Har hindret lønnskrangler i femti år

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, kom sammen for første gang i 1967. Man så behovet for en felles forståelse av tallene som ble lagt til grunn av partene i tariffavtaleforhandlingene. Med andre ord: Hvor mye penger er det å forhandle om? Slik skulle arbeidstakere og arbeidsgivere slippe å krangle om dette når lønnsforhandlingene kom i gang.

TBUs oppgave er altså å diskutere seg frem til bakgrunnstallene i forkant av årets tariffoppgjør. Da ser utvalget på lønns- og prisutviklingen og utviklingene i konkurranseevnen. Det blir også laget prognoser for inneværende år. Alt dette er oppsummert i en rapport som kommer i februar. Den inneholder også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi. 

Utvalget sitter hos Arbeids- og sosialdepartementet, og består av representanter fra alle hovedorganisasjonene og et sekretariat. I tillegg har Statistisk sentralbyrå en viktig rolle i utvalget. Lederen har alltid vært hentet derfra, og bidrar med statistikken og modellberegningene. 

Februarrapporten kommer i forkant av lønnsoppgjøret til LO og NHO, etappe én i lønnsoppgjøret. Innenfor disse organisasjonene finner man også de såkalte frontfagene.

Frontfagene

Frontfagsmodellen baserer seg på at det er visse fag og næringer som skal forhandle først. Frontfagene har hovedtyngde innenfor konkurranseutsatt industri. Grunnen til at disse fagene skal forhandle først er at lønnsveksten i resten av økonomien må tilpasses hva den konkurranseutsatte industrien kan leve med over tid. Derfor skal lønnsveksten hos frontfagene fungere som en norm for alle andre

Februarrapporten har derfor mest å si for oppgjøret i privat sektor. Noe av lønnsstatistikken som legges frem her, er av foreløpig karakter, og derfor samles TBU igjen etter dette og lager en oppdatert rapport før oppgjøret i offentlig sektor skal i gang. Denne danner altså grunnlaget for de fleste sykepleiernes lønnsoppgjør.

Den tredje og siste rapporten fra TBU blir publisert etter sommeren. Da oppsummerer utvalget lønnsstatistikken etter årets lønnsoppgjør.

Nøytralt tallgrunnlag

En som vet det meste som går an å vite om TBU, er historiker og stipendiat ved Universitetet i Oslo, Eivind Thomassen. Sammen med Lars Fredrik Øksendal har han skrevet en bok om betydningen av TBU gjennom årene. Hvorfor TBU er viktig synes han ikke det er lett å svare enkelt på.

– Mange vil hevde at det er viktig. Man fjerner et mulig konflikttema i lønnsoppgjøret ved å ha et nøytralt tallgrunnlag å ta utgangspunkt i, men det er naturligvis umulig å vite hvor mange konflikter utvalget har unngått på denne måten, sier han.

Han påpeker at vi har begrenset innblikk i selve lønnsforhandlingene, og at det derfor er vanskelig å si noe allment om hvordan tallene blir brukt fra år til år. Det er også slik at selv om TBU legger frem en så objektiv og nøytral rapport som mulig, vil hver enkelt part kunne bruke tallene som kommer frem i rapportene forskjellig.

Thomassen mener at den største betydningen TBU har hatt, ligger i den felles forståelsen av den økonomiske situasjonen som utvalget skaper på tvers av organisasjonene.

– Denne forståelsen har bidratt til å prege stemningen under flere av oppgjørene, hevder han.

Hvordan brukes det?

En som aktivt forholder seg til rapportene TBU utgir, er seniorrådgiver i Norsk Sykepleierforbund, Hedda Kirstine Mellingen. Å si at hun bruker alle tabellene ville vært løgn, men hun er spesielt opptatt av noen av dem.

– Vi bruker TBUs rapporter både i forbindelse med lønnsoppgjøret og som dokumentasjon på status blant annet når det gjelder likelønn, sier hun.

– I forbindelse med oppgjøret ser vi på hva lønnsveksten ble i fjor: Ble den det de sa i frontfaget, har offentlig sektor holdt følge – og hvordan ser dette ut over tid? Sakker noen av områdene våre akterut, vil det være viktig ved neste forhandling. Vi ser selvsagt også på hva TBU anslår at årets lønnsvekst vil bli, og hvor stor de regner med at prisveksten vil være.

Det er hovedsakelig tre tabeller det er viktig for Mellingen å se på:

– Den ene er årslønnsveksten for de ulike forhandlingsområdene. Den andre tabellen viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Også her vil vi følge med for å kunne delta i diskusjoner om likelønn. Den tredje tabellen viser gjennomsnittslønn etter næring og utdanningslengde. Denne sier noe om hvordan kompetanse verdsettes i forskjellige næringer, sier Hedda Kirstine Mellingen.

Viktig faktagrunnlag

–  Har TBU noe for seg?

– Ja, det er viktig å ha et faktagrunnlag på overordnet nivå, slik at vi har en felles forståelse av virkeligheten før forhandlingene. TBU er ikke tilstrekkelig når vi kommer til forhandlingene, men da har vi egne beregningsutvalg som ser nærmere på de ulike stillingene og så videre. Det er vi avhengige av, ellers hadde det blitt krangling om tall, sier hun.