fbpx Unio går til arbeidsretten etter «uhørt» kjennelse fra Rikslønnsnemnda Hopp til hovedinnhold

Unio går til arbeidsretten etter «uhørt» kjennelse fra Rikslønnsnemnda

Unio i streik
TI DAGER: Kommunestreiken varte i ti dager. Lærere, helsearbeidere samt ansatte i virksomheter som bibliotek, var tatt ut i streiken. Foto: Erik Sundt

Unio reagerer kraftig på kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens kommunestreik og tar nå deler av den til arbeidsretten.

– Det er uhørt at Rikslønnsnemnda går inn i bestemmelser som ikke har vært en del av forhandlingene og dermed blander seg inn i lokale forhandlinger, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio til NTB.

Han varsler at Unio vil ta deler av kjennelsen fra Rikslønnsnemnda til arbeidsretten.

Kjennelsen kom 21. september, og NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen reagerte med å si at Rikslønnsnemnda er uansvarlig.

Får samme lønnstillegg

Det var i slutten av mai at Unio, som siste fagforbund, gikk fra forhandlingsbordet med KS uten noen avtale, og kommunestreiken ble satt i gang.

I juni ble streiken avbrutt etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Les også: Kommunestreiken avsluttet, tvungen lønnsnemnd

Rikslønnsnemndas kjennelse ble slik: Unio må gå med på samme lønnstillegg som LO, YS og Akademikerne landet i meklingen i mai. Det medfører en årlig lønnsøkning på mellom 12 000 og 22 000 kroner, og KS melder at Unios medlemmer er blant dem som får størst økning.

– Blander seg inn i lokale forhandlinger

Unio reagerer kraftig på at Rikslønnsnemnda i sin kjennelse har satt virkningen av årets lønnsoppgjør en måned og fire dager senere.

Det vil påvirke resultatet negativt for en del av Unios medlemmer, konkluderer Rønning-Aaby, som mener det er snakk om mange titalls millioner kroner.

– Rikslønnsnemnda blander seg inn i lokale forhandlinger og skaper en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Ikke noe av dette har vært tema i årets mellomoppgjør. Vi mener dette er utenfor den interessetvisten Rikslønnsnemnda har hatt til behandling, sier han.

Brudd i kommuneoppgjøret: – KS har ikke møtt oss på noen av kravene

Silje Naustvik, nestleder i NSF
STOR AVSTAND: – Vi i Unio mener det er en klausul fra lønnsoppgjøret i fjor som tilsier at vi skulle bli kompensert for dette etterslepet i år, sier Silje Naustvik. Hun er både nestleder i NSF og i Unios forhandlingsutvalg.  Foto: Marit Fonn

– Det siste tilbudet var i underkant av resultatet i frontfaget, faktisk, sier NSFs nestleder Silje Naustvik. Unio KS er blant dem som bryter forhandlingene med KS 30. april, flere timer før fristen går ut.

Det er veldig stor avstand mellom det vi mener vi er nødt til å ha, og det KS tilbyr. Det siste tilbudet var i underkant av resultatet i frontfaget, faktisk. Det vil si reallønnsnedgang, sier Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun er også nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune.

– KS har ikke møtt oss på noen av kravene våre, og profilen var helt annerledes enn det vi mener den bør være.

Unio er NSFs hovedorganisasjon. KS er kommunenes arbeidsgiverforening.

Brudd over hele linjen

Alle sammenslutningene har brutt forhandlingene med KS. Det vil si LO, YS og Akademikenerne, i tillegg til Unio.

– Når arbeidsgivermotparten KS legger frem noe som vil si reallønnsnedgang, og det ikke er gjort noe med den utfordringen det er å rekruttere og beholde sykepleiere, lærere og andre grupper i Unio, er det alvorlig, sier Naustvik.

– KS møter oss heller ikke på det at vi i fjor endte på en lønnsøkning på 1,7 prosent, mens det viste seg at frontfaget endte langt høyere, sier Naustvik.

– Vi i Unio mener det er en klausul fra lønnsoppgjøret i fjor som tilsier at vi skulle bli kompensert for dette etterslepet i år.

Les også: Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

– KS prøver i hvert fall ikke å løse det vi står oppi

 Det verste er at motparten ikke er villig til å gjøre noe for å komme oss i møte når den vet hvor vanskelig det å få fatt i kvalifisert personell, og at for eksempel sykepleiere slutter i yrket, fordi de ikke orker mer. Jeg syns det er kjempealvorlig. 

– Er du overrasket?

– Jeg vet ikke om det er overraskende, men KS prøver i hvert fall ikke å løse det vi står oppi, sier Silje Naustvik. 

Kan bli streik fra 27. mai

Meklingen hos Riksmekleren starter 25. mai, med frist natt til 27. mai.

Blir ikke partene enige i meklingen, blir det streik fra 27. mai. 

– Det er uvanlig med streik i et mellomoppgjør?

– Ja, det er uvanlig, men det er et fullt lovlig virkemiddel. Hvis ikke arbeidsgiver klarer å møte oss i det hele tatt, så er det fare for streik, sier Silje Naustvik.

NSF-leder: – KS ser ikke det dramatiske

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen sier dette til Sykepleien:

– Dette viser en arbeidsgiver som på forunderlig vis ikke klarer å se det alvoret som er foran nesetippen på alle arbeidsgiverne i helsesektoren innenfor kommunene.

– KS ser ikke det dramatiske som er knyttet til at det er sykepleiermangel, som er synlig for enhver leder i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, sier NSF-lederen. 

Var bruddet uventet?

Ut fra alvoret i situasjonen kunne vi forvente en ansvarlig arbeidsgiver, men ut fra oppgjøret i frontfaget, så er det vel ikke uventet, sier Larsen.

KS:  Vi leverte et tilbud på 2,7 prosent

– Kravene har vært høye, og spriket mellom de ulike partene stort. Organisasjonene har villet bruke pengene på veldig ulik måte, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø på KS sin nettside.

På nettsiden står det at KS leverte et tilbud på 2,7 prosent. Ifølge KS betyr det et kronetillegg på mellom 10 000 og 13 000 kroner for de fleste, og opp til 15 600 kroner for lærere med lengst utdanning og ansiennitet.

I tillegg er det lagt inn penger til en lokal pott på 1,3 prosent som kan gi et lokalt tillegg på nesten like mye, ifølge KS. 

– Vi har vært opptatt av å finne løsninger som imøtekommer prioriteringene fra de ulike sammenslutningene, og samtidig ta vare på helheten. Jeg mener vi fant en god balanse, og i tillegg en pott som gir betydelig lokalt handlingsrom for å rekruttere viktig kompetanse for kommunesektoren, sier Gangsø på nettsiden.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.