fbpx Forskning: Vaksine mot diabetes type 1 kan være nær Hopp til hovedinnhold

Forskning: Vaksine mot diabetes type 1 kan være nær

Knut Dahl-Jørgensen

En diabetesvaksine kan bety slutten på diabetes i befolkningen. Om få år kan det være en realitet. Det er også gode nyheter for pasienter med andre autoimmune sykdommer.

Om noen år blir kanskje alle barn vaksinert mot diabetes type 1. En norsk-finsk forskergruppe ledet av Knut Dahl-Jørgensen, har i flere år forsket på diabetes hos barn. Nå kan de være nær å utvikle en vaksine som kan inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser forskningsmagasinet Apollon.

Fakta
Diabetes type 1
  • Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom.
  • Kroppens immunsystem angriper og ødelegger cellene som produserer insulin. Cellene oppfattes som fremmede. Hvorfor vet ingen sikkert.
  • Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.
  • Uten tilførsel av insulin kan pasienten dø i løpet av få dager.
  • Sykdommen oppstår hyppigst blant barn og unge.
  • I Norge får i nesten 1000 personer sykdommen hvert år.

Har utviklet medisin

Knut Dahl-Jørgensen og hans forskningsgruppe tester ut antivirusmedisin som de håper at vil stanse sykdomsutviklingen hos barn og unge som akkurat har fått diagnosen. Medisinen testes nå ut i to grupper.

Halvparten av barna får antivirusmedisiner i et halvt år, mens den andre halvparten får placebo, narremedisin. 

– Hvis medisinen viser seg å virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon, sier Dahl-Jørgensen til Apollon.

Forskerne mener da det skal bli mulig å komme viruset i forkjøpet, altså før alle insulinproduserende celler er ødelagt.

– Det er en stor fordel. Pasienten får en mye lettere sykdom å behandle med insulin – et jevnere og lavere blodsukker og derfor mindre komplikasjoner på sikt, som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Behandlingen vil trolig bestå av en pille som tar knekken på viruset.

Neste skritt er vaksine

Forskerne øyner nå håp om å hindre at sykdommen oppstår i det hele tatt. Det neste steget er å utvikle vaksiner mot virusene.

– Dette arbeidet er i full gang, sier Knut Dahl-Jørgensen til Apollon.

Han og kollegene samarbeider med en forskningsgruppe i Tampere i Finland.

– Nå skal de i gang med å undersøke virusprøvene fra barna i den pågående undersøkelsen vår. Finnene har også begynt å utvikle en enterovirusvaksine rettet mot de virusene som vi, blant flere, har funnet. Enterovirus er som sagt et RNA-virus og likner på poliovirus – som vi jo har effektiv vaksine mot. De første kliniske undersøkelsene er ventet i år, sier han.

Hvis forskerne klarer å utvikle en effektiv vaksine, håper Dahl-Jørgensen det blir mulig å forebygge sykdommen som rammer stadig flere barn og unge i Norge.

– En vaksine mot type 1-diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet, mener han.

Kan være gode nyheter for andre autoimmune sykdommer

Sara Salehi Hammerstad

Førsteamanuensis og overlege Sara Salehi Hammerstad er med i forskergruppen. Hun har hentet ut vevsprøver fra skjoldbruskkjertelen på pasienter med lavt og høyt stoffskifte i jakten på virus.

– Vi har samlet inn mer enn hundre vevsprøver på diagnosetidspunktet hos de to pasientgruppene, forteller Hammerstad til forskningsmagasinet Apollon.

Hammerstad fant samme typen virus som ved diabetes. Forskerne fant langt mer virus i skjoldbruskkjertelen hos dem med høyt stoffskifte, enn i den friske kontrollgruppa.

Hammerstad forteller til Apollon at forskergruppen håper å kunne gjennomføre en tilsvarende studie som den blant barna med nyoppdaget diabetes, som får antivirale medisiner.

– Hvis virus er en utløsende faktor for sykdommen, er det mulig å utvikle vaksiner også for å forebygge sykdom i skjoldbruskkjertelen, sier hun.

På sikt håper forskerne at de kan også kan undersøke andre autoimmune sykdommer, som Addisons sykdom, autoimmun ovariesvikt og muligens cøliaki.

Sykepleien har fått tillatelse av Apollon til å gjengi deler av innholdet i de to artiklene: 

Om noen år blir trolig alle barn vaksinert mot diabetes type 1 

Vaksine: Kan trolig hindre også stoffskiftesykdommer, leddgikt og MS

Fakta
Autoimmune sykdommer
  • Sykdommene rammer flere hundre millioner mennesker verden over.
  • De kan gi kroniske lidelser, svikt i vitale organer og tidlig død.
  • Til sammen har sykdommene like høy dødelighet som kreft- og hjertesykdommer og rammer ofte hormon-produserende kjertler – som skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen.
  • Antallet forskjellige autoimmune sykdommer vi kjenner nærmer seg hundre. Trolig finnes det flere.
  • Forskerne tror nå at flere autoimmune sykdommer kan være utløst av virus.

Kilde: UiO og KG Jebsen-senter

Knut Dahl-Jørgensen

0 Kommentarer