Dette sier ekspertene om «boosterdosen»

Overlege Sara Sofie Viksmoen Watle jobber på avdelingen for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er spesialist i barnesykdommer.

– Er det registrert flere eller færre bivirkninger hos de som har fått tredje dose hittil?

– Erfaringer fra de kliniske studiene med Comirnaty og Spikevax viser at frekvens og type bivirkninger etter en oppfriskningsdose var tilsvarende det rapportert etter den andre vaksinedosen, bortsett fra noe høyere forekomst av ømme og hovne lymfekjertler. Det var ingen tilfeller av betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) blant deltakerne i de kliniske studiene. Disse studiene er for små for å kunne oppdage sjeldne bivirkninger, skriver Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege ved FHI i en e-post til Sykepleien.

– Fra Israel (der de har vaksinert med oppfriskningsdose med Comirnaty siden juli 2021) rapporteres det om tilsvarende sikkerhetsprofil, bare at frekvensen var noe lavere etter oppfriskningsdose sammenliknet med andre dose, men dette kan være en underrapportering. De melder om noen tilfeller av peri- /myokarditt, men i og med at vaksinasjonen startet blant de eldste, så er de ikke ferdig med å vaksinere yngre voksne enda. Siden myokarditt forekommer hyppigst blant yngre menn, er det derfor for tidlig å si noe om forekomsten av denne tilstanden etter en oppfriskningsdose, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i 2 til 4 måneder etter oppfriskningsdosen.

Gode antistoffmålinger etter tredje dose

– Er det målt antistoff hos de som har fått en tredje dose, og hvordan ser det ut?

– Ja. Antistoffmålinger har vært et av kravene for utvidelse av godkjenningen til å omfatte oppfriskningsdose. Etter en oppfriskningsdose er det en tydelig stigning av antistoffnivået sammenliknet med det man så etter den andre dosen. Stigningen ser man både mot villtype-viruset og mot nyere virusvarianter som deltavarianten, skriver hun.

– Hva dette har å si for beskyttelse mot smitte og alvorlig sykdom er vanskelig å si bare basert på dette, men det er sannsynlig at et høyere nivå av antistoffer kan øke beskyttelsen. Det er flere deler av immunresponsen som er viktig for beskyttelse. Forsvarsceller er for eksempel blant annet viktige for beskyttelse mot å bli alvorlig syk. I tillegg stimulerer de to første dosene hukommelsesceller, som ved senere eksponering for viruset bidrar til økning av antistoffer og forsvarsceller, skriver Watle til Sykepleien.

96 prosent beskyttelse

– Det fins noe data på klinisk beskyttelse etter oppfriskningsdose. BioNTech og Pfizer opplyser i en pressemelding at de i en studie blant 10 000 deltakere på 16 år og eldre, hvor cirka halvparten fikk oppfriskningsdose rundt 11 måneder etter den andre dose, estimerte 96 prosent beskyttelse mot covid-19 (fem tilfeller i gruppen som fikk oppfriskningsdose og 109 i gruppen som fikk placebo). Fra Israel antyder de at oppfriskningsdosen har redusert risikoen for å bli smittet, og kanskje også mot å bli alvorlig syk. Dette er fortsatt noe usikkert, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i rundt 2 måneder etter oppfriskningsdosen.

Effektiv etter en uke

– Hvor lang tid tar det før tredje dose har god effekt?

– Den kommer raskt takket være at de to første dosene har indusert immunologisk hukommelse. God beskyttelse vil sannsynligvis inntre etter en uke, forteller Watle.

– Er det noen som har fått tredje dose som har blitt smittet?

– Anbefalingen om oppfriskningsdose i Norge gjelder foreløpig bare personer over 65 år og sykehjemsbeboere, og er satt i gang nylig. Derfor har vi ikke opplysninger om dette enda.

58 800 har fått boosterdose

Så langt er det snart seks prosent av alle de over 65 år som har fått en boosterdose, per 31. oktober er det 58 800 som har fått den tredje dosen, ifølge tall i FHIs ukesrapport.

Anne Spurkland er immunolog og professor i anatomi. Hun forsker innenfor molekylær immunologi og har gitt ut to populærvitenskapelige bøker om immunforsvaret.

– Kan du si noe om dette å få en tredje dose i forhold til om man har fått en-, to- eller har hatt koronasykdom tidligere?

– Den tredje dosen det er snakk om nå er en «oppfriskningsdose» minst 6 måneder etter at man fikk siste dose med SARS-CoV-2 vaksine. Hvis man bare har fått en dose vaksine fra tidligere, vil dette uansett ikke bli betraktet som en oppfriskningsdose, med mindre man er vaksinert med Janssen-vaksinen, som bare blir gitt i én dose, skriver Spurkland i en e-post.

Hybrid-immunitet

– Hvis man har hatt koronasykdom tidligere, er det tilstrekkelig med én dose med mRNA-vaksine tre måneder eller mer etter gjennomgått infeksjon. Det har vist seg at disse personene får en ekstra god respons på vaksinen. Hvorfor er uklart. Dette blir kalt «hybrid»-immunitet. Det er foreløpig uklart om denne gruppen har behov for en oppfriskningsdose i tillegg, skriver Spurkland.

– Vet dere noe om hvor godt beskyttet man blir etter en tredje dose?

– Resultater fra Israel viser at de som får en tredje dose blir svært godt beskyttet mot alvorlig covid-19-sykdom, sammenliknet med de som ble fullvaksinert på samme tid, men som ennå ikke har fått en tredje dose. Laboratorieforsøk viser også at en tredje dose gir ekstra god og bredspektret antistoff-respons, som ser ut til å kunne dekke opp for flere ulike varianter av viruset, skriver Spurkland.

Kan ikke måle om du bør ta en tredje dose

– Kan man på noen måte måle antistoff eller andre verdier for å avgjøre om man behøver en tredje dose? 

– Det er ikke mulig å avgjøre ved hjelp av en blodprøve om man trenger en tredje dose. Selv om man ser at antistoffnivåene faller på gruppenivå jo lengre tid det går etter vaksinering, er det ikke informativt på enkelt-individnivå, skriver Spurkland.

– Det er jo klare råd på når man ikke skal ta én vaksinedose mot korona, men jeg har ikke sett noen fagperson uttale seg om det å blande koronavaksine og influensavaksine?

– Det er ikke noe problem å blande koronavaksine og influensavaksine, fra et immunologisk synspunkt. Det arbeides med å lage kombinerte vaksiner, som kan bli aktuelle etter hvert. Men for denne sesongen ønsker man å skille koronavaksinen fra andre vaksiner, for å kunne observere eventuelle bivirkninger knyttet til den ene og den andre vaksinen enkeltvis.

Flokkimmunitet er kanskje ikke mulig

– Flokkimmunitet nevnes knapt lengre, er det noe vi aldri vil kunne oppnå, eller er det fortsatt et mål, slik du ser det?

– Flokkimmunitet slik man har tenkt på dette fra starten av pandemien, der de mange immune vil gi svært god beskyttelse (nærmest 100 prosent) for de få ubeskyttede, er kanskje ikke mulig å oppnå. Men det at befolkningen blir tiltakende immun mot viruset gjennom vaksinasjon og gjennomgått infeksjon, vil uansett bremse spredningen av viruset, og dermed i realiteten være resultat av økende flokkimmunitet, skriver Spurkeland.