fbpx Nær halvparten av jordmødrene har sagt opp på et av Sveriges største sykehus Hopp til hovedinnhold

Nær halvparten av jordmødrene har sagt opp på et av Sveriges største sykehus

KRISE: Det er rundt 11 000 fødsler i året på Danderyds sykehus. Foto: NTB

Danderyds sykehus er sammen med fødeavdelingen i Stockholm størst på barnefødsler i Nord-Europa. Over ti prosent av alle barn i Sverige fødes her. Nå har 41 av 97 jordmødre sagt opp.

På fire dager har 41 jordmødre sagt opp jobben.

Det startet forrige fredag da 26 jordmødre sa opp, og siden har det fortsatt.

Dette betyr at av de 97 jordmødrene på Danderyds sykehus i Stockholm er det bare 56 igjen.

Derfor slutter de

Jordmødrene har i flere år forsøkt å få gehør for ulike saker. Saker som nevnes i mediene er underbemanning, sparetiltak og dårlig opplæring av nyutdannede.

– Du får aldri hvile. Det blir en snøballeffekt, når én slutter vil flere følge, sier Dorieth Sone Zidaric, tillitsvalgt på fødeavdelingen på Danderyd, til Aftonbladet.

Kritisk til politikernes prioriteringer

Ifølge Irene Svenonius fra Moderaterna (tilsvarer partiet Høyre i Norge) har man satset 54 millioner på økt lønn, og 100 millioner på sykehuset generelt. Det er Moderaterna som styrer i Stockholm.

Opposisjonen i byen vil gi mer penger til lønn og endre arbeidstider og arbeidsforhold slik at jordmødre og pleiemedhjelpere vil arbeide videre, ifølge Dagens Nyheter.

Etter at fire avdelingsledere på Södersykehuset i Stockholm sluttet, ble det før helgen ansatt en forløsnings-strateg for å se på krisen, ifølge Sveriges Television.

Dette er Danderyd sykehus

 Et av Sveriges største akuttsjukehus. De er knyttet til universitet og bedriver mye forskning på de vanligste sykdommene i Sverige.

  • 4300 ansatte
  • 2000 studenter
  • 474 sengeplasser
  • 90 000 akuttbesøk
  • 12 300 operasjoner
  • 8500 dagkirkurgi
  • 50 000 liggedøgn, i snitt 3,4 dager
  • 11 000 forløsninger

KILDE: Danderyds sykehus

Les også:

6 av 10 svenske sykepleiere vil slutte i jobben

Sliten sykepleier
UMOTIVERT: Følelsen av å ikke strekke til er det som i størst grad ødelegger motivasjonen, ifølge de svenske forskerne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Svenske forskere varsler om alvorlig misnøye blant svenske sykepleiere. En ny studie viser at nesten 60 prosent vurderer å forlate yrket helt eller bytte arbeidsplass.

Sandra Pennbrant og Anna Dåderman har undersøkt hvilke faktorer som påvirker sykepleiere til å bytte jobb, og hva som kan få dem til å bli på en arbeidsplass. 

– Det som veier tyngst i avgjørelsen om å forlate yrket eller bytte arbeidsplass, er når den enkelte merker at engasjementet og motivasjonen for oppgaven minsker, sier Pennbrant.

Hun er sykepleier med 15 års yrkeserfaring og førsteamanuensis i helsevitenskap ved Högskolan Väst i Trollhättan. Forskerkollegaen Anna Dåderman er professor i psykologi og doktor i rettsvitenskap.

22 prosent vil forlate yrket

I studien ble nesten 900 sykepleiere i Västra Götaland-regionen spurt om hvordan krav og arbeidsengasjement, samt hvordan eventuelle konflikter mellom arbeids- og privatliv, påvirker sykepleiernes ønske om å skifte arbeidsplass eller bransje.

37 prosent av de spurte sykepleierne svarte at de har planer om å bytte jobb, mens 22 prosent sier at de har seriøse planer om å forlate yrket helt. De underliggende årsakene til misnøye som nevnes i begge gruppene, er stress, for stort press, tung fysisk belastning, og som en konsekvens av dette, mangel på entusiasme.

– Det er veldig alvorlig, og hvis ingenting blir gjort, er det fare for at kvaliteten på omsorgen blir dårligere og pasientsikkerheten trues, sier Pennbrant.

– Jeg mener at undersøkelsen vår er representativ for den generelle oppfatningen blant sykepleiere over hele landet. I undersøkelsen vår kan vi se at engasjementet for selve sykepleierjobben har gått ned. Flere og flere opplever mye stress og tendenser til utbrenthet. Det lave engasjementet resulterer i en lav grad av entusiasme og energi, sier Pennbrant om situasjonen blant svenske sykepleiere.

Svekket identitet

Pennbrant påpeker at på grunn av den pressede arbeidssituasjon, er det en stor risiko for at sykepleiere mister sin profesjonelle status.

 – Identiteten svekkes, ettersom det er usikkerhet rundt deres profesjonelle rolle, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Denne utydeligheten skaper også stress og setter spørsmålstegn ved ens egen yrkesrolle, sier hun.

Høy arbeidsbelastning, stressende lønnsdiskusjoner og konflikter på arbeidsplassen er ikke så avgjørende for arbeidsgleden som man skulle tro, ifølge studien. Øverst på listen over misnøyefaktorer er følelsen av å ikke strekke til og å oppleve et svekket engasjement i sitt oppdrag som sykepleier.

– Denne følelsen kan sette i gang tanker om å bytte jobb eller til og med endre yrkesbane, sier Pennbrant.

– Hva kan man da gjøre i en tid hvor flere og flere virksomhetsområder i samfunnet fokuserer på å forbedre arbeidsmiljøet og skjerpe sosiale hensyn? Mange studier indikerer at god trivsel på en arbeidsplass kan være avgjørende for individuell ytelse, men også som et verdistyrt grunnlag for vellykket rekruttering.

Ledelsen spiller en viktig rolle

Pennbrant mener lederskapet på arbeidsplassen spiller en viktig rolle i å stimulere trivsel og entusiasme.

– For sykepleieren er det viktig, og ofte avgjørende, å bli lagt merke til og bli positivt verdsatt av ledelsen. Lederen må være interessert og ta seg tid til å lytte og bry seg om den enkelte. Dette kan gjøres i form av regelmessige dialoger der lederen er en støtte som oppmuntrer individet ut fra dennes ressurser og behov. Det kan også dreie seg om å synliggjøre muligheter for karriere- og utviklingsveier for sykepleieren ut fra individuelle egenskaper og potensial.

Lagarbeid gir åpenhet, forståelse og respekt

En annen faktor som Sandra Pennbrant mener kan øke trivselen, er lagarbeid.

– Teamwork over grensene gir åpenhet, forståelse og respekt for hverandres arbeid. Det gir et helhetlig syn på omsorgsarbeidet og styrker samtidig samhørigheten og tilrettelegger for at man kan hjelpe hverandre ut fra egen kunnskap og kompetanse. Bedre samarbeid kan styrke selvtilliten og selvfølelsen til mange parter. På sikt kan det også bidra til et bedre helsevesen.

– Finnes det andre praktiske ting som kan ha en positiv innvirkning på sykepleiernes trivsel?

 – Økt innflytelse over egen arbeidssituasjon, for eksempel ved å være involvert i planleggingen av arbeidstid og turnus. Dette skaper en følelse av oppmerksomhet og en følelse av at du kan bestemme over din egen hverdag. Et slikt tiltak har ofte veldig god effekt på trivselen, sier Pennbrant.

Viktig med refleksjon etter endt vakt

Et annet element hun mener kan ha en positiv effekt på arbeidsglede, er en større mulighet for åpenhet og dialog.

– Det er viktig å kunne ventilere, reflektere og snakke om opplevelser og belastninger som har skjedd i løpet av arbeidsdagen. En stund med avkopling og samtale kan være avlastende og beroligende og gi mulighet for at man kan hente seg inn før man drar hjem. Da tar man ikke med seg problemer og vanskelige tanker inn i den private sfæren, sier Pennbrant.

Det ville kunne føre til at man havner i en ond sirkel på grunn av uløste problemer på jobben, som i sin tur påvirker hverdagens velvære og søvn, sier hun.

Men refleksjon trenger ikke bare handle om å diskutere problemer.

– Refleksjon kan også legge vekt på det som man faktisk har oppnådd på arbeidsplassen, sier hun.

Privatlivet påvirker ikke jobben

I undersøkelsen fant forskerne at sykepleiernes arbeidsliv ikke påvirkes vesentlig av privatlivet.

– Derimot påvirker opplevd utilstrekkelighet i arbeidslivet ofte privatlivet og kan tappe en for energi og skape en tilstand av stress.

Sandra Pennbrant mener at det er all grunn til å tro at misnøyen blant sykepleiere generelt øker og risikerer å ha negativ innvirkning på helsevesenet og pasientbehandling hvis ingenting blir gjort.

– Det er en såpass stor gruppe som signaliserer misnøye. Dette må sees i perspektiv av hvor viktige sykepleierne er for helsevesenet. Arbeidsgivere må ta dette problemet på alvor og presentere tiltak for å forbedre den alvorlige situasjonen, hvis ikke kan det få store konsekvenser for helsevesenet med avhopp og en stressende personalutskiftning, avslutter Sandra Pennbrant.

Studien vil bli presentert i det vitenskapelige tidsskriftet: WORK: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation in 2020.

Hvordan øke trivselen til sykepleierne?

Dette er Sandra Pennbrants tips for å øke trivselen blant sykepleierne:

  • At lederne fremmer et kreativt og positivt arbeidsklima ved å tilby sosial støtte der man lytter til sykepleiernes spørsmål og tanker for å forstå deres individuelle ressurser, kunnskapsbehov og arbeidssituasjon.
  • Lederne kan også gi praktisk støtte ved å arrangere jevnlige dialoger med sykepleierne for i fellesskap å utvikle individuelle strategier som styrker hver sykepleiers personlige ressurser. Regelmessige tverrfaglige møter kan arrangeres for konstruktive og reflekterende diskusjoner om blant annet arbeidsforhold, samarbeid og utviklingsmuligheter.
  • Å stimulere sykepleiernes muligheter for kompetanse- og karriereutvikling er ytterligere en faktor som kan være betydningsfull. Oppfordre sykepleiere til å delta på workshops og konferanser eller invitere gjesteforelesere.
  • Å gi sykepleierne muligheten til fleksible turnuser som passer bedre til deres behov.
  • Oppfordre sykepleierne til å ta korte pauser på 5 minutter, noe som kan være en god måte å komme seg bort fra arbeidet en liten stund.
Forsker Sandra Pennbrant
MISNØYE: Sykepleieren må få økt innflytelse over arbeidssituasjonen sin, mener forsker Sandra Pennbrant. Foto: Patrick Reis

Les også om den norske studien fra 2016, som viser at flertallet av sykepleierne innenfor eldreomsorg og hjemmesykepleien vurderer å forlate jobbene sine

En fersk norsk undersøkelse fra 2019 viser at hver tredje sykepleier ønsker å forlate arbeidsplassen sin eller omsorgssektoren. Årsaker som oppgis, er for lav lønn, dårlig ledelse og altfor høy arbeidsbelastning.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.