Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

I høst startet Anna Lilja Bjørnsdottir og Martine Gyth-Dehli på videreutdanning i barnesykepleie. Det er seksjonssleder for barneavdelingen på Sykehuset i Vestfold, Sidsel Meinich, kjempeglad for. 

– Hadde ikke sykehuset gitt oss utdanningsstillinger, ville dette i løpet av få år vært en barneavdeling uten barnesykepleiere, sier hun.

Ny kamp om to år

I ti år har hun forsøkt å få sykehuset til å prioritere barnesykepleiere. Nå er hun endelig hørt.

– Jeg har fått hjelp fra mine nærmeste, og ledelsen sa de skjønte behovet fordi barnesykepleierne vi har snart går av med pensjon, sier hun.

Men midlene kommer ikke før januar 2022, mens utdanningen startet opp i august 2021. Det betyr av avdelingen må bære kostnadene det første halve året.

Avdelingene som sender sykepleiere til videreutdanning i anestesi, operasjon og intensiv får dekket hele beløpet.

Meinich sier at anestesi, operasjon og intensiv får midler fra sykehuset sentralt. Det er i motsetning til barneavdelingen, som får midler fra medisinsk klinikk.

– Dermed er det ingen automatikk i at det er midler til barnesykepleie ved neste opptak, sier Sidsel Meinich.

Som dermed må belage seg på nok en kamp ved neste opptak for å få sende sykepleiere til videreutdanning.

Erfarne, men trenger kunnskap

Anna Lilja Bjørnsdottir har jobbet på barneavdelingen i elleve år, Martine Gyth-Dehli i åtte.

De svarer likevel klart ja på at de har behov for å spesialisere seg i barnesykepleie.

– Vi får en teoretisk tyngde og oppdatert kunnskap, sier Bjørnsdottir.

– Ved å være i praksis lærer vi også hvordan ting gjøres på andre sykehus, og vi kommer til mer spesialiserte avdelinger der vi får mer innsikt i ulike diagnoser.

De to sykepleierne peker på at de i Tønsberg, som er et lokalsykehus, står med barn med kreft den ene dagen, og barn som har brukket armen den neste.

– Det er ikke alt vi får mengdetrening i, sier Martine Gyth-Dehli.

– Nå får vi jobbet mer med samme diagnose, og får mer dybdeinnsikt.

– Lærte veldig lite

– Lærte dere mye om barn i grunnutdanningen?

– Jeg gjorde det, sier Bjørnsdottir.

– Men jeg tok sykepleierutdanning på Island. Der hadde vi om barn flere timer i uken i et helt år. Det var barnesykepleiere og barneleger som underviste, og faget var delt opp i sykepleie til barn og barnesykdommer.

På Island er grunnutdanning i sykepleie en bachelorutdanning, men den går over fire år. I Norge går den over tre.

Martine Gyth-Dehli sier hun hadde to forelesninger om barn i løpet av tre år.

Hun tok grunnutdanning i Norge.

– Jeg følte vi lærte veldig lite, sier hun.

Ønsket å være to

Begge har hatt et klart mål om å jobbe med barn. Men de har ikke sett på videreutdanning som en reell mulighet. Før nå.

Blant annet har det ikke vært mulig å være to som tar videreutdanning sammen, og de økonomiske rammene har vært trangere.

– Før fikk man 80 prosent lønn og jobbet hver tredje helg, mens nå får vi 90 prosent lønn og jobber hver fjerde helg, sier Gyth-Dehli.

– Nå har det vært mer oppmerksomhet rundt muligheten, og flere har søkt.

– Jeg har tenkt at det ville være bra å kunne ta utdanningen sammen med en kollega, sier Bjørnsdottir.

Binder seg for tre år

– Hvordan reagerte dere da dere fikk utdanningsstilling?

– Jeg ble veldig glad, sier Anna Lilja Bjørnsdottir.

– Jeg også, sier Martine Gyth-Dehli.

– Men jeg tenkte litt på bindingstiden. Vi binder oss til avdelingen for tre år, og det er lang tid. I tillegg binder vi oss til tre år i turnus.

1,4 barnesykepleiere i dag

Sengeposten for barn i Tønsberg har 31,5 årsverk for sykepleiere. 1,4 av dem er barnesykepleiere, ifølge seksjonsleder Sidsel Meinich.

Når Anne Lilja Bjørnsdottir og Martine Gyth-Dehli er ferdig utdannet, vil det være nærmere 4 barnesykepleiere i full stilling. Men så vil det bli færre, når 2 av dagens barnesykepleiere går av med pensjon.

Meinich sier målet er 6 barnesykepleiere på barnesengeposten, det vil si en andel barnesykepleiere på rundt 20 prosent. Hun håper hun får sende 2 sykepleiere til videreutdanning ved hvert opptak fremover. På den måten kan hun sikre et stabilt antall barnesykepleiere.

– Hvorfor er det viktig med egne barnesykepleiere?

– De har bredden, og har kunnskap om barn fra null til atten år og deres spesielle behov.

Meinich er selv intensivsykepleier, og i posten har hun sykepleiere med ulike spesialiteter, som diabetessykepleier og kreftsykepleier.

– Men barnesykepleiere har spesiell kompetanse på barn, og det synes jeg er veldig viktig. Jeg ser at i en barneavdeling er det først og fremst videreutdanning i barnesykepleie vi har behov for.

Et spørsmål om ressurser

Nina Lund, avdelingssjef for barne- og ungdomsavdelingen på Sykehuset i Vestfold, forteller at de to som nå er sendt på videreutdanning, er resultat av en kompetansekartlegging. Der kom det frem at to barnesykepleiere skulle gå av med pensjon.

– Å erstatte denne kompetansen ble viktig for oss, sier hun.

Hun sier det er blitt prioritert å erstatte kompetanse når noen slutter eller går av med pensjon.

– Selv om dette også er et spørsmål om ressurser, og det er andre videreutdanninger vi konkurrerer med.

– Har dere et mål for hvor mange av sykepleierne på barneavdelingen som skal ha videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har ikke laget noen oversikt eller standard for hvor mange som trenger denne videreutdanningen, sier Nina Lund.

– I dag har vi også sykepleiere uten denne videreutdanningen. Men det er viktig at vi jobber strategisk for å rekruttere og beholde kompetansen vi har.

Les også:

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse