fbpx Forskning: Vaksine mot diabetes type 1 kan være nær Hopp til hovedinnhold

Forskning: Vaksine mot diabetes type 1 kan være nær

Knut Dahl-Jørgensen
VAKSINE: – En vaksine mot type 1-diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet, mener professor Knut Dahl-Jørgensen. Foto: Ola Sæther/Apollon

En diabetesvaksine kan bety slutten på diabetes i befolkningen. Om få år kan det være en realitet. Det er også gode nyheter for pasienter med andre autoimmune sykdommer.

Om noen år blir kanskje alle barn vaksinert mot diabetes type 1. En norsk-finsk forskergruppe ledet av Knut Dahl-Jørgensen, har i flere år forsket på diabetes hos barn. Nå kan de være nær å utvikle en vaksine som kan inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser forskningsmagasinet Apollon.

Diabetes type 1
  • Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom.
  • Kroppens immunsystem angriper og ødelegger cellene som produserer insulin. Cellene oppfattes som fremmede. Hvorfor vet ingen sikkert.
  • Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.
  • Uten tilførsel av insulin kan pasienten dø i løpet av få dager.
  • Sykdommen oppstår hyppigst blant barn og unge.
  • I Norge får i nesten 1000 personer sykdommen hvert år.

Har utviklet medisin

Knut Dahl-Jørgensen og hans forskningsgruppe tester ut antivirusmedisin som de håper at vil stanse sykdomsutviklingen hos barn og unge som akkurat har fått diagnosen. Medisinen testes nå ut i to grupper.

Halvparten av barna får antivirusmedisiner i et halvt år, mens den andre halvparten får placebo, narremedisin. 

– Hvis medisinen viser seg å virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon, sier Dahl-Jørgensen til Apollon.

Forskerne mener da det skal bli mulig å komme viruset i forkjøpet, altså før alle insulinproduserende celler er ødelagt.

– Det er en stor fordel. Pasienten får en mye lettere sykdom å behandle med insulin – et jevnere og lavere blodsukker og derfor mindre komplikasjoner på sikt, som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Behandlingen vil trolig bestå av en pille som tar knekken på viruset.

Neste skritt er vaksine

Forskerne øyner nå håp om å hindre at sykdommen oppstår i det hele tatt. Det neste steget er å utvikle vaksiner mot virusene.

– Dette arbeidet er i full gang, sier Knut Dahl-Jørgensen til Apollon.

Han og kollegene samarbeider med en forskningsgruppe i Tampere i Finland.

– Nå skal de i gang med å undersøke virusprøvene fra barna i den pågående undersøkelsen vår. Finnene har også begynt å utvikle en enterovirusvaksine rettet mot de virusene som vi, blant flere, har funnet. Enterovirus er som sagt et RNA-virus og likner på poliovirus – som vi jo har effektiv vaksine mot. De første kliniske undersøkelsene er ventet i år, sier han.

Hvis forskerne klarer å utvikle en effektiv vaksine, håper Dahl-Jørgensen det blir mulig å forebygge sykdommen som rammer stadig flere barn og unge i Norge.

– En vaksine mot type 1-diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet, mener han.

Kan være gode nyheter for andre autoimmune sykdommer

Sara Salehi Hammerstad
GODE NYHETER: – Hvis virus er en utløsende faktor for sykdommen, er det mulig å utvikle vaksiner også for å forebygge sykdom i skjoldbruskkjertelen, sier Sara Salehi Hammerstad. Foto: Ola Sæther/Apollon

Førsteamanuensis og overlege Sara Salehi Hammerstad er med i forskergruppen. Hun har hentet ut vevsprøver fra skjoldbruskkjertelen på pasienter med lavt og høyt stoffskifte i jakten på virus.

– Vi har samlet inn mer enn hundre vevsprøver på diagnosetidspunktet hos de to pasientgruppene, forteller Hammerstad til forskningsmagasinet Apollon.

Hammerstad fant samme typen virus som ved diabetes. Forskerne fant langt mer virus i skjoldbruskkjertelen hos dem med høyt stoffskifte, enn i den friske kontrollgruppa.

Hammerstad forteller til Apollon at forskergruppen håper å kunne gjennomføre en tilsvarende studie som den blant barna med nyoppdaget diabetes, som får antivirale medisiner.

– Hvis virus er en utløsende faktor for sykdommen, er det mulig å utvikle vaksiner også for å forebygge sykdom i skjoldbruskkjertelen, sier hun.

På sikt håper forskerne at de kan også kan undersøke andre autoimmune sykdommer, som Addisons sykdom, autoimmun ovariesvikt og muligens cøliaki.

Sykepleien har fått tillatelse av Apollon til å gjengi deler av innholdet i de to artiklene: 

Om noen år blir trolig alle barn vaksinert mot diabetes type 1 

Vaksine: Kan trolig hindre også stoffskiftesykdommer, leddgikt og MS

Autoimmune sykdommer
  • Sykdommene rammer flere hundre millioner mennesker verden over.
  • De kan gi kroniske lidelser, svikt i vitale organer og tidlig død.
  • Til sammen har sykdommene like høy dødelighet som kreft- og hjertesykdommer og rammer ofte hormon-produserende kjertler – som skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen.
  • Antallet forskjellige autoimmune sykdommer vi kjenner nærmer seg hundre. Trolig finnes det flere.
  • Forskerne tror nå at flere autoimmune sykdommer kan være utløst av virus.

Kilde: UiO og KG Jebsen-senter

I år er det 100 år siden Leonard Thompson sto opp fra de døde

Bildet viser en konvolutt adressert til legen som kurerer diabetes.
INSULIN BLE EN SENSASJON: Her kommer det post til «legen som kurerer diabetes». Foto: Thomas Fisher/Rare Book Library/Wikimedia Commons

Han var den første som fikk nytte av et av moderne medisins største mirakler.

I desember 1921 var 14 år gamle Leonard Thompson døende.

I journalen noterte legen Frederick Banting at han var «dårlig ernært, blek, vekt 29 kilo, med hår som faller av, og en ånde som lukter aceton».

Forut for innleggelsen var han satt på sultekur, uten særlig effekt.

Tykk, brun møkk

I fortvilelse og redsel for å miste sønnen gikk faren hans med på å prøve ny, eksperimentell behandling.

Helt siden slutten av 1800-tallet hadde man hatt en antakelse om insulinets eksistens, og i 1921 hadde forskere klart å isolere det.

Nå forsøkte leger på Toronto General Hospital, der Leonard lå innlagt, å ta ekstrakt av insulin fra dyr.

De to legene Frederick Banting og Charles Best hadde gitt det til forsøkshunder, og ifølge ubekreftede rykter testet det på seg selv.

Men 11. januar 1922 fikk Leonard Thompson en injeksjon med det behandlende lege beskrev som «tykk, brun møkk».

Bildet viser Leonard Thompson.
LEONARD THOMPSON: Han var det første mennesket som ble behandlet med insulin, og fikk langt flere leveår enn det som var forventet ved diagnose. Foto: Eli Lilly and Company, gjengitt med tillatelse fra Eli Lilly and Company Archives

Ikke umiddelbar suksess

De som var med under prosedyren, skal ha hatt vanskelig for å skjule opphisselsen. Særlig ettersom Leonard fikk et umiddelbart, men kortvarig dropp i sukkernivåer, både i blod og urin. Men mengden ketoner var fremdeles høy, og han utviklet en abscess på stikkstedet som ble antatt å skyldes allergisk reaksjon. Videre behandling ble derfor stoppet.

Men det var håp, og biokjemikeren James Collip ble plusset på teamet. Han klarte i løpet av kort tid å rense ekstraktet betydelig. Dermed fikk Leonard den 23. januar, tolv dager senere, to nye doser insulin. En på morgenen og en på ettermiddagen.

Og nå så man solid effekt.

På 24 timer sank blodsukkeret med nesten 80 prosent, og han ble rapportert til å se bedre ut, være klarere og føle seg sterkere.

Bildet viser en forside av Toronto Daily Star fra 1922.
BUDSKAP OM HÅP: I mars 1922 var bruken av insulin på forsiden av avisen Toronto Daily Star. Foto: Toronto Daily Star/Toronto Star archives/Wikimedia Commons

Dramatisk tilfriskning

Med Leonard Thompson fikk verden en medisin mot diabetes, og mennesker som før ville dødd, kunne leve lange liv.

Den nye medisinen ble raskt tatt i bruk også utenfor Canada.

Da den første pasienten i USA fikk insulin, sa legen John R. Williams at få leger har bivånet en mer dramatisk tilfriskning fra forestående død.

Fra Canada ble det skapt myter om hvordan legene på Toronto General Hospital gikk fra seng til seng og ga barn etter barn nytt liv.

Mangel på insulin

Men dette nye livet avhang da, som nå, av tilgang på insulin.

Thompson, den første som fikk insulin, ble dessverre også offer for mangelen på den.

Da han ble skrevet ut fra Toronto General Hospital i mai 1922, var det uten insulin. Han måtte gå tilbake til sultediett, og ble igjen lagt inn høsten 1922. Da hadde han så alvorlig syreforgiftning at han nesten var i koma.

Etter dette fikk han forskrevet insulin fast, men skal ha strevd med å regulere sykdommen.

Han døde 27 år gammel. Men vil aldri bli glemt.

Kilder: Journal of Medical Biography, Defining Moments Canada, Tidsskrift for Den norske legeforening

Bildet viser Charles Best og Frederick Banting sammen med en hund.
DE GA DET FØRSTE INSULINET: Forskerne Charles Best (til venstre) og Frederick Banting er her fotografert sammen med den første hunden som ble holdt i live av injeksjoner med insulin, etter å ha fått fjernet bukspyttkjertelen. Foto: Science Photo Library
Oppdagelsen av insulin
  • I alle år har det vært uenigheter om hvem som sto bak oppdagelsen av insulinet
  • Fire regnes som opphavsmenn. Det er Frederick Banting, Charles Best, John J.R. Macleod og James B. Collip, alle knyttet til forskning i Toronto
  • Oppdagelsen ble i 1923 tildelt Nobelprisen i medisin, men da til bare Banting og Macleod

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.