fbpx Helse Vest opphever suspensjonen av vikarbyrå Hopp til hovedinnhold

Helse Vest opphever suspensjonen av vikarbyrå

Bildet viser en gruppe sykepleiere og hvor noen av dem bare er silhuetter
VIKARER FÅR ETTERBETALT: Men det må Powercare dokumentere før suspensjonen blir opphevet permanent.  Foto: Mostphotos / Monica Hilsen

Vikarbyrået Powercare mistet retten til å tilby vikarer til norske sykehus i januar, men har nå fått opphevet suspensjonen mot å dokumentere at sykepleierne har fått etterbetalt riktig overtidslønn.

Selskapene Powercare A/S og Läkarleasing Sverige AB ble i januar suspendert som følge av kontraktsbrudd fordi de ikke utbetalte tilstrekkelig overtidstillegg til sykepleiere.

I revisjonen av de nasjonale rammeavtalene for sykepleiervikarer ble det avdekket at begge disse vikarbyråene hadde gitt for lite overtidsbetaling til vikarer utleid til norske sykehus. Dette ble av de regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF vurdert som et kontraktsbrudd, og byråene ble derfor midlertidig suspendert fra kontrakten.

Det er foreløpig ikke kommet frem til en løsning som gjør at suspensjonen av Läkarleasing Sverige AB kan oppheves.

– Har vist stor vilje til å rette opp

Ifølge en pressemelding fra Helse Vest, har Powercare A/S levert en plan for å bedre rutinene sine. Fra 10. februar kan de igjen levere vikarer til norske sykehus.

– De har vist stor vilje til å rette opp i forholdene avdekket under den nylige revisjonen, og har iverksatt tilfredsstillende kontrollrutiner og en plan for etterbetaling til vikarene. Derfor kan vi nå oppheve suspensjonen under visse betingelser, sier direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, Hilde Brit Christiansen, i en pressemelding.

Må dokumentere etterbetalinger

Betingelsen er at selskapet må oppfylle visse krav – selskapet må dokumentere at de har etterbetalt vikarene den overtidssatsen de har krav på innen 15. mai. Deretter vil helseforetakene gjøre en oppfølgingsrevisjon. Dersom denne bekrefter at problemene er rettet opp i, vil suspensjonen oppheves permanent.

– Helsevesenet trenger bemanningsbyråene

Even Hagelien
SYKEPLEIERMANGEL: En viktig årsak til at det leies inn færre helsearbeidere fra bemanningsbyråer, er ifølge Even Hagelien sykepleiermangelen. – Du kan ikke leie ut noe du ikke får tak i, sier han. Foto: NHO Service

Det blir stadig vanskeligere å få tak i vikarer – også for bemanningsbyråene. Fra 2017 til 2018 har det vært en nedgang på 13 prosent i bemanningsbransjen, melder NHO Service.

Even Hagelien er bransjedirektør i NHO Service.

– Hvordan er stoda i bemanningsbransjen for dem som leier ut helsepersonell?

– Det går ned, slår Hagelien fast.

Ifølge NHO Service sin statistikk sank aktiviteten i første kvartal i år med 13 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor.

– Dette er en nedgang vi har sett over flere år nå.

Sjekk hvor mye din kommune har brukt på innleie av vikarer i kartet nederst i saken.

Fakturerer mindre

I hele 2018 fakturerte Hageliens medlemsbedrifter norsk helsevesen for 2 459 478 timer. I 2017 ble det sendt faktura for 2 642 566 timer.

– Hva er årsaken?

– Det er flere ting. Noen kommuner har stort engasjement for å finne andre løsninger. For eksempel ved å opprette egne bemanningspooler, sier han.

Hagelien sier at noen kommuner styrer inneleie politisk.

– I Bergen har de for eksempel besluttet at de ikke skal bruke bemanningsbyråer. Det merker jo bransjen.

En annen viktig årsak til at det leies inn færre helsearbeidere fra bemanningsbyråer, er ifølge Hagelien sykepleiermangelen.

– Du kan ikke leie ut noe du ikke får tak i, sier han.

Sykepleierne står ikke i kø

Tidligere var det enkelt for bemanningsbyråene å hente folk fra Sverige og Danmark. Den tiden er over. 

– Det skyldes både at sykepleierne har fått høyere lønninger i Sverige og Danmark, lav kronekurs, og at landene selv mangler sykepleiere, sier Hagelien.

Språkbarrieren, autorisasjonsregler samt kompliserte regler om arbeidstillatelse gjør det krevende å rekruttere sykepleiere fra utenfor EØS.

– Jeg mener det er viktig at Sykepleierforbundet og andre aktører tar inn over seg den store jobben bemanningsbyråene gjør for å leite frem kompetente vikarer. Dersom kommunene selv skulle gjøre denne jobben, ville det kreve store ressurser. Det er viktig å huske at sykepleiere ikke står i kø for å jobbe i mange grisgrendte kommuner, påpeker Hauglien.

NSF mener at kommunene heller bør ansette flere sykepleiere selv, fremfor å leie inn fra byråer.

– Hva mener du om det?

Bemanningsbransjen er kun et supplement. Den innleien som skjer i dag, er på et anstendig nivå og nødvendig for at enkelte kommuner kan drive forsvarlig. Dersom det er slik at noen arbeidssteder over lang tid har et innleiebehov, er det sikkert lurt å bemanne opp. Men i det store og det hele tetter vi i dag de «hullene» som kommunene ikke selv klarer å fylle. Jeg mener derfor det er urimelig av Sykepleierforbundet å ha som mål at kommuner skal bruke mindre på innleie enn de gjør i dag, sier Hagelien.

Én prosent

Bransjedirektøren mener at bemanningsbransjen står for en svært liten del av årsverkene ute i norsk helsetjeneste.

– Ifølge en  Fafo-rapport fra 2018 anslår de at bemanningsbransjen står for én prosent av årsverkene som utføres i helsevesenet. Det er ikke mye. Når vi i tillegg vet at sykepleiermangelen vil øke i årene fremover, forstår jeg ikke hvorfor Sykepleierforbundet har som et mål å kutte innleie.

Han mener det for mange kommuner vil bety at de ikke kan drive forsvarlig.

– Sykepleiermangelen har nasjonale variasjoner. I storbyene er det som regel enklere å rekruttere kvalifisert personell enn i distriktene. Dersom de kommunene som har problemer med å skaffe sykepleiere, ikke skal kunne bruke bemanningsbyråer, kan konsekvensen bli at de ikke klarer å gi sine innbyggere en forsvarlig tjeneste.

Les også: Kommunene brukte over 1,1 mrd. på vikarbyråer i fjor

Les også: Bemanning: Hva er billigst – å eie eller leie?

Rekruttering koster

– Klarer dere å levere nok sykepleiere til dem som trenger det?

– Det er blitt en utfordring. Bemanningsbyråene bruker mye tid på å finne sykepleiere som kan tette turnuser over hele landet. Noen ganger er det nødvendig å tilby gode lønnsbetingelser. Det koster, sier han.

Hagelien mener at det er en av årsakene til at det er blitt litt dyrere å leie inn fra byråer.

– Men det er ikke gratis å ansette noen heller. Dersom kommunene selv skulle drive rekruttering for å lokke til seg ettertraktet arbeidskraft, så må også de bruke ressurser på det, sier han.

Hagelien legger til at det er en markedslogikk i det hele.

– Sykepleiere er mangelvare. Det gjør deg etterspurt og i en særstilling for å forhandle god lønn.

Sommeravvikling

Tredje kvartal har alltid vært den beste måneden for bemanningsbyråene.

– Årsaken er sommerferieavviklingen, sier Hagelien.

Men også her er det nå nedgang, selv om Hagelien ikke på nåværende tidspunkt vet hvordan det vil se ut for årets sommer.

– Men vi hadde en nedgang fra 2017 til 2018. Ut på høsten får vi svaret på om nedgangen også fortsetter i 2019.

Noe av årsaken er at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, og at noen kommuner har funnet andre løsninger enn å leie inn personell fra byråer, ifølge Hagelien.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.