fbpx Lønnsoverhenget er på to prosent i sykehusene Hopp til hovedinnhold

Lønnsoverhenget er på to prosent i sykehusene

Geir Axelsen, leder av TBU

Unio mener Teknisk beregningsutvalgs rapport bekrefter at det offentlige må få en større lønnsramme enn andre sektorer.

I dag, fredag klokka 10.00, la Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) frem sin foreløpige rapport. Rapporten danner grunnlaget for lønnsoppgjøret i år som er et hovedoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alt innhold i tariffavtalen, ikke bare lønn.

Maner til moderasjon

Arbeidsgiversiden og en rekke politikere har de siste dagene gått ut i pressen og bedt alle om å senke forventningene til årets oppgjør. Tross økning i matpriser, høye strømpriser og koronapandemi, manes det til moderasjon for at et lønnshopp ikke skal gi bedriftseiere store problemer.

Unio, som forhandler for store deler av offentlig sektor inkludert sykepleierne, har krevd en større lønnsramme enn det frontfaget får. Det har blant annet Fellesforbundet kommentert at er helt uaktuelt.

Hvordan ser det ut?

Geir Axelsen er leder for TBU og det var han som la frem innholdet i rapporten på pressekonferansen. Han sa at det er stor usikkerhet rundt norsk økonomi.

– På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til risikoen for nye varianter av koronaviruset, tilgangen på arbeidskraft og produktinnsats, og utviklingen i internasjonal økonomi, sa Axelsen.

Ifølge TBU er årslønnsveksten samlet sett foreløpig beregnet til 3,4 prosent fra 2020 til 2021.

Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. 

– Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 også vil prege 2022, sa Axelsen.

Utvalget vil legge frem et nytt anslag for prisveksten 10. mars. (Se ordforklaringer lenger nede i saken.)

Lønnsoverheng og lønnsøkning

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området.

– For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 2 prosent, sa han.

I helseforetakene har TBU beregnet lønnsoverhenget til to prosent.

Det betyr at lønnsnivået for sykehusene i desember 2021, lå to prosent over lønnsgjennomsnittet for hele 2021. Overhenget trekkes fra rammen når man skal forhandle, så jo større overhenget er, jo mindre får man å forhandle om.

Eksempel: 

Hvis partene blir enige om en økonomisk ramme på 3,5 prosent, og det er et overheng på én prosent og en lønnsglidning på 1,5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,5 %
÷ overheng 1,0 % og glidning 1,5 % = 2,5 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,0 %

TBU har også beregnet hvor mye den reelle lønnsveksten har vært for arbeidstakere med gjennomsnittlig årslønn. De foreløpige tallene viser at enkelte næringer har hatt en negativ utvikling på -0,6 prosent, mens andre forhandlingsområder har hatt en vekt på 1,2 prosent.

– Lønnstakere med en gjennomsnittlig årslønn og en lønnsvekst på 3,5 prosent, har fått en vekst i reallønn etter skatt på 0,1 prosent, sa Axelsen.

Heltid og deltid

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021.

Ifølge TBU utgjør gjennomsnittslønnen for kvinner nå 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november.

For heltids- og deltidsansatte samlet, var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent fra 2020 til 2021.

Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2016 til 2021 var 3,3 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

I samme periode økte lønningene i industrien med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for administrerende direktører. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg, lønnen med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Unio: Bekrefter behovet for høyere ramme i offentlig sektor

Unio-leder Ragnhild Lied sier i en pressemelding at TBUs rapport bekrefter at det offentlige må få en høyere ramme enn andre sektorer å forhandle om.

– For andre år på rad kommer offentlig sektor dårlig ut. Særlig gjelder dette stat og kommune. Lønnsveksten i privat sektor ble også i fjor langt høyere enn i offentlig sektor, sier hun.

Lied mener dette gjør det helt nødvendig med høyere ramme for å ta igjen tapt lønnsvekst i pandemi-årene.

– For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, sier Unio-lederen.

– Utviklingen må snus

Uniolederen mener arbeidsgiversiden må ta ansvar for å snu utviklingen. Ifølge Lied er det bare offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske ramma som ble bestemt av frontfagskameratene, LO og NHO. Det har medført milliarder i lønnsforskjell mellom privat og offentlig sektor, påstår Lied.

Uniolederen viser til Holden III utvalget som utredet frontfagsmodellen i 2013.

– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Ragnhild Lied.

Fakta
Ord og uttrykk

Under lønnsoppgjør er det mange ord og uttrykk som brukes, men som kan være vanskelige for dem av oss som ikke selv driver med lønnsforhandlinger. Her er noen av de vanligste ordene som vil dukke opp både i forkant og under årets forhandlinger. 

Generelt tillegg: Lønnstillegg som er avtalt sentralt. Dette gis til alle arbeidstakere som er omfattet av sentral lønnsfastsettelse. Dette kan enten gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.

Hovedtariffavtalen HTA: Dette er forkortelsen for Hovedtariffavtalen. Avtalen gjelder for to år og er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedoppgjør: Hvert annet år er hele hovedtariffavtalen under forhandling. Både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i HTA kan reforhandles under et hovedoppgjør.

Interessetvist: Uenighet om hva som skal være innholdet i en tariffavtale.

Konsumprisindeksen (KPI): Denne lages med utgangspunkt i forbrukerundersøkelser. Varer og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. KPI gir en målestokk på prisutviklingen ved å sammenlikne indekstallet fra måned til måned.

Lønnsglidning: Da snakker de om den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skifte av stilling.

Lønnsnemnd og voldgift: Disse begrepene innebærer en nemndbehandling som er bindende for partene dersom de ikke blir enige og det blir konflikt. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for dette formålet. Rikslønnsnemnda har fem medlemmer. Tre er oppnevnt av regjeringen og to oppnevnes av hver av partene i tvisten. Det er to former for lønnsnemndbehandling:

  • Frivillig lønnsnemnd, hvor tariffpartene er enige om å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
  • Tvungen lønnsnemnd, hvor Stortinget i hvert enkelt tilfelle må beslutte ved lov at vedkommende tvist skal løses av Rikslønnsnemnda.

Mekling: Ved tariffoppgjør må partene til mekling dersom forhandlingene ikke fører frem. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Staten har oppnevnt både en riksmekler og kretsmeklere. Arbeidstvistloven regulerer ulike forhold ved mekling, som for eksempel frister og taushetsplikt.

Overheng: Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper. 

Plassoppsigelse: Begrepet er definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 7: «Arbeidernes oppsigelser av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivers oppsigelse av arbeidere i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning». Etter loven må plassoppsigelse varsles minst 14 dager før en streik iverksettes.

Plassfratredelse: En plassoppsigelses endelige omfang er en navneliste over de arbeidstakerne som skal tas ut i streik. Etter bestemmelser i Hovedavtalen skal plassfratredelse gis med fire dagers varsel. Det gjelder også hvis konflikten trappes opp eller utvides.

Pott: Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.2.1) om lønnstillegg.

Reallønn: Nettolønn korrigert for prisutvikling.

Ramme for årslønnsvekst: Teoretisk årslønnsvekst beregnet under lønnsoppgjøret som gjelder for tariffområdet. Rammen inkluderer tarifftillegg (blant annet generelle tillegg), overheng og antatt lønnsglidning, samt eventuelt andre sentrale lønnsmessige tiltak.

Årslønnsvekst: Da snakker de om endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenlikne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU): Dette er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge frem det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Kilde: KS

Fakta
Disse sitter i Teknisk beregningsutvalg

Geir Axelsen er leder av TBU, til daglig direktør i Statistisk sentralbyrå .

Fagforbund

  • Akademikerne: Grethe Lunde/Anette Bjørlin Basma
  • Unio: Erik Orskaug/Rolf Stangeland,
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund: Merete Onshus/Ørnulf Kastet
  • Landsorganisasjonen i Norge: Ellen Horneland/Roger Bjørnstad/Pål Skarsbak

Arbeidsgiverorganisasjoner

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO): Torill Lødemel/Øystein Dørum/Anita Heggedal
  • Hovedorganisasjonen Virke: Lars Eivind Haartveit/Christopher Tønnessen
  • Kommunenes interesseorganisasjon (KS): Torbjørn Eika/Gunnar Owren
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter: Stein Gjerding/Ranjit Kaur

Staten

  • Kommunal- og moderniseringsdept.: Ragnar Ihle Bøhn
  • Arbeids- og sosialdepartementet: Sigrid Russwurm
  • Finansdepartementet: Frank Emil Jøssund
  • Statistisk sentralbyrå: Ann Lisbet Brathaug

Kilde: TBU

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse