fbpx WHO: Opptil 180 000 helsearbeidere kan ha dødd av covid-19 frem til mai 2021 Hopp til hovedinnhold

WHO: Opptil 180 000 helsearbeidere kan ha dødd av covid-19 frem til mai 2021

Helsepersonell på et sykehus i Moskva i Russland som har på seg verneutstyr for å beskyttes mor covid-19-smitte.
TÆRER PÅ HELSEPERSONELL: WHO er bekyret over at en økende andel av arbeidsstyrken i helsevesen verden over lider av utbrenthet, stress, angst og utmattelse. Bildet er fra et sykehus i Moskva i Russland og viser helsepersonell som har på seg spesielt verneutstyr for å beskyttes mot covid-19-smitte. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP

Mellom 80 000 og 180 000 helse- og pleiearbeidere kan ha dødd av covid-19 mellom januar 2020 og mai 2021, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO).

Tallene presenteres torsdag i et arbeidsdokument der middelanslaget er på 115 500 dødsfall.

– Organisasjonene er bekymret over at store antall helse- og pleiearbeidere har dødd av covid-19, men også over at en økende andel av arbeidsstyrken lider av utbrenthet, stress, angst og utmattelse, sier WHO.

Anslagene er utledet av 3,45 millioner covid-19-dødsfall som var rapportert til WHO frem til mai 2021 – et tall som i seg selv antas å være langt lavere enn det reelle dødstallet.

Opprop

WHO og partnerorganisasjonene ber i et opprop om konkret handling for å beskytte ansatte i helse- og pleiesektoren verden over mot covid-19 og andre helseplager.

– Vi oppfordrer alle land til å sikre at alle helse- og omsorgsarbeidere blir prioritert for covid-19-vaksiner sammen med andre risikogrupper, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Han sier også at helsearbeidere må vaksineres mot korona først, men at det er vanskelig for fattige land på grunn av den globale ulikheten i vaksineutrullingen.

Én av ti

– Data fra 119 land tyder på at det i gjennomsnitt er to av fem helse- og omsorgsarbeidere som globalt er fullvaksinert. Men det gjennomsnittlige skjuler store forskjeller mellom regioner og økonomiske grupperinger, sier han.

Han påpeker at færre enn én av ti helsearbeidere i Afrika er fullvaksinert, mens i høyinntektsland er over 80 prosent av helsearbeiderne fullvaksinert.

Les også:

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte

ANSVAR: Nær en av ti ansatte i helsevesenet har så langt ikke vaksinert seg mot covid-19-sykdom. Illustrasjonsfoto: Stig Weston

Helsedirektoratet sendte i dag ut et brev med råd til kommuner, helseforetak og statsforvalterne om hvordan de skal håndtere ansatte som ikke vil ta vaksine.

På grunn av mange medieoppslag den siste tiden, har Helsedirektoratet i dag, 21. oktober, sendt ut et brev til alle landets kommuner, helseforetak samt alle statsforvalterne.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen har blant annet krevd at helsepersonell som jobber med eldre, skal være fullvaksinert.

I brevet beskriver direktoratet hvilket ansvar arbeidsgivere har og hvilke muligheter de har overfor ansatte som ikke ønsker å ta covid-vaksinen. Brevet er rådgivende og laget i samarbeid med FHI og Arbeidstilsynet.

Helsedirektoratet oppfordrer arbeidsgivere til å informere ansatte som ikke vil vaksinere seg, om at de kan risikere å bli omplassert, og at arbeidsgiver kan sette inn forsterkede smitteverntiltak ovenfor disse ansatte.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har til Sykepleien sagt at det generelt er betydelig større smittefare fra en smittet person som er uvaksinert, enn fra en smittet person som var vaksinert eller hadde hatt infeksjon før.

Les også: FHI følger med på uvaksinerte sykepleiere

– Ingen skal tvinges

I brevet fra direktoratet gjøres det helt klart at vaksinering er frivillig.

– Ingen skal tvinges til å ta vaksine. Det betyr likevel ikke at det er akseptabelt å utsette pasienter og andre for smitterisiko på jobben. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at helsetjenester gis på forsvarlig vis, herunder å beskytte pasienter og ansatte mot smittefare, står det i brevet.

Arbeidsgivere i Norge kan som hovedregel ikke spørre om vaksinasjonsstatus eller gjennomgått sykdom.

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte, skriver direktoratet.

Les også: Guldvog: Bør vurdere å omplassere helsepersonell som ikke er vaksinert mot influensa

I tillegg påpeker de at også den enkelte ansatte har et individuelt ansvar til å yte forsvarlig helsehjelp, som å beskytte pasienter mot smittefare.

Helsedirektoratet slår også fast at de samme kravene gjelder innleie av helsepersonell. 

– Spørsmålet om vaksinasjonsstatus stilles da fra innleier til utleier og ikke til den enkelte arbeidstakeren. Innleier bør kontraktsfeste adgang til å innhente vaksinasjonsstatus, skriver direktoratet.

Saken fortsetter under tabellen.

Når kan arbeidsgiver sette inn forsterkede tiltak?

Helsedirektoratet sier det er vanskelig å lage nasjonale føringer for når det kan være aktuelt for arbeidsgiver å pålegge uvaksinerte ansatte forsterkede tiltak. Men de har laget noen punkter som bør tas med i en slik vurdering.

  • Forsterkede tiltak overfor uvaksinerte ansatte kan være mest aktuelt i tjenester som berører sårbare pasientgrupper – i praksis vil det ofte være pasienter som primært omgir seg med helsepersonell og/eller vaksinert familie.
  • smittepress lokalt
  • grad av vaksinasjonsdekning blant øvrige ansatte
  • smitterisiko fra helsepersonell sett opp mot pasientenes kontaktflater, herunder familie, beboere, ledsagere, besøkende og samfunnet for øvrig
  • I mange tilfeller kan det være grunnlag for generelle forsterkede tiltak for alle ansatte, heller enn å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte. Da faller grunnlaget bort for å forskjellsbehandle. Mange utbrudd i helsetjenesten er nå i like stor grad knyttet til vaksinerte kilder som uvaksinerte, og mange pasientgrupper har stor kontaktflate også ut over helsepersonell. I slike situasjoner vil det ofte ikke kunne forventes stor risikoreduserende effekt av tiltak rettet kun mot enkelte uvaksinerte helsepersonell FHIs rådgivningstjeneste kan konsulteres ved behov.

Hvordan skal arbeidsgiver gjennomføre tiltak?

Helsedirektoratet har oppsummert noen punkter om hvordan arbeidsgiver bør gå frem før de innfører tiltak:

  • Arbeidsgiver må i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte kartlegge og risikovurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendig og om «alminnelige» smitteverntiltak er tilstrekkelige.
  • Det vil kunne være behov for differensierte tiltak i en og samme virksomhet. Det er arbeidsplassen som skal vurderes. For eksempel er det ikke nødvendigvis samme situasjon på to sykehjem i samme kommune eller på et sykehjem og i hjemmetjenesten (kommunen er arbeidsgiver).

Dersom alminnelige smitteverntiltak ikke er tilstrekkelig, kan arbeidsgiver vurdere om det skal innhentes vaksinasjonsstatus, men før beslutningen av arbeidsgiver om å innhente endelig tas skal:

  • tiltaket drøftes med tillitsvalgte før det iverksettes
  • Etter drøftingen, og dersom arbeidsgiver fremdeles mener at opplysninger om vaksinasjonsstatus er strengt nødvendig, kan arbeidsgiver beslutte innhenting.
  • Kontrolltiltaket – innhenting av vaksinasjonsstatus, og eventuelt forsterkede tiltak overfor uvaksinerte, skal jevnlig evalueres for å sikre at behovet er til stede. Tiltakene avsluttes når behovet ikke lenger er til stede.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.