fbpx NSF-leder: – Helsevesenet er ikke bunnsolid Hopp til hovedinnhold

NSF-leder: – Helsevesenet er ikke bunnsolid

VENTER PÅ STØRE: Lill Sverresdatter Larsen har bedt statsministeren om et hastemøte. Han har ennå ikke svart. Foto: Marit Fonn

Lill Sverresdatter Larsen mener det drives rovdrift på helsepersonell. Samtidig fortsetter antall koronainnlagte å øke.

Fredag 12. november sendte forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, et brev til statsminister Jonas Gahr Støre. I brevet ber Larsen om et hastemøte.

Kritiserer helsemyndighetene

I helgen publiserte flere medier et leserinnlegg fra forbundslederen hvor hun kritiserer myndighetene for ikke å ta krisen hun mener helsevesenet er i på alvor, når de betegner helsevesenet som bunnsolid.

– Du er ikke enig?

– Nei, det er jeg ikke. Som jeg skriver i innlegget: Dette er ikke et bunnsolid helsevesen, sier hun og utdyper:

– Det er rovdrift på personell, som fordi de ser pasientene i hvitøyet hver dag, hver natt, hele året, må strekke seg lengre enn de egentlig bør og kan.

Larsen vil ha konkrete løfter

Mandag formiddag sier Larsen til Sykepleien at hun ennå ikke har hørt fra statsministeren om det forespurte hastemøtet.

– For at du skal bli fornøyd, hva må statsministeren love?

Konkrete, raske tiltak, sier Larsen.

Hun mener det er helt nødvendig for at sykepleierne skal kunne ha tillit og håp om at utfordringene de står i lar seg løse.

– Vi må få mer lønn som kompenserer den ekstreme belastningen sykepleierne står i, men også tiltak som reduserer belastningen både på kort og lang sikt, sier hun.

Her kan du lese innholdet i brevet Larsen sendte Støre: (saken fortsetter under bildet)

Foto: Skjermdump av brev til statsministeren

225 på sykehus

NSF-lederen viser i brevet til Støre at en ny smittetopp setter helsevesenet under press. Samtidig fortsetter antall koronainnleggelser å stige.

Mandag 15. november er 225 pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19.

Det er 35 flere enn fredag, og det høyeste antallet innlagte koronapasienter siden april.

Flest i Helse Sør-Øst

53 av de totalt 225 pasientene ligger på intensivavdeling, 35 på respirator. Sammenliknet med fredag, ligger sju flere på respirator, mens fem færre ligger på intensivavdeling.

De fleste covid-pasientene, 135, er lagt inn i sykehus i Helse Sør-Øst.

34 koronapasienter er innlagt i Helse Norge, 28 i Helse Midt-Norge og 28 i Helse Vest.

Disse tallene kommer frem i Helsedirektoratets ukeoversikt.

Les også:

Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Tegning av sykepleier, lege og økonom
SJEFENE: Sykepleien har kartlagt grunnutdanningen til 764 ledere fra ulike nivåer i norske helseforetak. Illustrasjon: Nils Kristian Reppen/Mostphotos

Norske helseforetak har en god del sykepleiere i ledelsen, men det var trolig flere før. Og jo høyere opp i hierarkiet du leter, jo færre sykepleiere finner du.

Hvem er det egentlig som sitter og bestemmer rundt om på norske sykehus? Er det helsepersonell med erfaring fra gølvet og klinisk arbeid, eller har økonomene og folk med mer generell lederkompetanse overtatt styringen?

Og hvordan er fordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell på de gjeveste kontorene?

764 ledere

For å komme nærmere et svar har Sykepleien denne høsten innhentet data om grunnutdanningen til hundrevis av ledere ved norske helseforetak (HF-er) og regionale helseforetak (RHF-er).

Av de 764 lederne vi kartla viste rundt 70 prosent seg å ha helsefaglig bakgrunn. Blant disse var det flest leger, mens sykepleiere utgjorde den nest største gruppen med god margin.

Om vi inkluderer ledere fra alle nivåer i undersøkelsen, så var 30 prosent utdannet leger, mens 25 prosent var sykepleier «i bunn».

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Færrest øverst

Andelen sykepleiere avtok jo høyere opp i hierarkiet vi kom.

Blant 24 toppsjefer fant vi for eksempel 14 leger, men kun 3 sykepleiere. Disse 3 er administrerende direktører for Helse Vest RHF, Helse Møre og Romsdal HF og Helgelandssykehuset HF.

Blant den øverste ledelsen for øvrig, det vil si medlemmer av helseforetakenes ledergrupper, utgjorde legene 34 prosent, mens sykepleiere og økonomer sto for 17 prosent hver.

Sammenliknet med en liknende kartlegging Sykepleien foretok i 2010, har andelen sykepleiere i toppledelsen minsket det siste tiåret. Den gangen utgjorde nemlig sykepleierne 23 prosent av ledergruppenes medlemmer, mens legene sto for 30 prosent.

– Dette er nedslående tall, sier leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Sykepleiere utgjør den største profesjonsgruppen og er nøkkelpersonell i tjenesten med særlig kompetanse på logistikk og heldøgns drift, men blir likevel ikke anerkjente for sin kompetanse til lederstillinger.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Blant ledere på nivå 3 i undersøkelsen, hovedsakelig avdelingsledere, utgjorde sykepleierne derimot den største gruppen med 32 prosent, mens 26 prosent var utdannet lege.

Det må nevnes at siden kun åtte av tjuefire helseforetak innrapporterte data om ledere på avdelingsnivå, er det grunn til å anta at totalandelen sykepleiere for alle ledernivåer samlet, vil være noe høyere enn det som fremgår av Sykepleiens tall.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



NSF vil ha flere sykepleierledere

NSF-leder Larsen er ikke overrasket over funnene fra Sykepleiens kartlegging.

– Bildet som fremkommer i denne undersøkelsen stemmer godt med det inntrykket og den kunnskapen vi har fra før, sier hun.

Larsen forteller at NSF har som strategisk mål for inneværende landsmøteperiode å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi mener dette er helt avgjørende for prioriteringene, og for å styrke kvalitet og fagutvikling i sykepleietjenesten og slik sikre pasientene.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
STRATEGISK MÅL: – I inneværende landsmøteperiode er et av våre strategiske mål å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Erfaring og kompetanse

Larsen mener kravene til erfaring og kompetanse må tilpasses de ulike ledernivåene.

– En toppleder møter andre krav og forventninger enn en leder på det pasientnære nivået, sier hun.

Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF-lederen mener helsefaglig kompetanse er viktig på alle nivåer i helsesektoren – også for at ledere på ulike nivå skal forstå driften og hverandres virkelighet.

– Organisatorisk kompetanse, slik som sykepleiere utvikler gjennom utøvelsen av faget på døgndrift, er også særdeles viktig når det kommer til helsetjenestene som de mest avanserte logistikkoperasjoner.

Larsen understreker at det har vært og er NSFs politikk at sykepleietjenesten må ledes av sykepleiere.

– Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå.

Legestyrte sykehus

Historisk sett har norske sykehus i stor grad vært legestyrt, en situasjon professor emeritus i helseledelse, Ole Berg, i sin tid beskrev som et «medikrati».

Det er blitt hevdet situasjonen har endret seg, og at ledere med mer generell lederkompetanse og økonomisk bakgrunn har overtatt, siden helsevesenet har blitt såpass komplisert.

I debattinnlegget «Ledelse i norske helseforetak» på Sykepleien.no, skriver for eksempel førsteamanuensis Ivan Spehar følgende:

«I dag har vi en toppledelse med en mer generell lederutdanning, blant annet med fokus på økonomi og administrasjon.»

Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog

I Sykepleiens undersøkelse har rundt 12 prosent av lederne en økonomisk grunnutdanning, mens for de to øverste ledernivåene utgjør økonomene 17 prosent.

Drøyt 20 av de 764 lederne, det vil si rundt 2,6 prosent, er registrert med en ren lederutdanning i bunn. Mange av lederne med helsefaglig bakgrunn har derimot tilleggsutdanning og kurs innen administrasjon, organisasjonsledelse, økonomisk styring og liknende.

– Overraskende mange økonomer

– Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer.

Slik kommenterer medisinsk sosiolog Helge Skirbekk tallene.

Skirbekk er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, ved Universitetet i Oslo og har i tillegg en bistilling ved Lovisenberg diakonale høyskole.

Han lar seg overraske over at økonomer utgjør over 10 prosent av lederne på alle nivåer i Sykepleiens kartlegging.

– Det har jeg ikke sett før. Den gruppen var liten før, men har tydeligvis økt.

Skirbekk har blant annet studert utvikling av tillitsforhold i helsevesenet, og Sykepleien spør ham derfor hvor viktig det er for ansattes tillit at ledelsen i helseforetakene har helsefaglig bakgrunn?

– Sterkt forenklet kan man si at for klinikerne er det viktigst at pasientene her og nå prioriteres, mens en ledelseslogikk vil også måtte sørge for å ha plasser og ressurser for pasientene som kommer i morgen. For å oppnå tillit, er det viktig at både ledelseslogikken og den kliniske logikken er representert i toppledelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Enhetlig ledelse

Tidligere ble gjerne lederansvaret ved ulike organisatoriske enheter på norske sykehus fordelt mellom en lege og en sykepleier, såkalt todelt ledelse.

Rundt årtusenskiftet ble det derimot vedtatt og forankret i spesialisthelsetjenesteloven at sykehusene kun skulle ha én ansvarlig leder på alle nivåer, såkalt enhetlig ledelse.

– Etter denne endringen så vi at sykepleiere var den gruppen som i størst grad søkte seg til lederstillinger på avdelingsnivå, påpeker Skirbekk.

Han uttrykker overraskelse over at andelen sykepleiere blant avdelingslederne nå ser ut til å ha sunket.

Selv om tallene ikke er direkte sammenliknbare, så indikerer Sykepleiens undersøkelse en nedgang i sykepleierandelen sett opp mot tidligere kartlegginger foretatt av en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, bestående av Grete Botten, Terje P. Hagen, Lars Erik Kjekshus og Sølve Mikal Nerland.

I denne forskningsgruppens rapport «Helseforetakenes interne organisering og ledelse» fra 2013, ble andelen sykepleiere blant avdelingslederne anslått til 54 prosent i 2005, mens den hadde sunket til 40 prosent i 2012.

Parallelt økte andelen leger blant avdelingslederne fra 41 prosent i 2005 til 48 prosent i 2012.

I Sykepleiens kartlegging utgjør sykepleierne som nevnt rundt 32 prosent av lederne på lavere nivåer, mens 26 prosent her hadde medisinsk utdanning.

Vanskelig vei til toppledelsen

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror rekruttering av ledere gjerne sees i sammenheng med behovet for spesialister på sykehus, noe som ifølge henne er en barriere for sykepleiere.

– En del lederstillinger ved de største sykehusene, det vil si region- og universitetssykehus, stiller krav om medisinsk embetseksamen for toppledere. Det bidrar til å ekskludere sykepleierledere på dette nivået, selv om de har master eller doktorgrad, sier Larsen.

– Når vi samtidig vet at RHF-er og HF-er ikke ser behovet for masterkompetanse hos sine sykepleiere, blir veien til toppledelse vanskelig, og enkelte steder helt umulig.

Om undersøkelsen
  • Sykepleien har innhentet data om grunnutdanningen til ledere på ulike nivåer ved alle norske helseforetak med klinisk virksomhet, samt de fire regionale helseforetakene.
  • Alle helseforetakene utleverte informasjon om sin øverste ledergruppe (ledernivå 1 og 2) mens åtte helseforetak også leverte informasjon for avdelingsledere og andre ledere på nivået under ledergruppen.
  • Kartleggingen inkluderer data om grunnutdanning for 24 toppledere (nivå 1), 327 i øvre ledelse (nivå 2) og 413 på lavere nivå (nivå 3), til sammen 764 ledere.
  • Informasjon om grunnutdanning ble fortelt på fem hovedkategorier: lege, sykepleier, annet helsepersonell, økonom, annet.
  • Lederne med flere fullførte utdanningsløp eller ulike grader av tilleggsutdanning, ble kategorisert etter sin eventuelle helsefaglige eller økonomiske grunnutdanning.


OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.