fbpx Helsesykepleiere i Tromsø nektes lønn som spesialsykepleier Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere i Tromsø nektes lønn som spesialsykepleier

Bildet viser Anette Karlsen Eines
UFORSTÅELIG: – Vi synes det er helt uforståelig at vi ligger i en egen lønnskode, vi har like lang videreutdanning som de fleste andre spesialsykepleiere, sier Anette Karlsen Eines. Hun er plasstillitsvalgt for helsesykepleierne i Tromsø og håper lønna deres kan løftes i særskilte forhandlinger som NSF står midt oppe i nå. (Foto: privat)

I Tromsø får helsesykepleierne 15 000–23 000 kroner mindre i året enn andre spesialsykepleiere. Nå vurderer minst ti av dem å slutte. – Da vil 20 skoler kunne stå uten skolehelsetjeneste, advarer tillitsvalgt.

Etter de lokale forhandlingene i fjor, ble det klart at Tromsø kommune ikke ser på helsesykepleiere som spesialsykepleiere. Helsesykepleiere ligger i en egen lønnskode som får mellom 15 000 og 23 000 kroner mindre i året enn andre spesialsykepleiere i kommunen, avhengig av ansiennitet.

Kommunens begrunnelse

Avdelingsdirektør for oppvekst, utdanning og kultur, Kari Henriksen, er på reise når Sykepleien spør om hvorfor ikke helsesykepleiere kan avlønnes som spesialsykepleiere. Hun ber oss kontakte Anne Lium Berger, seksjonsleder for barn og familie. Berger svarer på e-post.

I Tromsø kommune var ikke helsesykepleierne definert som kritisk personell fra fagavdelingen. Spesialsykepleierne i avdeling helse og omsorg var definert som vanskelig å rekruttere og beholde i sammenlikning mot Spekter, skriver Berger. Hun legger til at helsesykepleiere og spesialsykepleiere tilhører begge lønnsramme D og avlønnes likt.

– Det stemmer at vi ligger i samme lønnsramme, men vi avlønnes ikke likt, det er jo derfor vi protesterer, påpeker Anette Karlsen Eines, plasstillitsvalgt for helsesykepleierne i Tromsø.

– Beklager hvis det ble uklart. Det ble gitt ulik uttelling i lokale forhandlinger mellom stillingskode 7523 spesialsykepleier og stillingskode 6185 helsesykepleier. Begge stillingskodene ligger i samme lønnsramme og gir lik avlønning ved tilsetting, forklarer Berger.

Ved tilsetting, ja, men det er jo ikke det vi diskuterer her. Det er jo etter de lokale lønnsforhandlingene lønnsforskjellene har oppstått, innvender Eines.

De lokale lønnsforhandlingene vi omtaler her gjelder for ansatte per 1. oktober 2021, ikke for dem som ansettes senere. 

Bildet viser Anne Karin Swang
SPESIELT TYDELIG: – Vi har aldri hørt det så tydelig som i Tromsø at vi ikke er spesialsykepleiere, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF. Hun beskriver helsesykepleieres høyst varierende lønnsforhold nederst i artikkelen. (Foto: privat)

Særskilte forhandlinger

Det jobber 65 helsesykepleiere i Tromsø kommune i dag, i både heltids- og deltidsstillinger. Noen av dem skrev et innlegg i Nordnorsk debatt i november i fjor, etter å ha blitt grundig skuffet over de lokale forhandlingene.

Der proklamerte de at stabil arbeidskraft og faglig kompetanse straffer seg i Tromsø kommune.

– Vi synes det er helt uforståelig at vi ligger i en egen lønnskode, vi har like lang videreutdanning som de fleste andre spesialsykepleiere, sier Eines.

På bakgrunn av denne forskjellsbehandlingen var hun og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) nylig i særskilte forhandlinger med arbeidsgiver der de la frem argumenter for at kommunen bør avlønne helsesykepleierne som de andre spesialsykepleierne i kommunen.

Lokale og særskilte forhandlinger

Lokale forhandlinger er de årlige forhandlingene der alle medlemmer forhandles på. Noen år gir de sentrale parter de lokale tillitsvalgte penger å forhandle om, andre ganger bruker de alt i sentrale forhandlinger. I fjor ble noe lagt inn til lokale forhandlinger i Tromsø, og der ble spesialsykepleierne prioritert.

I særskilte forhandlinger legger NSF inn krav utenom de årlige forhandlingene for eksempel for å beholde og rekruttere, eller fordi gruppen eller personen har ervervet seg kompetanse eller fått betydelig endring av ansvars- og arbeidsoppgaver. I år argumenterer altså NSF i Tromsø for å beholde arbeidskraft som har vært der for kommunen i mange år.

Lang ansiennitet, mye kompetanse

– Jeg la frem for arbeidsgiver at vi har mange med 20–25 års ansiennitet, og de har mange sertifiseringer og kurs, blant annet i foreldreveiledning og i å oppdage tidlige tegn på uhelse hos spedbarn, sier Eines og legger til:

– Flere har også andre videreutdanninger i tillegg til helsesykepleier. Jeg regnet sammen minst 25 andre videreutdanninger, deriblant jordmor og barnesykepleier som de heller ikke får uttelling for, selv om de bruker kunnskapen sin i jobben.

Minst ti vurderer å slutte

– Kommunen hevder de ikke har problemer med å rekruttere helsesykepleiere, men da kunne vi fortelle at flere vurderer å slutte, sier hovedtillitsvalgte Daniel Brox.

Han vet om ti stykker og gjetter at det er flere de ikke kjenner til.

– Spesialsykepleiere på UNN med over ti års ansiennitet ligger på 570 000 i året. Mange av helsesykepleierne ligger langt under det. Det er bare et kvarter å kjøre til sykehuset, og helsesykepleierne er ettertraktet, spesielt på barneavdelingene, argumenterer Brox. 

– Hvis vi ser for oss et scenario der ti helsesykepleiere slutter, vil 20 skoler kunne stå uten skolehelsetjeneste, sier Eines.

– Hva kan kommunen gjøre for å unngå at helsesykepleierne slutter?

– Krav som handler om å rekruttere og beholde behandles etter reglene i hovedtariffavtalens kapittel 4 punkt 4.2.3, skriver Anne Lium Berger.

– Rekker ikke alle oppgavene

– Helsesykepleierne i Tromsø rekker ikke over alle oppgavene vi skal gjøre, og skriver årlig avvik på at vi ikke får gjort det vi skal, sier Eines og gir et eksempel:

Normtallet fra Helsedirektoratet kom i 2010 og sier at en full helsesykepleierstilling skal dekke 550 ungdomsskoleelever. Men i 2017/2018 kom nye retningslinjer som sier at helsesykepleierne skal ha, blant mange andre arbeidsoppgaver, individuelle samtaler i åttende trinn der de også skal veie og måle alle elevene. Samtalene skal handle om helsefremming og mestring, psykisk, fysisk og sosial helse.

– Ofte rekker vi bare å ta en til to av seks klasser. Og jeg synes det er direkte uetisk at så mange elever ikke får det tilbudet de skal ha. Hvert skoleår sender vi ut informasjon om alt vi tilbyr i skolehelsetjenesten, men så ender mange av skoleårene med at elevene ikke har fått tilbud om individuelle samtaler, seksualitetsundervisning og annet fast program fordi vi ikke har kapasitet nok til å gjøre det vi skal.

Eines legger til at de også har problemer når det er sykdom i helsestasjonstjenesten. Da blir de i skolehelsetjenesten innkalt for å steppe inn som vikarer, og skolehelsetjenesten blir nedprioritert.

bildet viser Daniel Brox
MASTERUTTELLING: Hovedtillitsvalgt Daniel Brox er glad for at det foreløpige resultatet fra særskilte forhandlinger tyder på at relevant master skal ha et tillegg på 20 000 kroner, ikke 5000 som helsesykepleiere med master har fått hittil. (Foto: privat)

Fikk uttelling for master

En annen særegenhet med avlønningen av helsesykepleierne i Tromsø har vært at helsesykepleiere med master bare får 5000 kroner ekstra i året, mens den tariffestede avtalen med kommunen er 20 000 kroner for dem som bruker masteren sin i jobben.

– Enhetsleder ved forebyggende enhet har faktisk sagt at relevant master skal lønne seg, og dermed også sagt at alle med relevant master i forebyggende enhet skal få et mastertillegg. Men så har man kanskje ikke lest den lokale lønnstariffen om hvor mye man skal gi, sier Brox.

Etter første runde med særskilte forhandlinger kom det frem at arbeidsgiver er enig i at alle med relevant master skal ha et tillegg på 20 000 kroner, og arbeidsgiver skal undersøke hva som har skjedd på forebyggende enhet som gjorde at helsesykepleiere bare fikk 5000.

Eines sier det gjelder minst ti stykker som vil få hevet mastertillegget sitt etter at de særskilte forhandlingene er over.

Ny forhandlingsrunde i vente

Det første forhandlingsmøtet denne uken endte med avtale om at partene skal møtes på et senere tidspunkt.

– Vi ga et annet virkelighetsbilde enn det forhandlingslederen hadde fått fra toppledelsen, sier Eines.

– Har dere større forhåpninger om å nå frem denne gangen?

– Tja, vi ble jo veldig skuffa etter forrige runde før jul. Samtidig vet jeg hvordan kommuneøkonomien er. Men det er egentlig en lav pris for kommunen å betale for denne enorme kompetansen. Når vi sammenlikner oss med helsesykepleiere både i nord og sør, ser vi at vi ligger lønnsmessig under, sier Eines.

– Store forskjeller på avlønning av helsesykepleiere

Sykepleien spør leder av Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, om helsesykepleiere avlønnes som spesialsykepleiere i resten av landet.

– Hvordan dette er i andre kommuner, finnes det 356 svar på. Det er store forskjeller på avlønning av helsesykepleiere i landet, men vi har aldri hørt det så tydelig som i Tromsø at vi ikke er spesialsykepleiere, sier hun og legger til:

– Fakta er uansett at om du velger å ta spesialutdanning som helsesykepleier og begynner å jobbe i kommunen, så tjener du dårligere enn som sykepleier uten spesialutdanning på sykehus eller sykehjem.

– Fordi helsesykepleiere ikke jobber turnus?

– Det er svært vanskelig å få lønn for kveldsarbeid som helsesykepleier, selv om det etter hvert er blitt mer vanlig med kveldsarbeid. Her er det også så mange forskjellige ordninger. Vi opplever også at de tillitsvalgte i kommunene ikke har så stor forståelse for disse utfordringene, men det kan være flere årsaker til det.

– Jobber mer kveld nå

– Det virker fremdeles som om kommunene ikke klarer å ta innover seg at vi jobber mer på kveld nå enn tidligere. Vår tjeneste er ikke lenger bare en dagtidsjobb, og det begynner å bli lenge siden den var det. Det er ofte et ønske fra arbeidsgiver at vi da skal starte dagen senere. Men det gjør det vanskeligere å drive tverrfaglig samarbeid, og til faktisk å være til stede på skolen du jobber på mens elevene er der, sier Swang.

– Har du eksempler på hvordan tilleggene varierer?

– Noen steder får du overtid og kveldstillegg, andre steder en eller ingen av delene, men blir bedt om å kutte i andre enden av dagen. Noen steder får du en time ekstra fordi du jobber delt vakt, altså full arbeidsdag og så hjem en tur og så for eksempel ut på et lovpålagt foreldremøte for å holde innlegg, eller holde en fødselsforberedende gruppe, eller et foreldreveiledningskurs, eller være på helsestasjon for ungdom. Noen steder synes arbeidsgiver de er veldig snille om de gir time for time avspasering.

– Mange av disse oppgavene er ved ujevne mellomrom, altså ikke i en fast «turnus». Det blir da opp til hver enkelt arbeidstaker å forhandle seg frem til en avtale, sier Swang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.