fbpx Pfizer: Koronapille beskytter mot alvorlig sykdom – også mot omikron Hopp til hovedinnhold

Pfizer: Koronapille beskytter mot alvorlig sykdom – også mot omikron

Koronapiller fra Pfizer
SKAL BESKYTTE: Pfizer mener deres nye pille, som har fått navnet Paxlovid, vil kunne redde liv. Foto: NTB / AFP Photo / Pfizer

Studier viser at Pfizers nye koronapille vil beskytte mot alvorlig sykdom, også når det gjelder omikronvarianten, ifølge selskapet.

– Vi er trygge på at dersom den godkjennes, vil denne potensielle behandlingen kunne bli et svært viktig verktøy i bekjempelsen av pandemien, sier Pfizer-sjef Albert Bourla, ifølge New York Times.

Dersom man tar pillen senest tre dager etter at symptomene er oppdaget, vil den redusere risikoen for innleggelse og dødsfall med nær 89 prosent, ifølge Pfizer.

Selskapet sier også at risikoen blir redusert med 88 prosent dersom den tas innen fem dager.

Les også:

Ber om strakstiltak for intensivsykepleiere fra helseministeren

bildet viser Seher Aydar
SYKEPLEIERLØNN: – Det offentlige ER part i helsetjenestene. Selvfølgelig kan det offentlige gjøre noe med lønna, sier Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar. Foto: Ihne Pedersen

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fikk nesten samme spørsmål om intensivsykepleiere fra Rødt som hun selv stilte til Bent Høie (H) tidligere i år. Seher Aydar (R) forventer et annet svar enn det Kjerkol fikk.

Den 8. desember leverte Seher Aydar (R) følgende skriftlige spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol:

«Hva vil regjeringa gjøre for å rekruttere intensivsykepleiere som har forlatt yrket, og vurderer regjeringa å sette inn strakstiltak for å sikre bedre arbeidsvilkår for å beholde dem som er i jobb?»

I mars i år stilte Ingvild Kjerkol selv et liknende spørsmål til daværende helseminister: «Hva har regjeringen gjort, og hva vil regjeringen gjøre for å få tak i intensivsykepleiere som har forlatt yrket?»

Spørsmålet, begrunnelsen og svaret fra Høie kan leses i Dokument nr. 15:1647 (2020-2021).

Pekte på høy arbeidsbelastning og dårlig lønn

Kjerkol påpekte da at høy arbeidsbelastning over tid, stort ansvar, tung døgnkontinuerlig turnus, deltidsstillinger og lite tilbud om fagutviklingsarbeid, samt lønn som ikke oppleves å være i samsvar med arbeidets ansvar, risiko og belastning var grunner til at intensivsykepleierne forlot yrket.

Videre slo hun fast at bedre vilkår som strakstiltak er helt nødvendig for å beholde de intensivsykepleierne vi har og de som har forlatt yrket.

Hun fikk svar fra Bent Høie 6. april.

Han presenterte en rekrutteringsstrategi, men berørte lite behovet for bedre arbeidsvilkår og sa han ikke ville kommentere lønn, siden det tillå partene i arbeidslivet.

– Situasjonen er like prekær

Seher Aydar begrunner at hun har stilt nærmest det samme spørsmålet til Kjerkol med at behovet for strakstiltak for å bedre arbeidsvilkårene er minst like aktuelle nå som i mars.

– Situasjonen er like prekær og mangelen på intensivkapasitet er igjen årsaken til at vi må innføre smitteverntiltak for hele befolkningen som påvirker liv og økonomi negativt. Arbeidsbelastningen på intensivsykepleierne har vært høy over lang tid og er igjen økende.

Hun henviser til de mange medieoppslagene som har vært den siste tiden hvor det rapporteres om sykepleiere som slutter, brudd på Arbeidsmiljøloven, doble vakter og redusert hviletid fra mange verneombud og tillitsvalgte på sykehusene.

Forventer et annet svar

Sykepleien snakket med Seher Aydar et par dager før Kjerkols skriftlige svar skal komme.

– Forventer du et annet svar fra Kjerkol enn det hun fikk fra Høie tidligere i år?

– Ja, for hun nevnte jo både arbeidsforhold og lønn i begrunnelsen for spørsmålet sitt, akkurat som meg, så da forventer jeg at hun sier noe om det.

– Hva tenker du må til for å få intensivsykepleiere som har sluttet tilbake, og hvilke strakstiltak må settes inn for å beholde dem som allerede er i jobb?

– Svaret på begge utfordringer er bedre arbeidsmiljø, mindre arbeidsbelastning og lønnsløft. Så lenge det ikke kommer mer ressurser til sykehusene og de gjør seg avhengige av innleie fra utlandet, kommer det til å være et stort press på intensivsykepleierne.

– Åpen for nye løsninger

– Forventer du virkelig at Kjerkol kan gjøre noe med lønna? Ministere sier jo alltid at lønn tilhører partene i arbeidslivet?

– Det offentlige ER part i helsetjenestene. Selvfølgelig kan det offentlige gjøre noe med lønna! Staten kan for eksempel komme med en likelønnspott og si at «dette legger vi oppå lønna» etter et tariffoppgjør.

Aydar fortsetter:

– Man gir bonusordninger til lederne i helsevesenet, men snakker man om intensivsykepleierne er det plutselig gnient med lønnsløft. Hvorfor er det ok å gi bonus til lederne, men ikke tillegg til sykepleierne?

– Vil du ha stjernetillegg slik Olaug Bollestad har foreslått?

– Jeg er åpen for nye løsninger, og jeg tviholder på at lønnsløft er nødvendig!

Følg med på Sykepleien.no og hva helseminister Kjerkol svarer.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.