fbpx 6 av 10 svenske sykepleiere vil slutte i jobben Hopp til hovedinnhold

6 av 10 svenske sykepleiere vil slutte i jobben

Sliten sykepleier
UMOTIVERT: Følelsen av å ikke strekke til er det som i størst grad ødelegger motivasjonen, ifølge de svenske forskerne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Svenske forskere varsler om alvorlig misnøye blant svenske sykepleiere. En ny studie viser at nesten 60 prosent vurderer å forlate yrket helt eller bytte arbeidsplass.

Sandra Pennbrant og Anna Dåderman har undersøkt hvilke faktorer som påvirker sykepleiere til å bytte jobb, og hva som kan få dem til å bli på en arbeidsplass. 

– Det som veier tyngst i avgjørelsen om å forlate yrket eller bytte arbeidsplass, er når den enkelte merker at engasjementet og motivasjonen for oppgaven minsker, sier Pennbrant.

Hun er sykepleier med 15 års yrkeserfaring og førsteamanuensis i helsevitenskap ved Högskolan Väst i Trollhättan. Forskerkollegaen Anna Dåderman er professor i psykologi og doktor i rettsvitenskap.

22 prosent vil forlate yrket

I studien ble nesten 900 sykepleiere i Västra Götaland-regionen spurt om hvordan krav og arbeidsengasjement, samt hvordan eventuelle konflikter mellom arbeids- og privatliv, påvirker sykepleiernes ønske om å skifte arbeidsplass eller bransje.

37 prosent av de spurte sykepleierne svarte at de har planer om å bytte jobb, mens 22 prosent sier at de har seriøse planer om å forlate yrket helt. De underliggende årsakene til misnøye som nevnes i begge gruppene, er stress, for stort press, tung fysisk belastning, og som en konsekvens av dette, mangel på entusiasme.

– Det er veldig alvorlig, og hvis ingenting blir gjort, er det fare for at kvaliteten på omsorgen blir dårligere og pasientsikkerheten trues, sier Pennbrant.

– Jeg mener at undersøkelsen vår er representativ for den generelle oppfatningen blant sykepleiere over hele landet. I undersøkelsen vår kan vi se at engasjementet for selve sykepleierjobben har gått ned. Flere og flere opplever mye stress og tendenser til utbrenthet. Det lave engasjementet resulterer i en lav grad av entusiasme og energi, sier Pennbrant om situasjonen blant svenske sykepleiere.

Svekket identitet

Pennbrant påpeker at på grunn av den pressede arbeidssituasjon, er det en stor risiko for at sykepleiere mister sin profesjonelle status.

 – Identiteten svekkes, ettersom det er usikkerhet rundt deres profesjonelle rolle, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Denne utydeligheten skaper også stress og setter spørsmålstegn ved ens egen yrkesrolle, sier hun.

Høy arbeidsbelastning, stressende lønnsdiskusjoner og konflikter på arbeidsplassen er ikke så avgjørende for arbeidsgleden som man skulle tro, ifølge studien. Øverst på listen over misnøyefaktorer er følelsen av å ikke strekke til og å oppleve et svekket engasjement i sitt oppdrag som sykepleier.

– Denne følelsen kan sette i gang tanker om å bytte jobb eller til og med endre yrkesbane, sier Pennbrant.

– Hva kan man da gjøre i en tid hvor flere og flere virksomhetsområder i samfunnet fokuserer på å forbedre arbeidsmiljøet og skjerpe sosiale hensyn? Mange studier indikerer at god trivsel på en arbeidsplass kan være avgjørende for individuell ytelse, men også som et verdistyrt grunnlag for vellykket rekruttering.

Ledelsen spiller en viktig rolle

Pennbrant mener lederskapet på arbeidsplassen spiller en viktig rolle i å stimulere trivsel og entusiasme.

– For sykepleieren er det viktig, og ofte avgjørende, å bli lagt merke til og bli positivt verdsatt av ledelsen. Lederen må være interessert og ta seg tid til å lytte og bry seg om den enkelte. Dette kan gjøres i form av regelmessige dialoger der lederen er en støtte som oppmuntrer individet ut fra dennes ressurser og behov. Det kan også dreie seg om å synliggjøre muligheter for karriere- og utviklingsveier for sykepleieren ut fra individuelle egenskaper og potensial.

Lagarbeid gir åpenhet, forståelse og respekt

En annen faktor som Sandra Pennbrant mener kan øke trivselen, er lagarbeid.

– Teamwork over grensene gir åpenhet, forståelse og respekt for hverandres arbeid. Det gir et helhetlig syn på omsorgsarbeidet og styrker samtidig samhørigheten og tilrettelegger for at man kan hjelpe hverandre ut fra egen kunnskap og kompetanse. Bedre samarbeid kan styrke selvtilliten og selvfølelsen til mange parter. På sikt kan det også bidra til et bedre helsevesen.

– Finnes det andre praktiske ting som kan ha en positiv innvirkning på sykepleiernes trivsel?

 – Økt innflytelse over egen arbeidssituasjon, for eksempel ved å være involvert i planleggingen av arbeidstid og turnus. Dette skaper en følelse av oppmerksomhet og en følelse av at du kan bestemme over din egen hverdag. Et slikt tiltak har ofte veldig god effekt på trivselen, sier Pennbrant.

Viktig med refleksjon etter endt vakt

Et annet element hun mener kan ha en positiv effekt på arbeidsglede, er en større mulighet for åpenhet og dialog.

– Det er viktig å kunne ventilere, reflektere og snakke om opplevelser og belastninger som har skjedd i løpet av arbeidsdagen. En stund med avkopling og samtale kan være avlastende og beroligende og gi mulighet for at man kan hente seg inn før man drar hjem. Da tar man ikke med seg problemer og vanskelige tanker inn i den private sfæren, sier Pennbrant.

Det ville kunne føre til at man havner i en ond sirkel på grunn av uløste problemer på jobben, som i sin tur påvirker hverdagens velvære og søvn, sier hun.

Men refleksjon trenger ikke bare handle om å diskutere problemer.

– Refleksjon kan også legge vekt på det som man faktisk har oppnådd på arbeidsplassen, sier hun.

Privatlivet påvirker ikke jobben

I undersøkelsen fant forskerne at sykepleiernes arbeidsliv ikke påvirkes vesentlig av privatlivet.

– Derimot påvirker opplevd utilstrekkelighet i arbeidslivet ofte privatlivet og kan tappe en for energi og skape en tilstand av stress.

Sandra Pennbrant mener at det er all grunn til å tro at misnøyen blant sykepleiere generelt øker og risikerer å ha negativ innvirkning på helsevesenet og pasientbehandling hvis ingenting blir gjort.

– Det er en såpass stor gruppe som signaliserer misnøye. Dette må sees i perspektiv av hvor viktige sykepleierne er for helsevesenet. Arbeidsgivere må ta dette problemet på alvor og presentere tiltak for å forbedre den alvorlige situasjonen, hvis ikke kan det få store konsekvenser for helsevesenet med avhopp og en stressende personalutskiftning, avslutter Sandra Pennbrant.

Studien vil bli presentert i det vitenskapelige tidsskriftet: WORK: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation in 2020.

Hvordan øke trivselen til sykepleierne?

Dette er Sandra Pennbrants tips for å øke trivselen blant sykepleierne:

  • At lederne fremmer et kreativt og positivt arbeidsklima ved å tilby sosial støtte der man lytter til sykepleiernes spørsmål og tanker for å forstå deres individuelle ressurser, kunnskapsbehov og arbeidssituasjon.
  • Lederne kan også gi praktisk støtte ved å arrangere jevnlige dialoger med sykepleierne for i fellesskap å utvikle individuelle strategier som styrker hver sykepleiers personlige ressurser. Regelmessige tverrfaglige møter kan arrangeres for konstruktive og reflekterende diskusjoner om blant annet arbeidsforhold, samarbeid og utviklingsmuligheter.
  • Å stimulere sykepleiernes muligheter for kompetanse- og karriereutvikling er ytterligere en faktor som kan være betydningsfull. Oppfordre sykepleiere til å delta på workshops og konferanser eller invitere gjesteforelesere.
  • Å gi sykepleierne muligheten til fleksible turnuser som passer bedre til deres behov.
  • Oppfordre sykepleierne til å ta korte pauser på 5 minutter, noe som kan være en god måte å komme seg bort fra arbeidet en liten stund.
Forsker Sandra Pennbrant
MISNØYE: Sykepleieren må få økt innflytelse over arbeidssituasjonen sin, mener forsker Sandra Pennbrant. Foto: Patrick Reis

Les også om den norske studien fra 2016, som viser at flertallet av sykepleierne innenfor eldreomsorg og hjemmesykepleien vurderer å forlate jobbene sine

En fersk norsk undersøkelse fra 2019 viser at hver tredje sykepleier ønsker å forlate arbeidsplassen sin eller omsorgssektoren. Årsaker som oppgis, er for lav lønn, dårlig ledelse og altfor høy arbeidsbelastning.

WHO anerkjenner utbrenthet som sykdom

Sykepleier som løper og stresser.
ARBEIDSRELATERT: – Utbrenthet refererer først og fremst til et fenomen knyttet til arbeidslivet og bør ikke benyttes for å beskrive erfaringer fra andre områder av livet, lyder den nye klassifiseringen. Foto: Erik M. Sundt

Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjenner for første gang utbrenthet som en sykdom.

Klassifisering av utbrenthet som sykdom vil få følger både når leger skal stille diagnose og i forsikringssammenheng.

Kronisk stress

Eksperter har i årevis diskutert om utbrenthet skulle klassifiseres som en sykdom, noe WHO nå har besluttet å gjøre. WHO definerer heretter utbrenthet som et syndrom som utvikles når kronisk stress på arbeidsplassen ikke blir håndtert på riktig måte.

Syndromet har ifølge WHO tre karakteristika:

  • En følelse av utmattelse og energimangel.
  • Økt mental distanse fra jobben, eller en negativ eller kynisk følelse knyttet til jobben.
  • Redusert profesjonell effektivitet.

Skal knyttes til arbeidslivet

– Utbrenthet refererer først og fremst til et fenomen knyttet til arbeidslivet og bør ikke benyttes for å beskrive erfaringer fra andre områder av livet, lyder den nye klassifiseringen.

WHOs nye klassifiseringsliste trer først i kraft i januar 2022 og definerer også for første gang data- og TV-spill som avhengighetsskapende, på lik linje med pengespill og narkotiske stoffer som kokain.