fbpx FHI: Vinterens influensasesong kan fremdeles være foran oss Hopp til hovedinnhold

FHI: Vinterens influensasesong kan fremdeles være foran oss

Vaksine
INFLUENSA: En brøkdel av de barna som trenger ekstra beskyttelse har fått vaksine mot influensasykdom, ifølge FHI. Foto: Mostphoto

Kun åtte prosent av barn med risikoen for alvorlig influensaforløp har tatt influensavaksine, ifølge FHI. Det er langt unna myndighetenes mål om 75 prosent vaksinasjonsgrad.

Ifølge FHI bør hvert 14. barn ta influensavaksine fordi de har en grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Per idag, 25. januar, har altså kun åtte prosent av disse barna har tatt årets influensavaksine.

– Flere land i Europa har nå influensautbrudd, noe som betyr at vinterens influensaepidemi fortsatt kan være foran oss, melder FHI.

Dette er situasjonen:

  • Over sju prosent, eller rundt hvert fjortende norske barn har tilstander som gir økt risiko for alvorlig influensa.
  • De er anbefalt influensavaksine hvert år, men ifølge Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) har bare åtte prosent så langt denne sesongen fått influensavaksine.

– Dette betyr at bare en brøkdel av de barna som trenger ekstra beskyttelse har fått vaksine mot influensasykdom. Dette er veldig mye lavere enn hos voksne med samme type sykdom eller tilstand, påpeker seniorrådgiver Kjersti Rydland i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Barn med økt risiko for alvorlig influensa

Medisinske risikogrupper for alvorlig influensa blant barn:

  • Kronisk lungesykdom (inkludert astma).
  • Hjertesykdom.
  • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade (for eksempel epilepsi).
  • Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling (organtransplantasjon, kreft osv.).
  • Lever- eller nyresvikt.
  • Diabetes.
  • Svært alvorlig fedme.
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (for eksempel personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted).
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, anbefales influensavaksine hver sesong fra seks måneder til fylte fem år (ny anbefaling fra sesongen 2021/22).

Foreldre kan kontakte kommunen eller fastlegen for å få vaksinert barnet sitt. Dersom barnet også skal ha koronavaksine, bør det gå minst én uke imellom disse vaksinene, råder FHI.

Min jobb Sykepleier ved FHI: – Mange mener mye om influensavaksinen

MANGE SPØRSMÅL: – Jo mer man lærer om influensa, jo flere spørsmål må man svare på, sier sykepleier Birgitte Klüwer, som trives godt i jobben sin i Folkehelseinstituttet. Foto: Privat

Sykepleier og rådgiver ved Folkehelseinstituttet, Brigitte Klüwer, sier det er utfordrende å drive informasjonsarbeid om vaksiner.

Birgitte Klüwer (38) er sykepleier og har siden 2013 jobbet med influensa i Folkehelseinstituttet (FHI). Arbeidsoppgavene hennes varierer stadig, men de følger en overordnet årssyklus som skyldes at influensa kommer i epidemier.

Les også: Vinterens utbrudd av influensa er igang

– Det er utfordrende å drive informasjonsarbeid om vaksiner, fordi dette er noe alle har et forhold til. Mange mener mye om influensavaksinen og andre vaksiner. Men det er ikke alltid at den tilgjengelige informasjonen, særlig i sosiale medier, speiler den faktiske kunnskapen på feltet, sier Klüwer til Sykepleien.

I all hovedsak jobber hun foran datamaskinen i en klassisk kontorjobb med e-post, møter, lesing og skriving. Men av og til holder hun foredrag.

– Jeg liker godt å formidle og setter pris på spørsmål fra salen og kontakten med dem som jobber med smittevern rundt om i landet, sier Klüwer.

Sesongbaserte arbeidsoppgaver 

Arbeidsdagene til Klüwer varierer altså med sesongen:

– På senvinteren og våren oppsummerer vi influensasesongen som har vært og planlegger neste års sesong. Fra september er det oppkjøring for informasjonsarbeid om influensavaksine og influensa, og fra oktober kjøres vaksinekampanjen i gang, gjerne i kontakt med medier og andre som jobber med influensa i Norge.

I tillegg til arbeid med informasjon, kampanjemateriell og annet som har med influensasesongen å gjøre, er en viktig del av jobben til Klüwer å holde seg selv og andre i teamet oppdatert på hva som publiseres av forskning om influensavaksinen.

– Det utgis et svært høyt antall artikler på dette feltet hvert år, og det er en stor jobb å lese dem og sortere og vurdere våre anbefalinger i lys av nye studier og nye blikk på gamle sannheter, sier sykepleieren.

Overvåker dekningen 

– Når man jobber med vaksiner er det viktig å følge med på hvem og hvor mange som tar vaksinen, særlig fordi vi har som oppgave å øke dekningen blant dem som har behov for beskyttelse, og blant dem som pleier dem som er utsatt for alvorlig influensasykdom.

I den forbindelse sammenstiller FHI data fra vaksinedistribusjonen og vaksineregisteret SYSVAK. I tillegg kjører SSB årlige undersøkelser på FHIs vegne for å overvåke dekningen.

– Disse dataene skal etter planen publiseres i nær fremtid, og det ser vi frem til. Det er gøy å ha vært med på en dobling i antallet distribuerte influensadoser de siste årene, og det er også moro å oppleve at diskusjonen rundt influensavaksine er blitt mer opplyst og mer positiv de senere år, sier Klüwer.

Klüwer kom inn i influensafeltet etter at hun tok videreutdanning i Tromsø. Hun har en master i folkehelsevitenskap som hun forteller at hun har hatt stort utbytte av i sin jobb i FHI. 

– Både når det gjelder metode og kunnskapshåndtering, og jeg elsker det.

Hun trives i det store og hele svært godt i jobben sin.

– Det har selvsagt ikke bare med arbeidsoppgavene å gjøre, men at jeg er velsignet med fantastiske kolleger, både på det faglige og det personlige plan.

FHI gjør forskningen mer tilgjengelig 

Noe FHI har gjort de siste årene, er å skrive ut et kunnskapsgrunnlag for ulike spørsmål knyttet til influensavaksinen, slik at forskningen blir mer tilgjengelig for alle.

– Vi svarer også på faglige spørsmål fra helsemyndighetene, kommuneleger og smittevernsansvarlige der ute, sier Klüwer.

Videre forteller hun at det er et stort behov for informasjon om beredskap når man jobber med et virus med pandemisk potensial, som influensa er.

 Tverrfaglig engasjement 

– Det blir aldri kjedelig å jobbe med influensa. Det er ikke lett å spå hva som kommer, så man må forberede seg etter beste evne, sier Klüwer.

FHI har ifølge henne et stort tverrfaglig engasjement rundt influensa, som gir nye perspektiver og læringsmuligheter. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.