fbpx Ekspertene om tredje dose: – Ikke vent på omikronvaksinen Hopp til hovedinnhold

Ekspertene om tredje dose: – Ikke vent på omikronvaksinen

IMMUNOLOGEN OG OVERLEGEN: Immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo og overlege ved smittevern på Folkehelseinstituttet Sara Sofie Vikmoen Watle, forteller om effekter og kunnskap de har med tredje dose. Foto: NTB, UIO, NIAID.

Hvilke vaksiner beskytter deg best mot omikronvarianten? Dette og flere spørsmål har Sykepleien fått svar på av to eksperter. Hittil har 56 prosent av norsk helsepersonell tatt tredje dose i primærhelsetjenesten og 70 prosent i spesialisthelsetjenesten, ifølge FHI-tall per 9. januar 2022.

Tredje dose eller oppfriskningsdose

Tredje dose gis som del av grunnvaksinasjonen til personer som ikke hadde god nok beskyttelse av de to første dosene. De trenger en ekstra dose for å sparke i gang immunforsvaret bedre. Dette gjelder personer med alvorlig svekket immunforsvar.

Oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, gis for å friske opp beskyttelsen for de som hadde god effekt av to doser, men som mister deler av denne beskyttelsen over tid.

Kilde: Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege på avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstiuttet.

Overlege Sara Sofie Viksmoen Watle jobber på avdelingen for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er spesialist i barnesykdommer.

– Hvorfor er det viktig at helsepersonell tar en tredje dose nå?

–Vaksinene beskytter ikke fullstendig, og fullvaksinerte kan bli smittet, smitte videre og selv bli syke. Helsepersonell anbefales oppfriskningsdose for å redusere risikoen for å smitte pasienter og pleietrengende, i tillegg til å minske sjansene for å bli syke selv og måtte være hjemme fra jobb.

– Ved betydelig økt smitte i samfunnet vil flere unge voksne også kunne bli alvorlig syke, selv om vaksinene i utgangspunktet beskytter godt mot alvorlig sykdom.

– Oppfriskningsdosen vil midlertidig øke beskyttelsen mot å bli smittet i tillegg til å gjøre beskyttelsen mot alvorlig sykdom enda bedre. Dette vil bidra til å redusere risikoen for overbelastning på helsetjenesten, og redusere sykefraværet blant helsepersonell, skriver Watle i en e-post til Sykepleien.

Oppfriskningsdosen øker beskyttelsen

– Hvor lang tid tar det før tredje dose har god effekt?

– Den kommer raskt takket være at de to første dosene har gitt immunologisk hukommelse. God beskyttelse vil sannsynligvis inntre etter en uke.

– Hvor godt virker oppfriskningsdosen?

– Laboratoriestudiene viser at etter en oppfriskningsdose er det en tydelig stigning av antistoffnivået mot spike-proteinet sammenliknet med det man så etter den andre dosen. Stigningen ser man både mot villtype-viruset og mot nyere virusvarianter som delta- og omikronvariantene, skriver Watle.

– Studier fra Storbritannia og Israel viser at oppfriskningsdosen gjenoppretter beskyttelsen mot å bli alvorlig syk på nivå med det vi så kort tid etter andre dose. I norske tall ser vi også at forekomst av smitte og sykehusinnleggelse blant de eldre er lavere blant de som har fått tre doser enn de som kun har fått to.

Innlagt med sykdom etter tredje dose

– Er det noen som har fått tredje dose som har blitt smittet?

– Anbefalingen om oppfriskningsdose i Norge gjelder foreløpig personer over 45 år, sykehjemsbeboere og 18–64-åringer med underliggende medisinske tilstander som gir høy risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det er først og fremst de over 65 år og noe helsepersonell som så langt har fått denne dosen.

– Det er noen som har fått covid-19 etter å ha fått tre doser, også noen har blitt sykehusinnlagt. De sykehusinnlagte er en blanding av personer som har fått 3. dose i primærserien (personer med alvorlig svekket immunforsvar) og de som har fått oppfriskningsdose på bakgrunn av høy alder. Begge disse gruppene har i utgangspunktet høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn resten av befolkningen.

– Vil vaksinene beskytte mot omikronvarianten?

– Det er viktig å ikke glemme at det fortsatt er deltavarianten som dominerer i Norge nå og at vaksinene virker veldig godt mot den.

– I Sør-Afrika har man sett at forekomsten av reinfeksjoner har økt etter utbrudd av omikron. I blant annet Norge og Danmark er det også flere rapporter om at fullvaksinerte blir smittet og får en del symptomer, men det er få rapporter om at de blir alvorlig syke. De som er smittet med omikronvarianten nå, er yngre folk som stort sett ikke blir alvorlig syke, men vi vet ikke hvordan de mest sårbare pasientene vil takle omikronvarianten.

– Det har kommet noen få laboratoriestudier som tyder på at beskyttelsen mot å bli smittet med omikronvarianten er dårligere enn mot villtype- og deltavariantene. Disse studiene er kun basert på antistoffanalyser. Andre deler av immunforsvar vil også bidra inn i beskyttelse mot viruset, men er ikke målt i disse studiene. Erfaringene vi har med de andre bekymringsvariantene viser at vaksinebeskyttelsen mot alvorlig sykdom er god, og det tror vi den vil være mot omikronvarianten også, sier Watle.

Pfizer eller Moderna like gode

Noen lurer på om de bør velge den ene vaksinen fremfor den andre som boosterdose, hvilken er best?

– Både vaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og den fra Moderna (Spikevax) er gode vaksiner, og vi mener at begge er like gode alternativer som oppfriskningsdose. De gir omtrent de samme bivirkningene og de vil begge gi deg enda bedre beskyttelse mot å bli smittet og syk av koronaviruset.

Menn under 30 bør få Pfizer

– Men vi anbefaler at de under 30 år, og særlig menn, bør vurdere å velge Comirnaty som oppfriskningsdose. Grunnen til dette er at risikoen for å få den sjeldne bivirkningen med hjertebetennelse er høyere i yngre aldersgrupper, og noe høyere etter vaksinasjon med Moderna-vaksinen.

Ikke vent på omikronvaksinen

Vil det være bedre å vente på en vaksine som er rettet mot omikronvarianten?

– Firmaene jobber med å utvikle vaksiner som er mer rettet mot bekymringsvariantene, både delta-, beta- og omikronvariantene. Men det vil ta tid før vi har tilgang til de vaksinene i Norge, og vi vet enda ikke om de vil være bedre på å motvirke smitte og alvorlig sykdom. For helsepersonell vil det være for lenge å vente.

– Er det registrert flere eller færre bivirkninger hos de som har fått tredje dose hittil?

– Erfaringer fra de kliniske studiene med Comirnaty og Spikevax viser at frekvens og type bivirkninger etter en oppfriskningsdose var tilsvarende det rapportert etter den andre vaksinedosen, bortsett fra noe høyere forekomst av ømme og hovne lymfekjertler. Det var ingen tilfeller av betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) blant deltakerne i de kliniske studiene. Disse studiene er for små for å kunne oppdage sjeldne bivirkninger.

– Det er nå satt over fire millioner oppfriskningsdoser i Israel og 49 millioner i USA, hvorav flere vaksinerte er unge voksne (tall per 5. desember) . Det rapporteres om tilsvarende sikkerhetsprofil, bare at frekvensen var noe lavere etter oppfriskningsdose sammenliknet med andre dose. De melder om noen tilfeller av peri-/myokarditt, men det er foreløpig ikke tegn til at det er høyere forekomst av denne tilstanden etter oppfriskningsdose enn det vi har sett etter andre dose, heller ikke hos yngre, skriver Watle.

I bivirkningsrapportene fra Legemiddelverket rapporteres det fortløpende om det som meldes av bivirkninger etter vaksinasjon med covid-19 vaksiner i Norge.

229 331 helsearbeidere har fått boosterdose

Så langt er det snart 56 prosent i primærhelsetjenesten fått tredje dose og 70 prosent i spesialisthelsetjenesten, ifølge tall i FHIs ukesrapport for uke 1 2022.

Boosterdoser til sykepleiere

  • 39 892 sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og ambulansepersonell i spesialisthelsetjenesten har tatt tredje dose.
  • 27 911 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i primærhelsetjenesten har tatt tredje dose per 9. januar.

Se tall under.

(Artikkelen fortsetter under grafikkene)

Anne Spurkland er immunolog og professor i anatomi. Hun forsker innenfor molekylær immunologi og har gitt ut to populærvitenskapelige bøker om immunforsvaret.

– Kan du si noe om dette å få en tredje dose i forhold til om man har fått en-, to- eller har hatt koronasykdom tidligere?

– Den tredje dosen det er snakk om nå er en «oppfriskningsdose» minst 5 måneder etter at man fikk siste dose med SARS-CoV-2 vaksine. Hvis man bare har fått én dose vaksine fra tidligere, vil dette uansett ikke bli betraktet som en oppfriskningsdose, med mindre man er vaksinert med Janssen-vaksinen, som bare blir gitt i én dose, skriver Spurkland i en e-post.

Hybrid-immunitet

– Hvis man har hatt koronasykdom tidligere, er det tilstrekkelig med én dose med mRNA-vaksine tre måneder eller mer etter gjennomgått infeksjon. Det har vist seg at disse personene får en ekstra god respons på vaksinen. Hvorfor er uklart. Dette blir kalt «hybrid»-immunitet. Det er foreløpig uklart om denne gruppen har behov for en oppfriskningsdose i tillegg, skriver Spurkland.

– Vet dere noe om hvor godt beskyttet man blir etter en tredje dose?

– Resultater fra Israel viser at de som får en tredje dose blir svært godt beskyttet mot alvorlig covid-19-sykdom, sammenliknet med de som ble fullvaksinert på samme tid, men som ennå ikke har fått en tredje dose. Laboratorieforsøk viser også at en tredje dose gir ekstra god og bredspektret antistoff-respons, som ser ut til å kunne dekke opp for flere ulike varianter av viruset, inkludert den helt ferske omikronvarianten, skriver Spurkland.

Vaksinen og omikronvarianten

– Vil boosterdosen ha noen effekt mot omikronvarianten av viruset?

– Som jeg nevnte over, vil boosterdosen gi en bredere immunrespons enn bare to doser av vaksinen. Det samme vil kombinasjonen av infeksjon først og vaksine etterpå gjøre. Selv om det er for tidlig å si sikkert, tyder derfor alt på at boosterdose vil bremse eller hindre spredning av omikronviruset, og gi enda bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom også mot denne varianten av viruset.

Kan ikke måle om du bør ta en tredje dose

– Kan man på noen måte måle antistoff eller andre verdier for å avgjøre om man behøver en tredje dose? 

– Det er ikke mulig å avgjøre ved hjelp av en blodprøve om man trenger en tredje dose. Selv om man ser at antistoffnivåene faller på gruppenivå jo lengre tid det går etter vaksinering, er det ikke informativt på enkelt-individnivå, skriver Spurkland.

– Det er jo klare råd på når man ikke skal ta én vaksinedose mot korona, men kan man blande koronavaksine og influensavaksine?

– Det er ikke noe problem å blande koronavaksine og influensavaksine, fra et immunologisk synspunkt. Det arbeides med å lage kombinerte vaksiner, som kan bli aktuelle etter hvert. Men for denne sesongen ønsker man å skille koronavaksinen fra andre vaksiner, for å kunne observere eventuelle bivirkninger knyttet til den ene og den andre vaksinen enkeltvis.

Flokkimmunitet er kanskje ikke mulig

– Flokkimmunitet nevnes knapt lengre, er det noe vi aldri vil kunne oppnå, eller er det fortsatt et mål, slik du ser det?

– Flokkimmunitet slik man har tenkt på dette fra starten av pandemien, der de mange immune vil gi svært god beskyttelse (nærmest 100 prosent) for de få ubeskyttede, er kanskje ikke mulig å oppnå. Men det at befolkningen blir tiltakende immun mot viruset gjennom vaksinasjon og gjennomgått infeksjon, vil uansett bremse spredningen av viruset, og dermed i realiteten være resultat av økende flokkimmunitet, skriver Spurkland.

Regler ved mistanke om omikronsmitte

De nye reglene gjelder fra torsdag 9. desember. Her finner du den siste oversikten med regler på regjeringen.no

Teksten under gjelder i de tilfeller hvor det er grunn til å tro at den smittede personen har virusvarianten omikron.

Isolasjon ved mistanke om smitte med omikron

Du skal i isolasjon i 7 dager fra det tidspunktet du får svar på positiv test på covid-19 dersom:

  • du kommer reisende direkte fra eller har mellomlandet i ett av følgende land: Sør-Afrika, Namibia, Zimbabwe, Botswana, Mosambik, Lesotho, Eswatini (tidl. Swaziland) og Malawi
  • kommuneoverlegen har grunn til å tro at du kan være smittet med virusvarianten omikron.

Isolasjonen skal gjennomføres i egen bolig eller på annet egnet oppholdssted hvor du kan unngå nærkontakt med andre. Du må ha enerom, eget bad og eget kjøkken eller matservering.

Hvis du bor sammen med noen andre skal du i størst mulig grad holde deg isolert fra resten av husstanden.

Dersom det senere bekreftes at du ikke er smittet med omikron virusvariantene, kan du følge de vanlige reglene for isolasjon. Se link her.

Får du påvist covid-19 mens du er i reisekranene på karantenehotell og det er grunn til å mistenke omikron virusvariant, skal du isoleres med en gang og få tilbud om egnet oppholdssted til å gjennomføre isolasjonstiden av kommunen.

Karantene for husstandsmedlemmer, tilsvarende nære og øvrige nærkontakter

Bor du sammen med, er tilsvarende nær (for eksempel kjæreste) eller er øvrig nærkontakt (for eksempel kollega eller klassekamerat) til en person som er i isolasjon med mistanke om virusvarianten omikron, skal du i 10 dagers smittekarantene.

Dette gjelder også nærkontakt som skjedde inntil 48 timer før den smittede personen fikk symptomer.

Når du er i smittekarantene, skal du ta to PCR-tester:

  • så raskt som mulig etter nærkontakt
  • 7 dager etter nærkontakt

Du kan avslutte smittekarantenen dersom du tester negativt på PCR-testen tatt 7 dager etter nærkontakt.

Du kan ha smittekarantene i din egen bolig eller på annet egnet oppholdssted. Ved bruke av annet egnet oppholdssted må du ha enerom, eget bad og eget kjøkken eller matservering.

For deg i smittekarantene, gjelder følgende:

  • Opphold deg på et egnet oppholdssted eller i eget hjem. 
  • Ikke gå på jobb, skole eller barnehage.
  • Ikke ta offentlig transport.
  • Ikke oppsøke offentlige steder, som butikker, apotek og kafeer. Om du ikke har andre alternativer, kan du gå på nødvendig ærender i butikk eller apotek. Sørg for å holde god avstand til andre.

Du kan gå turer ute, men hold god avstand til andre. Får du symptomer på luftveisinfeksjon skal du ta kontakt med kommunene du bor eller oppholder deg i for å ta en test.

Hvis den smittede personen får bekreftet at det ikke er omikron- virusvarianten kan du avslutte smittekarantenen.

Foreldre i smittekarantene kan gjennomføre samvær med barn i karantenetiden.

Nærkontakt

Man regnes som «nærkontakt» hvis:

  • man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene. Dersom personen som er bekreftet smittet med covid-19 ikke utvikler symptomer gjøres smittesporing fra prøvetidspunktet.
    OG
  • kontakten har vært
    • under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER 
    • direkte fysisk kontakt ELLER 
    • direkte kontakt med sekret.

Kilde: Helse-Norge

Tidligere versjon publisert i november, denne saken er oppdatert med informasjon om omikronvarianten.

Lenke til gjeldende regelverk med lenke til regjeringen.no lagt inn 12. januar 2022.

Oppdatert tallene i saken og i grafene på antall vaksinerte med tredje dose blant helseansatte med pasientnære kontakt, boosterdosen per 9. januar. Tall fra FHIs ukesrapport uke 2.

Les også:

Dette sier ekspertene om «boosterdosen»

IMMUNOLOGEN OG OVERLEGEN: Immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo og overlege ved smittevern på Folkehelseinstituttet Sara Sofie Vikmoen Watle, forteller om effekter og kunnskap de har med tredje dose. Foto: NTB, UIO, NIAID.

Bør du ta en tredje dose om du har vært koronasyk og har fått en dose vaksine? Dette og flere spørsmål har Sykepleien fått svar på av to eksperter.

Tredje dose eller oppfriskningsdose

Tredje dose gis som del av grunnvaksinasjonen til personer som ikke hadde god nok beskyttelse av de to første dosene. De trenger en ekstra dose for å sparke i gang immunforsvaret bedre. Dette gjelder personer med alvorlig svekket immunforsvar.

Oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, gis for å friske opp beskyttelsen for de som hadde god effekt av to doser, men som mister deler av denne beskyttelsen over tid.

Kilde: Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege på avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstiuttet.

Overlege Sara Sofie Viksmoen Watle jobber på avdelingen for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er spesialist i barnesykdommer.

– Er det registrert flere eller færre bivirkninger hos de som har fått tredje dose hittil?

– Erfaringer fra de kliniske studiene med Comirnaty og Spikevax viser at frekvens og type bivirkninger etter en oppfriskningsdose var tilsvarende det rapportert etter den andre vaksinedosen, bortsett fra noe høyere forekomst av ømme og hovne lymfekjertler. Det var ingen tilfeller av betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) blant deltakerne i de kliniske studiene. Disse studiene er for små for å kunne oppdage sjeldne bivirkninger, skriver Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege ved FHI i en e-post til Sykepleien.

– Fra Israel (der de har vaksinert med oppfriskningsdose med Comirnaty siden juli 2021) rapporteres det om tilsvarende sikkerhetsprofil, bare at frekvensen var noe lavere etter oppfriskningsdose sammenliknet med andre dose, men dette kan være en underrapportering. De melder om noen tilfeller av peri- /myokarditt, men i og med at vaksinasjonen startet blant de eldste, så er de ikke ferdig med å vaksinere yngre voksne enda. Siden myokarditt forekommer hyppigst blant yngre menn, er det derfor for tidlig å si noe om forekomsten av denne tilstanden etter en oppfriskningsdose, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i 2 til 4 måneder etter oppfriskningsdosen.

Gode antistoffmålinger etter tredje dose

– Er det målt antistoff hos de som har fått en tredje dose, og hvordan ser det ut?

Ja. Antistoffmålinger har vært et av kravene for utvidelse av godkjenningen til å omfatte oppfriskningsdose. Etter en oppfriskningsdose er det en tydelig stigning av antistoffnivået sammenliknet med det man så etter den andre dosen. Stigningen ser man både mot villtype-viruset og mot nyere virusvarianter som deltavarianten, skriver hun.

– Hva dette har å si for beskyttelse mot smitte og alvorlig sykdom er vanskelig å si bare basert på dette, men det er sannsynlig at et høyere nivå av antistoffer kan øke beskyttelsen. Det er flere deler av immunresponsen som er viktig for beskyttelse. Forsvarsceller er for eksempel blant annet viktige for beskyttelse mot å bli alvorlig syk. I tillegg stimulerer de to første dosene hukommelsesceller, som ved senere eksponering for viruset bidrar til økning av antistoffer og forsvarsceller, skriver Watle til Sykepleien.

96 prosent beskyttelse

– Det fins noe data på klinisk beskyttelse etter oppfriskningsdose. BioNTech og Pfizer opplyser i en pressemelding at de i en studie blant 10 000 deltakere på 16 år og eldre, hvor cirka halvparten fikk oppfriskningsdose rundt 11 måneder etter den andre dose, estimerte 96 prosent beskyttelse mot covid-19 (fem tilfeller i gruppen som fikk oppfriskningsdose og 109 i gruppen som fikk placebo). Fra Israel antyder de at oppfriskningsdosen har redusert risikoen for å bli smittet, og kanskje også mot å bli alvorlig syk. Dette er fortsatt noe usikkert, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i rundt 2 måneder etter oppfriskningsdosen.

Effektiv etter en uke

– Hvor lang tid tar det før tredje dose har god effekt?

– Den kommer raskt takket være at de to første dosene har indusert immunologisk hukommelse. God beskyttelse vil sannsynligvis inntre etter en uke, forteller Watle.

– Er det noen som har fått tredje dose som har blitt smittet?

– Anbefalingen om oppfriskningsdose i Norge gjelder foreløpig bare personer over 65 år og sykehjemsbeboere, og er satt i gang nylig. Derfor har vi ikke opplysninger om dette enda.

58 800 har fått boosterdose

Så langt er det snart seks prosent av alle de over 65 år som har fått en boosterdose, per 31. oktober er det 58 800 som har fått den tredje dosen, ifølge tall i FHIs ukesrapport.

Anne Spurkland er immunolog og professor i anatomi. Hun forsker innenfor molekylær immunologi og har gitt ut to populærvitenskapelige bøker om immunforsvaret.

– Kan du si noe om dette å få en tredje dose i forhold til om man har fått en-, to- eller har hatt koronasykdom tidligere?

– Den tredje dosen det er snakk om nå er en «oppfriskningsdose» minst 6 måneder etter at man fikk siste dose med SARS-CoV-2 vaksine. Hvis man bare har fått en dose vaksine fra tidligere, vil dette uansett ikke bli betraktet som en oppfriskningsdose, med mindre man er vaksinert med Janssen-vaksinen, som bare blir gitt i én dose, skriver Spurkland i en e-post.

Hybrid-immunitet

– Hvis man har hatt koronasykdom tidligere, er det tilstrekkelig med én dose med mRNA-vaksine tre måneder eller mer etter gjennomgått infeksjon. Det har vist seg at disse personene får en ekstra god respons på vaksinen. Hvorfor er uklart. Dette blir kalt «hybrid»-immunitet. Det er foreløpig uklart om denne gruppen har behov for en oppfriskningsdose i tillegg, skriver Spurkland.

– Vet dere noe om hvor godt beskyttet man blir etter en tredje dose?

– Resultater fra Israel viser at de som får en tredje dose blir svært godt beskyttet mot alvorlig covid-19-sykdom, sammenliknet med de som ble fullvaksinert på samme tid, men som ennå ikke har fått en tredje dose. Laboratorieforsøk viser også at en tredje dose gir ekstra god og bredspektret antistoff-respons, som ser ut til å kunne dekke opp for flere ulike varianter av viruset, skriver Spurkland.

Kan ikke måle om du bør ta en tredje dose

– Kan man på noen måte måle antistoff eller andre verdier for å avgjøre om man behøver en tredje dose? 

– Det er ikke mulig å avgjøre ved hjelp av en blodprøve om man trenger en tredje dose. Selv om man ser at antistoffnivåene faller på gruppenivå jo lengre tid det går etter vaksinering, er det ikke informativt på enkelt-individnivå, skriver Spurkland.

– Det er jo klare råd på når man ikke skal ta én vaksinedose mot korona, men jeg har ikke sett noen fagperson uttale seg om det å blande koronavaksine og influensavaksine?

– Det er ikke noe problem å blande koronavaksine og influensavaksine, fra et immunologisk synspunkt. Det arbeides med å lage kombinerte vaksiner, som kan bli aktuelle etter hvert. Men for denne sesongen ønsker man å skille koronavaksinen fra andre vaksiner, for å kunne observere eventuelle bivirkninger knyttet til den ene og den andre vaksinen enkeltvis.

Flokkimmunitet er kanskje ikke mulig

– Flokkimmunitet nevnes knapt lengre, er det noe vi aldri vil kunne oppnå, eller er det fortsatt et mål, slik du ser det?

– Flokkimmunitet slik man har tenkt på dette fra starten av pandemien, der de mange immune vil gi svært god beskyttelse (nærmest 100 prosent) for de få ubeskyttede, er kanskje ikke mulig å oppnå. Men det at befolkningen blir tiltakende immun mot viruset gjennom vaksinasjon og gjennomgått infeksjon, vil uansett bremse spredningen av viruset, og dermed i realiteten være resultat av økende flokkimmunitet, skriver Spurkeland.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.