Lønnsoverhenget er på to prosent i sykehusene

I dag, fredag klokka 10.00, la Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) frem sin foreløpige rapport. Rapporten danner grunnlaget for lønnsoppgjøret i år som er et hovedoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alt innhold i tariffavtalen, ikke bare lønn.

Maner til moderasjon

Arbeidsgiversiden og en rekke politikere har de siste dagene gått ut i pressen og bedt alle om å senke forventningene til årets oppgjør. Tross økning i matpriser, høye strømpriser og koronapandemi, manes det til moderasjon for at et lønnshopp ikke skal gi bedriftseiere store problemer.

Unio, som forhandler for store deler av offentlig sektor inkludert sykepleierne, har krevd en større lønnsramme enn det frontfaget får. Det har blant annet Fellesforbundet kommentert at er helt uaktuelt.

Hvordan ser det ut?

Geir Axelsen er leder for TBU og det var han som la frem innholdet i rapporten på pressekonferansen. Han sa at det er stor usikkerhet rundt norsk økonomi.

– På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til risikoen for nye varianter av koronaviruset, tilgangen på arbeidskraft og produktinnsats, og utviklingen i internasjonal økonomi, sa Axelsen.

Ifølge TBU er årslønnsveksten samlet sett foreløpig beregnet til 3,4 prosent fra 2020 til 2021.

Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. 

– Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 også vil prege 2022, sa Axelsen.

Utvalget vil legge frem et nytt anslag for prisveksten 10. mars. (Se ordforklaringer lenger nede i saken.)

Lønnsoverheng og lønnsøkning

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området.

– For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 2 prosent, sa han.

I helseforetakene har TBU beregnet lønnsoverhenget til to prosent.

Det betyr at lønnsnivået for sykehusene i desember 2021, lå to prosent over lønnsgjennomsnittet for hele 2021. Overhenget trekkes fra rammen når man skal forhandle, så jo større overhenget er, jo mindre får man å forhandle om.

Eksempel: 

Hvis partene blir enige om en økonomisk ramme på 3,5 prosent, og det er et overheng på én prosent og en lønnsglidning på 1,5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,5 %
÷ overheng 1,0 % og glidning 1,5 % = 2,5 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,0 %

TBU har også beregnet hvor mye den reelle lønnsveksten har vært for arbeidstakere med gjennomsnittlig årslønn. De foreløpige tallene viser at enkelte næringer har hatt en negativ utvikling på -0,6 prosent, mens andre forhandlingsområder har hatt en vekt på 1,2 prosent.

– Lønnstakere med en gjennomsnittlig årslønn og en lønnsvekst på 3,5 prosent, har fått en vekst i reallønn etter skatt på 0,1 prosent, sa Axelsen.

Heltid og deltid

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021.

Ifølge TBU utgjør gjennomsnittslønnen for kvinner nå 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november.

For heltids- og deltidsansatte samlet, var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent fra 2020 til 2021.

Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2016 til 2021 var 3,3 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

I samme periode økte lønningene i industrien med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for administrerende direktører. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg, lønnen med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Unio: Bekrefter behovet for høyere ramme i offentlig sektor

Unio-leder Ragnhild Lied sier i en pressemelding at TBUs rapport bekrefter at det offentlige må få en høyere ramme enn andre sektorer å forhandle om.

– For andre år på rad kommer offentlig sektor dårlig ut. Særlig gjelder dette stat og kommune. Lønnsveksten i privat sektor ble også i fjor langt høyere enn i offentlig sektor, sier hun.

Lied mener dette gjør det helt nødvendig med høyere ramme for å ta igjen tapt lønnsvekst i pandemi-årene.

– For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, sier Unio-lederen.

– Utviklingen må snus

Uniolederen mener arbeidsgiversiden må ta ansvar for å snu utviklingen. Ifølge Lied er det bare offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske ramma som ble bestemt av frontfagskameratene, LO og NHO. Det har medført milliarder i lønnsforskjell mellom privat og offentlig sektor, påstår Lied.

Uniolederen viser til Holden III utvalget som utredet frontfagsmodellen i 2013.

– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Ragnhild Lied.