplever at økonomien er blitt dårligere i løpet av pandemien, både i form av økte utgifter og reduserte inntekter, forteller assisterende bydelsdirektør Andreas M. Behring.

Samtidig opplever mange at den psykiske helsen er svekket. Det gjelder særlig hos de under 30 år.

I tillegg svarer hele 27 prosent av de som har hatt covid-19, at de ikke er helt friske. De vanligste langtidsvirkningene er at man er slapp og sliten, at man er tungpustet, og at man har problemer med smakssansen og luktesansen.

– Det er bekymringsverdig, sier Behring til NTB.

Ifølge ham forsøker bydelsledelsen nå å tenke annerledes og lage nye tilbud for å dekke de nye behovene som innbyggerne på Stovner har som følge av pandemien.

– Vi har veldig høyt trykk på å prøve å tenke på hvordan vi kan forebygge, og hvordan vi kan følge opp de som har disse utfordringene.

Lover å følge opp

Støre berømmer bydelen for å ha gjort mye for å samle kunnskap og sette inn tiltak.

– Så her er det eksempler å ta med videre, sier han til NTB.

– Det som er urovekkende, er at veldig mange melder om at de har utfordringer etter sykdom, både fysisk og psykisk.

Han er klar på at dette er problemer som også regjeringen må følge opp.

– Vi må ha en kommuneøkonomi som gjør at kommunen og bydelen kan svare. Det vil være viktig for å få folk tilbake i jobb. Det er viktig for økonomien, sier Støre.

– Og så skal vi fra regjeringen også følge opp når vi lager statsbudsjett.

Kommunehelsetjenesten: Koronaberedskapen fortsetter ut april (Publisert 13:17)

Kommunene skal opprettholde beredskap for vaksinasjon og testing til utgangen av april. Staten dekker utgiftene.

Kommunene får ros av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) for formidabel innsats så langt.

– Kommunenes innsats har vært avgjørende for at vi har hatt kontroll med smittespredningen og nå har kunnet fjerne svært mange av koronatiltakene. Pandemien er likevel ikke over, og tiden fremover vil bli krevende. Mange vil bli smittet, sier hun, og ber om at dagens beredskap skal opprettholdes frem til mai.

Selv om vaksinasjonstempoet nå er lavere, er det fortsatt viktig med et åpent og tilgjengelig tilbud, ifølge helseministeren. Det er gjort store endringer i Tisk-regimet (testing, isolering, smittesporing, karantene), men det er viktig at kommunene har kapasitet til å håndtere lokale utbrudd, påpeker hun videre.

40 millioner tester skal sendes kommunene i ukene som kommer. Det er derfor behov for frostfri lagerkapasitet og distribusjon til innbyggerne.

Regjeringen vil om kort tid komme med oppdatert informasjon om forventninger til beredskap og testing, men inntil videre bes kommunene planlegge for dagens nivå.

Forskere har funnet over 100 000 nye RNA-virus (Publisert 09:36)

Har du fått nok av virus i det siste, blir du kanskje skremt av at forskere har funnet 100 000 nye RNA-virus. Men det kan faktisk hjelpe oss i neste pandemi.

Covid-19, ebola og influensa. Alle har de til felles at de forårsakes av et virus av RNA-typen, altså virus der arvemassen består av RNA og ikke DNA.

Det har vært antatt at det finnes en mengde slike virus som vi ikke kjenner til, men hvor mange har forskerne vært usikre på. I en ny studie har et internasjonalt forskningsteam ifølge dem påvist 130 000 ukjente RNA-virus.

– Det er et overraskende funn. At de har oppdaget så mange viser bare at vi har kjent til en brøkdel av alle RNA-virus som finnes, sier Tomas Bergström, professor i klinisk mikrobiologi ved universitetet i Göteborg.

Han sammenlikner det med at vi bare kjenner til en liten kvadratcentimeter av en enorm overflate.

Jobbet som politiet

I studien har forskerne analysert data fra 5,7 millioner biologiske prøver, som er tatt og lagret i løpet av de siste 15 årene.

Et nettverk av supercomputere har søkt etter en gensekvens som finnes i alle RNA-virus som kan smitte pattedyr.

Gensekvensen inneholder virusets oppskrift for å kunne produsere enzymet som gjør at viruset kan formere seg.

Forskernes arbeid sammenliknes med det politiet gjør når de har et genetisk materiale som de undersøker enorme databaser for.

– Her er åstedet biologiske prøver, og gjerningsmannen er et gen som bare viruset har. Jeg synes dette er kjempespennende, sier Bergström.

Nidoblet

Dersom det blir bekreftet at det faktisk er snakk om 130 000 nye RNA-virus, betyr det at vi nå kjenner til ni ganger så mange RNA-virus som før.

Vi vet om rundt 600 RNA-virus som kan smitte mennesker.

Det er imidlertid ikke gjort funn av konkrete virus, men spor av dem. Bergström sier det er en teoretisk mulighet for at funnene kan stamme fra annet biologisk materiale, men at den er lav.

– Jeg tror ikke disse enzymene kan finnes fritt i naturen, men at de må være i et virus for å eksistere, sier han.

Beredskap

Den nye kunnskapen er viktig for å kunne lage beredskap for nye pandemier, skriver forskerne i artikkelen som publiseres i tidsskriftet Nature.

Neste gang et virus smitter fra dyr til mennesker og begynner å spre seg, gjør slik kunnskap at vi raskere kan forstå hva slags virus det er og utvikle vaksiner mot det.

– Hvis det nye viruset matcher med noen av de RNA-virusene som er oppdaget nå, blir hele reisen mye lettere. Da kan vi sette i gang med én gang og lage tester og antivirale legemidler, sier Bergström.

– Aner ikke hva som kommer

Da koronaviruset som lammet verden, først smittet til et menneske, gikk den prosessen også fort ettersom vi kjente til andre sars-cov-virus fra før.

Bergström minner imidlertid om hvordan hiv spredte seg rundt om i verden på 1980-tallet som et nytt og helt ukjent virus. Da tok det flere år å granske viruset før man kunne finne frem til tester og legemidler.

– Den neste pandemien kan bli forårsaket av et helt nytt virus. Vi har ingen aning om hva som kan komme. Da er det bra å vite hvordan landskapet ser ut, sier forskeren.

– Fraværet er skyhøyt. Over 40 ansatte har vært smittet, men vi har over 100 ansatte igjen som potensielt kan bli syke, sier leder for Romsås sykehjem i Oslo, Line Orlund, til VG.

Tirsdag lettet norske myndigheter på de fleste nasjonale tiltak.

Den største utfordringen med gjenåpningen har gjentatte ganger blitt sagt å være økt sykefravær i norske kommuner og sykehus.

Helse Sør-Øst: 204 koronapasienter innlagt i Helse Sør-Øst – ni flere enn dagen før (Publisert 13:15)

Mandag var 204 pasienter med korona innlagt i Helse Sør-Øst. 36 koronapasienter på intensiven utgjorde 26,9 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter mandag var ni flere enn dagen før, mens det var like mange som før med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 4,6 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 26,9 prosent av alle pasienter på intensiv.

Blant intensivpasientene med korona får 20 respiratorbehandling, som er tre færre enn dagen før.

Mandag var det totalt 314 pasienter med koronavirus innlagt i norske sykehus. Det var 24 flere enn dagen før.

Helse Sør-Øst er det største av de fire regionale helseforetakene i Norge og sørger for spesialisthelsetjenester til 3 millioner mennesker i Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark, Viken og Agder.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 269 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 7. april 2021. Koronapasientene utgjorde da 6 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

Helse Vest: 52 koronapasienter innlagt i Helse Vest – sju flere enn dagen før (Publisert 13:10)

Mandag var det innlagt 52 pasienter med korona i Helse Vest. Fem koronapasienter på intensiven utgjorde 16,7 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter mandag var sju flere enn dagen før, mens det var én færre med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 3 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 16,7 prosent av alle pasienter på intensiv.

Blant intensivpasientene med korona får tre respiratorbehandling, som er like mange som dagen før.

Mandag var det totalt 314 pasienter med koronavirus innlagt i norske sykehus. Det var 24 flere enn dagen før.

Helse Vest sørger for spesialisthelsetjenester for 1,1 millioner innbyggere på Vestlandet og eier sykehusforetakene Helse Førde, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Stavanger i fylkene Vestland og Rogaland.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 73 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 19. desember 2021. Koronapasientene utgjorde da 4,9 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

Helse Midt-Norge: 38 koronapasienter innlagt i Helse Midt-Norge – tre flere enn dagen før (Publisert 13:05)

Mandag 38 pasienter med korona innlagt i Helse Midt-Norge. To koronapasienter på intensiven utgjorde 6,5 prosent av alle intensivpasientene i helseregionen.

Antallet koronapasienter mandag var tre flere enn dagen før, mens det var én flere med påvist covid-19 på intensivavdelingene.

Koronapasientene i helseregionen utgjør 3,2 prosent av alle innlagte, og på intensiven utgjør de 6,5 prosent av alle pasienter på intensiv.

Blant intensivpasientene med korona får én respiratorbehandling, som er like mange som dagen før.

Mandag var det totalt 314 pasienter med koronavirus innlagt i norske sykehus. Det var 24 flere enn dagen før.

Helse Midt-Norge driver sykehusene i Trøndelag og Møre og Romsdal og eier sykehusforetakene Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal og St. Olavs hospital.

På det meste gjennom pandemien har det vært innlagt totalt 54 pasienter med koronavirus i helseregionen. Det var 7. desember 2021. Koronapasientene utgjorde da 3,9 prosent av alle pasientene i regionens sykehus.

314 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus – 24 flere enn dagen før (Publisert 13:00)

Mandag var 314 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus i Norge. Det er en økning på 24 pasienter fra dagen før.

Koronapasientene utgjør 3,8 prosent av de totalt 8170 innlagte pasientene på sykehus i Norge mandag.

45 av pasientene med covid-19 ligger på intensivavdeling, som er uendret fra dagen før. Koronapasientene på intensivavdelingene utgjør 19,6 prosent av alle landets intensivpasienter.

Av koronapasientene på intensiv får 25 respiratorbehandling. Det er tre færre enn dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt mandag.

Fordelingen av koronapasienter blant de ulike helseregionene er som følger (prosentandel av regionens totale innlagttall i parentes): 204 hos Helse Sør-Øst (4,6), 52 hos Helse Vest (3), 38 hos Helse Midt-Norge (3,2), og 20 hos Helse Nord (2,4).

Av pasientene på intensivavdeling er regionfordelingen som følger (prosentandel av regionens totale intensivinnlagte i parentes): 36 hos Helse Sør-Øst (26,9), fem hos Helse Vest (16,7), to hos Helse Midt-Norge (6,5), og to hos Helse Nord (5,7).

Dagen med flest innlagte koronapasienter hittil i pandemien er 17. desember 2021. Da var 383 covid-pasienter innlagt, noe som utgjorde 4,1 prosent av de totalt 9253 sykehuspasientene den dagen. Forrige topp var i forbindelse med den aller første smittebølgen. 1. april 2020 var 325 koronapasienter innlagt på sykehusene.

Helsedirektoratets tall viser ikke om koronapasienter er innlagt som følge av koronavirus eller om de er innlagt for noe annet, men har fått påvist korona.

Siden februar 2020 har 893 560 personer fått påvist koronasmitte her i landet, viser mandagens foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

VG: Rekordhøyt sykefravær (Publisert 10:37)

Romsås sykehjem har høyt sykefravær. Nå forbereder de seg på at 20, 30 og 40 prosent av de ansatte må være borte fra jobb – samtidig, melder VG.

Romsås sykehjem har 93 beboere som trenger døgnkontinuerlig pleie og tilsyn.

– Fraværet er skyhøyt. Over 40 ansatte har vært smittet, men vi har over 100 ansatte igjen som potensielt kan bli syke, sier leder for Romsås sykehjem i Oslo, Line Orlund, til VG.

Tirsdag lettet norske myndigheter på de fleste nasjonale tiltak.

Den største utfordringen med gjenåpningen har gjentatte ganger blitt sagt å være økt sykefravær i norske kommuner og sykehus.

Smittestopp-app fanger ikke opp smitte raskt nok (Publisert 09:34)

Sporingsappen Smittestopp registrerer ikke smitten raskt nok og har dermed ingen effekt når smittetrykket er så høyt som nå, ifølge immunologer.

– Jeg tenker at det er rimelig sikkert at du kommer til å bli eksponert for smitte i løpet av relativt kort tid, og det er liten grunn til å tro at den appen vil informere deg om når det skjer, sier forsker på immunologi Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo til NRK.

Hun får støtte av professor og immunolog Anne Spurkland. De mener appen for øyeblikket har mistet sin funksjon fordi myndighetenes oppfordring er at folk kun tester seg dersom man har symptomer eller bor sammen en som er smittet. Dermed kan mange uvitende være smittet.

– Med det høye smittepresset vi har i Norge nå, og den korte tiden det tar fra man blir smittet av omikronvarianten til man får symptomer, må vi nok alle være ekstra obs på symptomer de neste ukene enten vi får et varsel fra Smittestopp-appen eller ikke, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Det er foreløpig ikke mulig å registrere selvtester i appen, men Folkehelseinstituttet (FHI) regner med at det skal bli mulig innen noen dager.