KS-oppgjøret: – Rikslønnsnemnda er uansvarlig

Det gikk som de fleste ventet: Det blir ikke noe ekstra til kommuneansatte sykepleiere som i vår streiket for en større lønnsramme enn ansatte i privat sektor.

Rikslønnsnemnda kom i dag, 21. september, med sin kjennelse i tvistesaken mellom Unio og KS: En lønnsramme på 2,82 prosent, tilsvarende det KS tilbød før streiken. Men i praksis betyr det en ramme på 2,7 prosent. Det er altså det endelige resultatet i årets lønnsoppgjør.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon. KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

– Overrasket over at nemnda er så uansvarlig

– Resultatet ble vel slik også du forventet?

– Ja, det var ikke så overraskende. Men jeg er på en måte overrasket over at Rikslønnsnemnda er så uansvarlig, gitt de sentrale posisjonene medlemmene har, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Se hvem som er medlemmer i nemnda lenger nede i saken.

– Dessuten er vi blitt straffet for å streike ved at virkningspunktet for avtalen er satt til streikens slutt, sier Larsen.

Altså 4. juni, og ikke 1. mai, slik det ellers ville vært.

4. juni ble sykepleierstreiken i kommunesektoren avblåst med tvungen lønnsnemnd. Da hadde sykepleiere og andre yrkesgrupper i Unio kommune streiket i en drøy uke, siden 27. mai.

Les mer: Kommunestreiken avsluttet, tvungen lønnsnemnd

– Problemet er like stort som det vi streiket for

– Den frivillige lønnsnemnden for Spekter-oppgjøret konkluderte annerledes og lot virkningstidspunktet forbli 1.mai?

– Ja, den ga ikke straff for streik på samme måten. Men Spekter la ikke inn et utsatt virkningstidspunkt i sin påstand. Det gjorde KS, sier NSF-lederen.

– Vi ble stoppet i å streike, og så straffet. Rikslønnsnemnda gjorde ingenting for å hindre det. Problemet er akkurat like stort som det vi streiket for, om ikke større, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Mente etterslepet fra 2020 måtte tas igjen

Unio har argumentert med at lønnsveksten i kommunesektoren ble betydelig lavere enn i privat sektor i 2020, og at dette etterslepet måtte tas igjen i årets mellomoppgjør. Unio krevde en klar reallønnsvekst.

Les også: Brudd i kommuneoppgjøret: – KS har ikke møtt oss på noen av kravene

Det var 16. september Rikslønnsnemnda behandlet saken. Unios forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby, førte saken for Unio kommune. Etter at møtet i nemnda var over, sa han:

– Det var ingen overraskelser fra arbeidsgivers side, og heller ikke fra oss. Vi står like langt fra hverandre som før.

– Et skuespill, systemet har ikke legitimitet

– Det er et skuespill, egentlig, sier NSFs leder.

– Vi streiket for å beholde livsnødvendig kompetanse. Streiken ble stoppet etter åtte dager.

Lill Sverresdatter Larsen viser til en debatt i Arendalsuka arrangert av NSF. De to helsepolitiske talspersonene Ingvild Kjerkol og Sveinung Stensland, fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Høyre, svarte nei på spørsmålet om sykepleierne har reell streikerett, ifølge Larsen.

– Det er i tråd med det vi mener. Rikslønnsnemnda er en slags ankeinstans, men gjør som KS påstår til punkt og prikke. Hele systemet oppleves som rigga, sier NSF-lederen.

– Kjennelsen viser at systemet ikke har legitimitet. Det er særdeles alvorlig for trepartssamarbeidet knyttet til frontfagsmodellen, sier hun.

(Saken fortsetter under faktaboksen.)

Nemndslederen: – Vi har mange ulike grupper å tenke på

– Er Rikslønnsnemnda uansvarlig, slik NSF-lederen tar til orde for?

– Nei, nemnda er ikke uansvarlig. Vi har et overordnet samfunnsansvar å ta hensyn til når vi skal ta en avgjørelse, sier Taraldsrud.

– Hva er samfunnsansvaret i denne sammenhengen?

– Vi har mange ulike grupper å tenke på, og må ta viktige hensyn til Norges samlede økonomiske utvikling, sier nemndslederen.

– Mange sykepleiere opplever at de ikke har reell streikerett?

– Det er ikke opp til meg å uttale meg om, sier hun.

– Det som skjer i Danmark, kan også skje her

NSF-lederen viser til hva som rører seg utenfor landets grenser:

– Vi trenger ikke gjøre mer enn å se til Danmark, sier hun.

– Der pågår aksjoner som kalles overenskomststridige. Akkurat på samme måte som det ulmer blant de danske sykepleierne, ulmer det i Norge.

Les også:Danske sykepleiere risikerer bøter etter protestaksjoner

– Du mener vi vil se tilsvarende aksjoner her?

– Det vil Ikke overraske meg om vi vil se sånne aksjoner i Norge. Men som organisasjon kan vi ikke anbefale det. Det ville ikke vært lov. Men det som skjer i Danmark, kan også skje i Norge.

– Ta sykepleiermangelen med i regjeringsforhandlingene

– Vi vil anbefale den kommende regjering at de tar sykepleiermangelen inn som tema i forhandlingene. Og at det er behov for å sette ned en lønnskommisjon, nettopp for å sikre livsnødvendig kompetanse. Dette vil styrke legitimiteten for det viktige trepartssamarbeidet.

Trepartssamarbeid foregår mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere (partene) og staten.

Les også:– Mer heltid løser ikke sykepleiermangelen, så sett ned en lønnskommisjon!

Avtalen gjelder fra 4. juni

Om virkningstidspunktet står dette i kjennelsen fra Rikslønnsnemnda:

«Det er en fast og langvarig praksis i Rikslønnsnemnda for at virkningstidspunktet for nemndas avgjørelser settes til arbeidets gjenopptakelse. ( ... ) Rikslønnsnemndas flertall, medlemmene Taraldsrud, Barth, Borvik og Mygland, finner ikke grunnlag for å fravike tidligere praksis.»

Og videre:

«Virkningstidspunktet settes til 4. juni 2021. Dette gjelder alle sentrale lønnsendringer og for lokale lønnsforhandlinger mellom kommunene og arbeidstakerorganisasjonene i Unio etter HTA kapittel 3.4 og 5. For lokale forhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og 5 med andre fastsatte virkningstidspunkt enn 1. mai 2021, forskyves disse med 1 måned og 4 dager.»

–Hvor mye taper arbeidstakerne på at virkningstidspunktet er utsatt med en måned?

– De som ikke har streiket, har fått 2, 82 prosent, men på grunn av nemndas avgjørelse, vil de som har vært i streik kun få 2,7 prosent. Hva dette betyr i kroner og øre for den enkelte, må vi regne mer på, sier NSFs nestleder Silje Naustvik, som har representert Unio kommune i Rikslønnsnemnda.

Oslo kommune er neste nemnd er

Også i sykehusene streiket sykepleienere og andre yrkesgrupper i Unio. Da streiken ble avblåst, valgte partene å la tvisten gå videre til frivillig lønnsnemnd. Men heller ikke denne vrien ga noe gevinst. Men virkningstidspunktet for avtalen ble ikke utsatt, og er derfor 1. mai.

Les om resultatet:Null å hente i frivillig lønnsnemnd: – Irriterende, ikke overraskende

KS og Oslo kommune kom i vår til enighet med de andre tre hovedsammenslutningene, LO, YS og Akademikerne. Men altså ikke med Unio.

Avtalen Unio ikke ville gå med på, var et lønnstillegg på 2,8 prosent, som er 0,1 prosentpoeng over avtalen i frontfaget.

Også Unio-streiken i Oslo kommune ble avblåst med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda skal behandle tvisten 27. september.