fbpx NSF-lederen: – Det handler om hvor mye du får ut i cash Hopp til hovedinnhold

NSF-lederen: – Det handler om hvor mye du får ut i cash

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
LØNNSOPPGJØRET: – Det er nesten som et skuespill. Men de som jobber i praksis vet at det ikke er noe skuespill, det er ekte på liv og død, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– LO er den største barrieren for høyere lønn, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. – Det er som en godteributikk der du ikke kan velge fritt. Nesten alt er tatt.

Lønnsoppgjøret står for døren. Det innebærer håp blant ansatte – og bønner om moderasjon fra arbeidsgivere.

I fjor streiket sykepleierne i alle områder, unntatt i staten, uten at det ga uttelling. Nå er det nye muligheter.

– Hva vil du si til medlemmene som har store forventninger etter noen harde arbeidsår?

– Jeg vil peke på hvor ansvaret ligger, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Ansvaret for at sykepleiere skal kunne gjøre jobben på en ok måte, ligger hos arbeidsgivere og politikere. Det er viktig for hele samfunnet å opprettholde kvaliteten på helsetjenestene. Jeg kjenner nok av sykepleiere som har gått over til varehandelen, sier hun.

Der har lønnsveksten vært høyere enn i helsevesenet, viser det seg. Se mer om Teknisk beregningsutvalgs ferske tall nede i saken.

– LO er den største barrieren for høyere lønn

– Det er enorme motkrefter som vil holde nede lønnen i offentlig sektor. LO er den største barrieren for en høyere lønn for helsepersonell. I tillegg kommer NHO og regjeringen, sier NSF-lederen.

– Vi streiket i fjor, ble stoppet og til og med straffet med en utsatt dato for når lønnstillegget skulle gjelde.

Hun illustrerer:

– Det er som en godteributikk der du ikke kan velge fritt. Nesten alt er tatt. Vi står igjen med en Bugg til to kroner og femti øre, og kan bare velge mellom bringebær eller lakris.

– Ekte på liv og død

– Det er nesten som et skuespill. Men de som jobber i praksis vet at det ikke er noe skuespill, det er ekte på liv og død. Derfor er det frustrerende å se at arbeidsgivere ikke tar ansvaret. Men også Stortinget og lokale politikere må ta det, sier Larsen.

– Statsminister Jonas Gahr Støre har – som forventet – sagt at det er partene som skal forhandle om lønnsoppgjøret?

– Ja, og da tar han ikke ansvar for helsetjenesten.

– Denne gangen er det et hovedoppgjør, som ikke bare handler om penger. Hva blir viktig?

– Kravene våre er ikke klare ennå. Først ser forbundsstyret i NSF på det, så behandles våre krav videre i Unio.

Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Les også: Kraftig medlemsvekst for Unio under pandemien

– Har handlet mest om mer penger

– Men et hovedoppgjør åpner for muligheter, sier hun.

Noen eksempler:

  • Rett til uniform, som klær og sko.
  • Nattevakttillegg som betales fullt ut for hele vakten.
  • Tilrettelegging for seniorer.
  • Rettigheter om amming på jobb.

– Vi har fått gode råd fra tariffkonferanser. Der har medlemmer i alle områder sagt sin mening.

– Og det klare budskap er?

– Stort sett har det handlet om mer penger.

– Nok et år med dårlig lønnsvekst i kommunene

– Hvor vil det viktigste slaget stå i vårens oppgjør?

– Vi vet jo at den største mangelen på sykepleiere er i kommunene. Der har de nok et år fått dårligst lønnsvekst. Tre av fire kommuner sier de mangler livsnødvendig kompetanse, og det er sykepleierne som er vanskeligst å rekruttere, sier NSF-lederen.

– To av tre kommuner sier de har vært problematisk å gjennomføre lovpålagte tjenester i kommunene under pandemien. Senest forrige uke rapportere de dette, ifølge Helsedirektoratet.

– Kommunene kan ikke gjøre som sykehusene

Lill Sverresdatter Larsen viser til, som mange ganger før, at den store utfordringen er å rekruttere og beholde kompetansen på sykehjem og i hjemmetjenestene.

– Det er den som gjør det mulig å leve og bo i kommunene.

– Så god lønnsvekst er viktigst i kommunene?

– Særlig der. Kommunene kan ikke redusere behandling.

– Men det kan sykehusene?

– Ja, de kan slutte å behandle grå stær, hofter og vonde skuldre, pasientene dør ikke av det. I kommunene er det ingen behandling å ta ned.

Prisene som stiger

– Hvordan påvirker høye strømpriser og prisstigning generelt lønnsoppgjøret for sykepleierne?

– Det betyr jo høyere utgifter som for alle andre. Sykepleiere må ha en lønn som gir høyde for prisstigning, i tillegg må de ha mer for å bli værende i yrket.

– Vi har et stramt arbeidsmarked i Norge, det mangler mange folk. Da må arbeidsgiverne gjøre sitt ytterste for sykepleiere ikke slutter. Det ser ikke ut til at arbeidsgiverne har gjort det.

– Det er mange om beinet, som vanlig. Er det den som roper høyest som vinner?

– Det er her livsnødvendigheten kommer inn. Det går ikke å bo og leve uten sykepleiere.

Hva med eksportvarene?

– Arbeidsgiverparten NHO viser som vanlig til konkurranseevnen for industrien og vil ha moderat lønnsøkning så eksportvarene ikke blir for dyre. De har et poeng?

– Det er ingen tegn til inflasjon, ikke noen grunn til å være veldig bekymret for ikke å få solgt ut varene sine. Men det er grunnleggende mangel på helsepersonell, sier Larsen.

Og minner om:

– Det er ikke offentlig sektor som har høynet lønnsnivået over frontfaget, det er finans og varehandelen med 4,75, sier NSF-lederen, som er kritisk til hvordan frontfagsmodellen fungerer.

Den innebærer at rammen i lønnsoppgjørets såkalte frontfag i privat sektor (som forhandler først) er retningsgivende for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Det handler om hvor mye du får ut i cash

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kom i dag, 18. februar, med tall for fjorårets lønnsvekst.

Tallene brukes som grunnlag for inntektsoppgjørene i 2022. Foreløpig har utvalget beregnet samlet årslønnsvekst fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent.

NSF-lederen viser til at offentlig sektor er lønnstaper også i år, mens finanssektoren og varehandelen er vinneren med henholdsvis 4 og 4,75 prosent lønnsvekst.

– Men det handler om mer enn prosenter, det handler om lønnsnivået, altså hvor mye du får utbetalt i cash, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– TBU viser ikke til lønnsnivå

– Lønnsveksten i offentlig sektor er ganske nær industriarbeidernes. Men det er industrifunksjonærene vi sammenlikner oss med, sier Larsen.

– Og de ligger godt over sykepleiernes lønn.

Hun understreker at TBU-tallene ikke gir et bilde av lønnen til ulike grupper.

– TBU viser kun til lønnsutvikling, ikke til lønnsnivå. Så lenge vi ligger såpass mye under nivået til tilsvarende utdanningsgrupper, er det lønnsnivået som må flyttes i vår favør hvis vi skal få bukt med sykepleiermangelen, påpeker NSF-lederen.

Industriarbeiderne ligger på 2,75 prosent lønnsvekst, men industrifunksjonærene ligger på 3,25 prosent.

Gjennomsnittet for all lønnsvekst er 3 prosent.

– Spekter-tallene ser annerledes ut

I Staten er lønnsveksten 2,8. Her drar ansatte i Forsvaret opp gjennomsnittet, mens sykepleierlærere og forskere ligger under snitt.

I kommunene har lønnsøkningen vært 2,7 prosent i 2021. I sykehusene (Spekter-området) har lønnsveksten vært 3,5 prosent.

Spekter landet på 3,5 prosent i fjor.

– Lønnsveksten i Spekter-området ser ut som det er høyere en frontfagets, men når man deler det ned, ser det annerledes ut, sier Larsen.

Hun forklarer:

– Det er fordi resultatet for 2020-oppgjøret ikke ble registret før i 2021. Og tallet inkluderer også legeårsverkene.

Dessuten er de særskilte pandemitilleggene med.

– Men det er jo ikke et varig lønnstillegg. Det viser heller behovet for sykepleiere og at det ikke er mulig å gå fatt i vikarer, sier NSF-lederen.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.