NSF-lederens hasteråd til regjeringen: – Opprett flere stillinger nå!

Blir det fortsatt skjenkestopp? Blir det innført koronapass?

Debatten går om hvilke nasjonale smitteverntiltak regjeringen bør stoppe. Gjeldende tiltak, som ble innført 15. desember, varer til fredag 14. januar.

Hvilke råd og regler for å begrense koronasmitten, vil regjeringen nå lande på?

Norsk Sykepleierforbunds leder har allerede uttalt seg støttende til stans i alkoholserveringen – vel å merke frem til 14. januar.

Lill Sverresdatter Larsen begrunner det slik:

– Slik kan faglige analyser ligge til grunn for en samlet ny tiltakspakke som sikrer kapasitet i helsetjenesten, at barn og unge rammes minst mulig og at næringsliv generelt kan holde åpent.

– Det må opprettes flere stillinger

At det trengs flere intensivsykepleiere, er ingen uenig i. Men det kan ikke ordnes i en håndvending.

– Hvilket hurtigvirkende tiltak som angår sykepleiere, syns du regjeringen nå bør innføre?

– Det må opprettes flere stillinger, med tilhørende lønnsmidler, for å få fatt i både sykepleiere og spesialsykepleiere – der det er mulig. Og i tillegg annet personell som kan frigi sykepleiekapasitet, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Sosionomer kan følge opp pårørende

Hun nevner eksempler: Helsefagarbeidere, sosionomer, farmasøyter, portører, lagerassistenter og rengjørere.

– Sosionomer kan følge opp pårørende og bidra ved inn- og utskriving av pasienter, for eksempel på intensiven. Kliniske farmasøyter kan gjøre klar antibiotika på avdelingene. Sykepleierne bruker mye tid på dette i dag, sier Larsen.

– Rengjørere kan klargjøre rom

– Rengjørere kan klargjøre rom til pasientene. Også her bruker sykepleierne mye tid når de rengjør rom mellom pasientene.

– Det gjør de også på intensiven?

– Ja, og også på akuttavdelingene. Tenk hvor mange pasienter som er innom der, og dermed hvor mye tid som går med til å klargjøre seng og rom.

– Vel verdt å se på hva som frigjør sykepleierkapasitet

Nylig startet Aftenposten en debatt om at flere typer helsepersonell kan jobbe på intensivavdelingene, i mangel av nok intensivsykepleiere.

Helse Sør-Øst opplyste til avisen at det kreves ni intensivsykepleiere for å drifte én plass året rundt, mens man (ifølge Minerva) klarer det med fem per seng i Sverige.

Larsen ønsker debatten velkommen:

– I Sverige bruker de for eksempel sosionomer i større grad. Det kan være vel verdt å se nærmere på hva som kan frigjøre sykepleierkapasitet, uten å måtte fire på kvaliteten.

Larsen påpeker at tallene Minerva viser til, ikke stemmer.

– Det er å sammenlikne epler og pærer.

– Sykehusene er stappfulle uavhengig av pandemien

– Men 14. januar handler det om tiltak her og nå?

– Ja, og det kan altså være å øke antallet stillingshjemler, øke finansiering generelt til sykehus og kommuner og øremerke midler til helsetjenesten.

– Det kan gå nedover med antallet innlagte koronapasienter? Da vil presset minke?

– Det snakkes som om det bare er covid-19-pasientene som krever personell, men sykehusene er jo stappfulle uavhengig av pandemien, sier NSF-lederen.

– Jeg hører dessuten at noen av dem som før ville blitt innlagt på intensiven, nå legges på vanlig post. Dermed øker belastningen der.

Urolige for pasientene og egen helse

– Så hva er bekymringen blant sykepleierne akkurat nå?

– De er mest urolige for om de klarer å ta godt nok vare på pasientene, sier Larsen.

– For å ivareta pasientens behov og sikkerhet strekker de seg svært langt til tross for knappe ressurser. Derfor er de også urolige for egen helse når de står i stor belastning over lang tid.

Julen ble roligere enn fryktet

Larsen sier at sykepleierne takker for tiltakene som kom før jul.

– Det var tøft i julen, men det ble roligere enn fryktet, sier Larsen.

Hun legger til:

– Det betyr ikke at de ikke har jobbet mye. Også mange timer overtid.

Må kunne hjelpe når ulykker og sykdom rammer

– Å ta vare på egen helse og ha reell kapasitet handler ikke bare om koronapasienter. Det handler om å være i stand til å ta imot når ulykker og sykdom rammer, sier forbundslederen.

Anestesisykepleiere forteller henne at de avlyser operasjoner:

– Når de må si til alvorlig hjertesyke at de ikke blir operert nå likevel, føler de seg usikre på om de vil se pasienten igjen om tre måneder. Kanskje blir det for sent.

– Mye av diskusjonen ute, og også i Sykepleierforbundet, handler om koronasyke, smittetall og skjenkestopp. Men tiltakene er ikke til for å spare slitne sykepleiere i seg selv, de er der på grunn av sprengt kapasitet i helsetjenestene generelt.

Skal kunne beskytte befolkningen

– Tiltakene er der for at befolkningen skal beskyttes og få hjelp når skade og sykdom oppstår – uavhengig av pandemi.

– En eventuell bruk av koronapass som nasjonalt tiltak vekker også debatt?

– Det pågår en faglig diskusjon om nytten av å innføre det. Et moraliserende tiltak har jeg lite tro på. Som i Frankrike, der presidenten sier han vil plage uvaksinerte, sier Larsen.

Mange brudd på arbeidsmiljøloven

– Diskusjonen om det er nyttig å innføre koronapass som nasjonalt tiltak, må handle om den faglige begrunnelsen, påpeker Lill Sverresdatter Larsen.

– Også diskusjonen om koronapass bunner i to ting: Et ønske om å begrense smitte og hensynet til manglende kapasitet i helsetjenesten.

Nå er NSF-lederen spent på den årlige sykehustalen som i år skal holdes av helseminister Ingvild Kjerkol. Det skjer i Tromsø 11. januar.

Hun lurer blant annet på hvordan regjeringen ønsker å håndtere alle bruddene på arbeidsmiljøloven i sykehusene.

– Det er greit at det blir betalt ekstra for vaktene i julen. Men å jobbe for mye over lang tid, går ut over de ansattes helse på sikt. Det er også myndighetenes ansvar å sørge for at arbeidsgiverne tar arbeidsmiljølovens bestemmelser på alvor.