fbpx Dette sier ekspertene om «boosterdosen» Hopp til hovedinnhold

Dette sier ekspertene om «boosterdosen»

IMMUNOLOGEN OG OVERLEGEN: Immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo og overlege ved smittevern på Folkehelseinstituttet Sara Sofie Vikmoen Watle, forteller om effekter og kunnskap de har med tredje dose. Foto: NTB, UIO, NIAID.

Bør du ta en tredje dose om du har vært koronasyk og har fått en dose vaksine? Dette og flere spørsmål har Sykepleien fått svar på av to eksperter.

Tredje dose eller oppfriskningsdose

Tredje dose gis som del av grunnvaksinasjonen til personer som ikke hadde god nok beskyttelse av de to første dosene. De trenger en ekstra dose for å sparke i gang immunforsvaret bedre. Dette gjelder personer med alvorlig svekket immunforsvar.

Oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, gis for å friske opp beskyttelsen for de som hadde god effekt av to doser, men som mister deler av denne beskyttelsen over tid.

Kilde: Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege på avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstiuttet.

Overlege Sara Sofie Viksmoen Watle jobber på avdelingen for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er spesialist i barnesykdommer.

– Er det registrert flere eller færre bivirkninger hos de som har fått tredje dose hittil?

– Erfaringer fra de kliniske studiene med Comirnaty og Spikevax viser at frekvens og type bivirkninger etter en oppfriskningsdose var tilsvarende det rapportert etter den andre vaksinedosen, bortsett fra noe høyere forekomst av ømme og hovne lymfekjertler. Det var ingen tilfeller av betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) blant deltakerne i de kliniske studiene. Disse studiene er for små for å kunne oppdage sjeldne bivirkninger, skriver Sara Sofie Viksmoen Watle, overlege ved FHI i en e-post til Sykepleien.

– Fra Israel (der de har vaksinert med oppfriskningsdose med Comirnaty siden juli 2021) rapporteres det om tilsvarende sikkerhetsprofil, bare at frekvensen var noe lavere etter oppfriskningsdose sammenliknet med andre dose, men dette kan være en underrapportering. De melder om noen tilfeller av peri- /myokarditt, men i og med at vaksinasjonen startet blant de eldste, så er de ikke ferdig med å vaksinere yngre voksne enda. Siden myokarditt forekommer hyppigst blant yngre menn, er det derfor for tidlig å si noe om forekomsten av denne tilstanden etter en oppfriskningsdose, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i 2 til 4 måneder etter oppfriskningsdosen.

Gode antistoffmålinger etter tredje dose

– Er det målt antistoff hos de som har fått en tredje dose, og hvordan ser det ut?

Ja. Antistoffmålinger har vært et av kravene for utvidelse av godkjenningen til å omfatte oppfriskningsdose. Etter en oppfriskningsdose er det en tydelig stigning av antistoffnivået sammenliknet med det man så etter den andre dosen. Stigningen ser man både mot villtype-viruset og mot nyere virusvarianter som deltavarianten, skriver hun.

– Hva dette har å si for beskyttelse mot smitte og alvorlig sykdom er vanskelig å si bare basert på dette, men det er sannsynlig at et høyere nivå av antistoffer kan øke beskyttelsen. Det er flere deler av immunresponsen som er viktig for beskyttelse. Forsvarsceller er for eksempel blant annet viktige for beskyttelse mot å bli alvorlig syk. I tillegg stimulerer de to første dosene hukommelsesceller, som ved senere eksponering for viruset bidrar til økning av antistoffer og forsvarsceller, skriver Watle til Sykepleien.

96 prosent beskyttelse

– Det fins noe data på klinisk beskyttelse etter oppfriskningsdose. BioNTech og Pfizer opplyser i en pressemelding at de i en studie blant 10 000 deltakere på 16 år og eldre, hvor cirka halvparten fikk oppfriskningsdose rundt 11 måneder etter den andre dose, estimerte 96 prosent beskyttelse mot covid-19 (fem tilfeller i gruppen som fikk oppfriskningsdose og 109 i gruppen som fikk placebo). Fra Israel antyder de at oppfriskningsdosen har redusert risikoen for å bli smittet, og kanskje også mot å bli alvorlig syk. Dette er fortsatt noe usikkert, skriver Watle.

Informasjonen ovenfor gjelder oppfølging i rundt 2 måneder etter oppfriskningsdosen.

Effektiv etter en uke

– Hvor lang tid tar det før tredje dose har god effekt?

– Den kommer raskt takket være at de to første dosene har indusert immunologisk hukommelse. God beskyttelse vil sannsynligvis inntre etter en uke, forteller Watle.

– Er det noen som har fått tredje dose som har blitt smittet?

– Anbefalingen om oppfriskningsdose i Norge gjelder foreløpig bare personer over 65 år og sykehjemsbeboere, og er satt i gang nylig. Derfor har vi ikke opplysninger om dette enda.

58 800 har fått boosterdose

Så langt er det snart seks prosent av alle de over 65 år som har fått en boosterdose, per 31. oktober er det 58 800 som har fått den tredje dosen, ifølge tall i FHIs ukesrapport.

Anne Spurkland er immunolog og professor i anatomi. Hun forsker innenfor molekylær immunologi og har gitt ut to populærvitenskapelige bøker om immunforsvaret.

– Kan du si noe om dette å få en tredje dose i forhold til om man har fått en-, to- eller har hatt koronasykdom tidligere?

– Den tredje dosen det er snakk om nå er en «oppfriskningsdose» minst 6 måneder etter at man fikk siste dose med SARS-CoV-2 vaksine. Hvis man bare har fått en dose vaksine fra tidligere, vil dette uansett ikke bli betraktet som en oppfriskningsdose, med mindre man er vaksinert med Janssen-vaksinen, som bare blir gitt i én dose, skriver Spurkland i en e-post.

Hybrid-immunitet

– Hvis man har hatt koronasykdom tidligere, er det tilstrekkelig med én dose med mRNA-vaksine tre måneder eller mer etter gjennomgått infeksjon. Det har vist seg at disse personene får en ekstra god respons på vaksinen. Hvorfor er uklart. Dette blir kalt «hybrid»-immunitet. Det er foreløpig uklart om denne gruppen har behov for en oppfriskningsdose i tillegg, skriver Spurkland.

– Vet dere noe om hvor godt beskyttet man blir etter en tredje dose?

– Resultater fra Israel viser at de som får en tredje dose blir svært godt beskyttet mot alvorlig covid-19-sykdom, sammenliknet med de som ble fullvaksinert på samme tid, men som ennå ikke har fått en tredje dose. Laboratorieforsøk viser også at en tredje dose gir ekstra god og bredspektret antistoff-respons, som ser ut til å kunne dekke opp for flere ulike varianter av viruset, skriver Spurkland.

Kan ikke måle om du bør ta en tredje dose

– Kan man på noen måte måle antistoff eller andre verdier for å avgjøre om man behøver en tredje dose? 

– Det er ikke mulig å avgjøre ved hjelp av en blodprøve om man trenger en tredje dose. Selv om man ser at antistoffnivåene faller på gruppenivå jo lengre tid det går etter vaksinering, er det ikke informativt på enkelt-individnivå, skriver Spurkland.

– Det er jo klare råd på når man ikke skal ta én vaksinedose mot korona, men jeg har ikke sett noen fagperson uttale seg om det å blande koronavaksine og influensavaksine?

– Det er ikke noe problem å blande koronavaksine og influensavaksine, fra et immunologisk synspunkt. Det arbeides med å lage kombinerte vaksiner, som kan bli aktuelle etter hvert. Men for denne sesongen ønsker man å skille koronavaksinen fra andre vaksiner, for å kunne observere eventuelle bivirkninger knyttet til den ene og den andre vaksinen enkeltvis.

Flokkimmunitet er kanskje ikke mulig

– Flokkimmunitet nevnes knapt lengre, er det noe vi aldri vil kunne oppnå, eller er det fortsatt et mål, slik du ser det?

– Flokkimmunitet slik man har tenkt på dette fra starten av pandemien, der de mange immune vil gi svært god beskyttelse (nærmest 100 prosent) for de få ubeskyttede, er kanskje ikke mulig å oppnå. Men det at befolkningen blir tiltakende immun mot viruset gjennom vaksinasjon og gjennomgått infeksjon, vil uansett bremse spredningen av viruset, og dermed i realiteten være resultat av økende flokkimmunitet, skriver Spurkeland.

Helsepersonell får tilbud om tredje vaksinedose

VAKSINE: Helseminister Ingvild Kjerkol (i midten) kunngjorde torsdag kveld, sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg, at helsepersonell skal få tilbud om tredje dose med koronavaksine.  Foto: Terje Pedersen / NTB

Helsepersonell med pasientkontakt får tilbud om å ta tredje dose med koronavaksine. Samtidig bes koronautsatte kommuner om å vurdere lokale tiltak.

– For å trygge dem som står i første linje og forebygge smittespredning har regjeringen i dag besluttet at helsepersonell med pasientkontakt skal få tilbud om en tredje vaksinedose, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) etter et møte med koronautsatte kommuner torsdag.

Anslagsvis like i underkant av 200.000 ansatte i helsetjenesten tilbys såkalte oppfriskningsdoser i denne omgangen. Helsepersonell som var først i vaksinekøen tidligere i år, vil også bli de første som får tredje dose, opplyser Kjerkol.

– Anbefalingen vil senere kunne utvides til å omfatte andre grupper helsepersonell. Det vil blant annet avhenge av smittesituasjon eller økt kunnskap, sier hun.

Tall fra forrige uke viser at nær 80.000 nordmenn hittil har fått tredje dose, som gjerne omtales som en oppfriskningsdose. Blant dem som har fått en tredje dose, er kongeparet, som mandag ble vaksinert mot covid-19 for tredje gang.

Omfattende logistikk

Folkehelseinstituttet (FHI) jobber nå sammen med kommunene med å legge planer for hvordan utrullingen av disse oppfriskningsdosene skal foregå. Målet er at å ikke øke belastningene på kommunene, hvor kapasiteten enkelte steder allerede er utfordret.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg forsikrer at det er nok vaksiner og god nok kapasitet i helsevesenet over hele landet i hele landet til å skalere opp vaksinasjonen betydelig.

Helseministeren sier derimot at hun skal ha et møte med Helse nord og statsforvalterne fredag for å drøfte situasjonen i Nord-Norge spesielt.

– Det er også viktig at helsetjenestene innad bidrar til å avlaste hverandre, for vi er mest bekymret for kapasiteten i helsevesenet, sier Kjerkol.

Helsepersonell kommer til å reise fra Østlandet til Nord-Norge for å avhjelpe situasjonen, sier hun.

Kommuner bes om å ta grep

Flere kommuner og byer rundt om i landet sliter for tiden med stadig økende koronasmitte. Flere steder har de sågar registrert de høyeste smittetallene siden pandemien brøt ut.

Torsdag var helsemyndighetene i et møte med kommuner som sliter med smitteutbrudd. Disse kommunene står i en krevende situasjon, sa Kjerkol etter møtet.

– Regjeringen følger situasjonen nøye. Det er ikke behov for nasjonale tiltak, men det er på tide å brette opp ermene igjen, sa hun.

– Høy smitte over tid fører til flere syke og større press på kommunenes helsetjeneste. Derfor er det veldig viktig at kommuner med koronautbrudd ikke nøler med å ta grep og innføre lokale tiltak.

Blant kommunene som har slitt med rekordhøy smitte den siste tiden, er Trondheim og Tromsø, som begge har innkalt til pressekonferanser fredag om smittesituasjonen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.