Ble satt tilbake et helt studieår fordi han ikke kunne gå i to uker

Daniel Agung (32 år) skulle egentlig ha vært godt i gang med sitt fjerde semester på sykepleierstudiet ved VID Bergen. I stedet må han begynne på nytt på tredje semester til høsten igjen. Alt på grunn av en idrettsskade og et strengt studie-regelverk som VID Bergen mener er umulig å tøye.

Tennis-skade

Det var en søndag i begynnelsen av november 2021 det skjedde.

– Jeg spilte tennis med noen kamerater og gjorde et hopp. I lufta kjente jeg at det først var stramt, så ble det plutselig ikke stramt i det hele tatt. Jeg landa på bakken og kjente det gjorde veldig vondt.

Agung mistenkte akillesseneruptur og var påpasselig med ikke å belaste foten. Men han kom seg ikke til legevakt før dagen etterpå. Der fikk han krykker og midlertidig gips før endelig diagnose kunne stilles på Haukeland.

I mellomtiden dro han på introdag til praksis siden klassen hans skulle starte med åtte ukers praksis denne uken.

– Fikk nei på alle forslag

Den endelige diagnosen fikk han først på Haukeland sjukehus på onsdagen. Han skulle ikke belaste foten de to første ukene.

– Da ringte jeg til praksisansvarlig ved skolen som sa at det ikke var mulig at de kunne godkjenne praksisen min hvis jeg var borte. Jeg måtte ta permisjon fra praksisen, og uten bestått praksis fra tredje semester, får man ikke fortsette på studiet etter jul, med emnet som handler om folkehelse.

Daniel Agung foreslo forskjellige løsninger. Blant annet å forskyve praksisen, ta igjen det tapte senere eller være observatør i de to ukene han ikke kunne belaste foten.

– Men det var det ikke snakk om. Jeg fikk følelsen av at de ikke sjekka opp noen ting, jeg fikk bare nei på alle forslag, sier Agung.

Han sendte flere e-poster til skolen og forsøkte å finne noen som kunne se saken fra hans side, uten suksess.

Handlet om en håndfull vakter

Agung skulle hatt 32 vakter i den åtte ukers praksisperioden. Fraværsgrensen tillater 10 prosent fravær, det vil si litt over tre vakter.

– Dermed var det bare fire–fem vakter som jeg i så fall måtte ta igjen fra den toukers perioden jeg ikke fikk belaste beinet. Jeg forstår at jeg ikke kunne studert videre hvis jeg mista hele praksisen, men her var det altså snakk om fire-fem vakter.

Han foreslo til og med å ta igjen vaktene etter at utdanningen var over. Men VID Bergen sto på sitt, og mente det var helt umulig, ifølge Agung.

– Skolen var lite behjelpelig med å finne løsninger. Jeg fikk ingen støtte eller hjelp. Nå må jeg vente til høsten før jeg får fortsette sykepleierutdanningen, sier Agung.

Satt tilbake et helt studieår

Det vil si at han blir satt tilbake et helt studieår.

– Men akillesseneruptur er jo en skade som tar lang tid å hele. Etter de to ukene uten belastning er det krykker og opptrening i flere uker?

– Egentlig var det bare de to første ukene som ble påvirka. Ortosen jeg brukte i seks uker etterpå ga så god støtte at jeg fint kunne gå med den på. Jeg så selv en sykepleier ved Haukeland som jobbet med en slik på, her om dagen.

– Vanskelig både økonomisk og akademisk

– VIDs håndtering av saken har satt meg i en vanskelig situasjon, både økonomisk og akademisk, sier Agung.

– Hvordan da?

– Jeg må ta tredje semesteret to ganger og får dermed høyere studielån. Dessuten har jeg ikke søkt studielån for dette fjerde semesteret siden jeg ikke får være student. Jeg må jo betale husleie og regninger, men nå har jeg heldigvis fått meg jobb på et sykehjem, så jeg får litt penger inn.

– Og akademisk?

– Jeg mister mine klassekamerater som er en viktig støtte både sosialt og akademisk. Oppmøte har vært begrenset under covid-19, men fra første semester hadde vi små læringsgrupper med seks studenter. Vi kjenner hverandre godt og jobber bra sammen med mål om å bli flinke sykepleiere og komme oss videre i studiet.

Han anser seg som ganske åpen, men tror det blir vanskelig å komme inn i et nytt studentmiljø der de andre har hatt to semestre på å bli kjent.

Dekanen: – En fryktelig trasig sak

Sykepleien kontakter dekan ved fakultetet for helsefag, Elisabeth Jeppesen. Hun var nyansatt dekan da saken dukket opp i høst, og har ikke inngående oversikt i saken.

– Hvorfor var det så vanskelig å tilrettelegge i denne situasjonen?

– Dette er en fryktelig trasig sak der studenten rammes hardt av de strenge rammene og kravene som er satt, både i den gjeldende studieplanen og i EU-direktivet. EU-direktivet stiller strenge ufravikelige krav til praksis som omhandler både lengde og innhold. Det er ikke uvilje fra vår side, man har forsøkt å løse det, men beklageligvis ikke kommet i mål med det i denne saken, sier dekanen.

– Hva er forsøkt?

– Å få praksisperioden flyttet i en eller annen retning, men det viste seg å være vanskelig. Generelt sett er det en stor utfordring å få praksisplasser for studentene og her er det lite handlingsrom for endringer. Spesielt gjelder det ved oppstart av praksis og der praksis må gå på tvers av avtalte praksistidspunkt med våre samarbeidspartnere i helsetjenesten.

Ønsker mulighet for simulering

EU-direktivet stiller krav om 90 ukers praksis, hvorav to perioder skal ha minst sju ukers varighet.

– Hadde vi hatt mulighet for fritak fra de strenge EU-reglene, kunne vi åpnet for alternativ til praksis for eksempel ved bruk av simulering. Dette hadde da kunnet løse både denne saken og andre tilfeller der skolene eller studentene har utfordringer med å få gjennomført praksis som både tilfredsstiller krav om lengde og innhold, sier Jeppesen.

– Er det kun EU-direktivet sin skyld?

– Den nye studieplanen vår har også strenge rammer for gjennomføringen av studiet. For å sikre læringsutbytter og progresjon er det krav om godkjent praksis før studenten kan gå videre til nytt emne.

– Problemet som oppsto i Agung sitt tilfelle er uheldig, og vi skal ta det med oss når vi gjennomfører evalueringene av studieplanen. Her må vi vurdere om de rekkefølgekravene som foreligger i studieplanen bør justeres. Agung kunne gått videre hvis det ikke var et ufravikelig krav om å bestå tredje semesters praksis før neste emne.

Vil ta læring av saken

– Hvem har myndighet til å endre studieplanen?

– Vi har et visst handlingsrom ved høyskolene og universitetene. Vi skal ivareta nasjonale føringer samtidig som vi skal sikre sammenheng og progresjon, samt integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene, sier Jeppesen og legger til:

– I denne aktuelle saken har studenten blitt hardt rammet og mistet et helt studieår, så dette må vi ta læring av.

NSF Student: – Virker litt vel strengt

Studentorganisasjonen hos Norsk Sykepleierforbund, NSF Student, er enig med dekanen i at dette er en fryktelig trasig sak, både for studenten og skolen.

– Jeg har tro på at ingen universitet eller høyskoler har lyst til å utsette studieprogresjonen til noen studenter, da de har måltall de skal oppnå og et ansvar med å skape sykepleiere til samfunnet, sier lederen, Edel Marlèn Taraldsen og fortsetter:

– Det er strenge regler for utdanningsinstitusjonene som driver sykepleierutdanning, og det er utfordrende å tilrettelegge innenfor disse rammene. Med det sagt, er det viktig å presisere at vi kun har informasjonen som er fremstilt i saken her. Og med den informasjonen kan det virke litt vel strengt å stryke studenten på grunn av mangel på tilrettelegging for de fire-fem vaktene det er snakk om.

Taraldsen mener det kunne gått å tilrettelegge i dette tilfellet:

– Sykepleieryrket er et allsidig yrke hvor planlegging, dokumentering og andre administrative oppgaver også står sentralt, slik at andre oppgaver som ikke krever belastning av foten kunne erstattet de få vaktene det var snakk om. Det handler ikke om å sy puter under armene på studentene, men å tilrettelegge for at vi får de sykepleierne samfunnet så sårt trenger.

Studentombudet: – Skoler kan bli økonomisk ansvarlige

Marit Elizabeth Sand Solvik er studentombud for VID og fem andre høyskoler. Daniel Agung har vært i kontakt med henne for å høre om hva han har rett til, i situasjonen han havnet i.

– Jeg synes det er vanskelig å uttale meg om Daniels sak nå, fordi jeg ikke har full oversikt over hva skolen har gjort eller forsøkt å gjøre. Men generelt tenker jeg at skolen bør vurdere om det er mulig å gi tilrettelegging. Dersom de finner at dette ikke er mulig, må de fatte vedtak om avslag som studenten kan klage på.

Hun legger til at hvis skolene gjør feil i saksbehandlingen, og dette fører til at studenter blir forsinket, kan de bli økonomisk ansvarlige.

Henviser til aktuell paragraf

Studentombud Solvik mener at i denne saken er det spesielt Universitets- og høyskoleloven § 4–3 femte ledd, som er aktuell:

«Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.

I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. (...) Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.»