fbpx Senskader etter korona skaper bekymring Hopp til hovedinnhold

Senskader etter korona skaper bekymring

Koronasyk pasient i Louisiana, USA
EN AV MANGE: En mann blir behandlet for covid-19 i Baton Rouge i Louisiana. Til nå har over 200 millioner fått påvist smitte. Foto: Ted Jackson/AP/NTB

Verdens helseorganisasjon (WHO) er dypt bekymret over at mange sliter med senskader etter å ha fått påvist koronasmitte.

Over 200 millioner mennesker har på verdensbasis fått påvist koronasmitte etter at pandemien brøt ut.

WHO er bekymret for at mange av dem sliter med senskader etter sykdommen, såkalt long covid, og oppfordrer folk til å søke medisinsk hjelp.

– Post-covid-syndromet, eller long covid, er noe WHO er dypt bekymret for, sier epidemiolog Maria Van Kerkhove i WHO.

Mange sliter

Ifølge Van Kerkhove lider mange av senskader etter å ha vært smittet av koronaviruset, men omfanget er uklart.

– Vi vet ikke hvor lenge dette varer, og vi jobber med en definisjon for bedre å forstå og beskrive post-covid-syndromet, sier hun.

Les også: 100 000 doser fra Moderna er forsinket

WHO jobber også med å få på plass bedre rehabiliteringsprogrammer for folk som har hatt long covid, samt med å støtte mer forskning på fenomenet.

Over 200 symptomer

Ifølge Janet Diaz, som er klinisk leder for WHOs nødprogram, er det rapportert inn over 200 symptomer som knyttes til long covid. De inkluderer blant annet brystsmerter, prikking og utslett.

Noen personer har symptomer som henger igjen fra den akutte fasen, mens andre blir først bedre og så dårlige igjen. Enkelte har symptomer som kommer og går.

Diaz sier at noen ser ut til å ha senskader i tre måneder, mens det for andre kan vare i et halvt år.

– Vi er bekymret for at det for en del personer også kan vare i ni måneder og lengre enn det, sier hun.

Usikkert

USA topper listen over land med flest påviste smittetilfeller i verden med 36 millioner. Deretter følger India og Brasil med henholdsvis 31,7 millioner og 19,9 millioner påviste smittetilfeller.

Foreløpig er det ikke kjent hva senskadene etter covid-sykdom skyldes. Det kan skyldes nevrologiske problemer, immunresponsen eller at viruset fortsatt er i kroppen.

– Vi råder dem som sliter med langvarige effekter, til å søke hjelp, sier Van Kerkhove.

Mange rammet i Storbritannia

Det britiske statistikkbyrået Office for National Statistics (ONS) anslår at 945 000 briter sliter med langtidsvirkninger etter koronasykdom, skriver Independent. Blant dem er 34 000 barn.

ONS anslår også at 380 000 personer i Storbritannia har hatt langtidsvirkninger i minst ett år.

528 000 briter sliter med trøtthet, mens 296 000 har problemer med kortpustethet. Tap av luktesans er rapportert inn av 285 000 mennesker.

Flere sliter

En svensk studie av koronasmittede sykehusansatte fra tidligere i år viste at hver tiende person med mild covid-19 rammes av langtidsvirkninger.

De vanligste symptomene hos smittede er tap av smak- og luktesans, samt en følelse av å være sliten. Åtte måneder etter infeksjonen hadde én av ti fortsatt moderate til alvorlige symptomer, kom det frem i studien, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA.

– Det er et høyt tall, og det er leit at det er såpass mange med symptomer som påvirker dem sosialt, hjemme og på jobben så lenge, sa legespesialist og forsker Charlotte Thålin.

I mars gikk Folkehelseinstituttet gjennom 43 vitenskapelige artikler som tok for seg senskader. Deres funn viste at mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, fremdeles hadde symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans.

Les også:

Fra sex­in­spi­ra­tor til sy­ke­plei­er

Cecilie Kjensli skal bli sykepleier
BLIR STUDENT: – Det er gren­ser for hvor moro det er å gjø­re det sam­me om og om igjen, og for meg var det nå på tide med noe nytt, sier sexinspirator Cecilie Kjens­li om hvorfor hun nå starter på sykepleierutdanning. Foto: Tørid Gjendal

Et­ter å ha fram­snak­ket sex­le­ke­tøy, kåt­het og gle­de i et par tiår, skal den selv­er­klær­te «riksonanisten» Ce­ci­lie Kjens­li nå bli sy­ke­plei­er.

– Min mi­sjon har i alle år vært å ufar­lig­gjø­re sex­le­ke­tøy, spre sek­su­ell gle­de og fjer­ne unø­dig skam. Nå fø­ler jeg på man­ge må­ter at opp­dra­get er ut­ført.

Slik for­kla­rer sex­in­spi­ra­tor, for­fat­ter, gründer og landskjent dildotester Ce­ci­lie Kjens­li hvor­for hun nå, i en al­der av 53 år, sikter seg inn mot en ny kar­rie­re.

Sy­ke­pleie frem­står som et vir­ke­lig me­nings­fylt yrke som vil pas­se meg godt

Cecilie Kjensli

Den­ne høs­ten star­ter hun nem­lig på en tre­årig sykepleierutdanning et­ter å ha kom­met inn på stu­di­et i Fredrikstad.

– Jeg har len­ge kjent på be­ho­vet for på­fyll og for­and­ring. Sy­ke­pleie frem­står som et vir­ke­lig me­nings­fylt yrke som vil pas­se meg godt.

Impulshandlingen som ble en karriere

Det er rundt tjue år siden Kjens­li ble kjent som Norges før­s­te tes­ter og an­mel­der av sex­le­ke­tøy, da for bla­det Cu­pi­do.

– En av de al­ler før­s­te e-pos­te­ne jeg send­te, var til re­dak­tø­ren med spørs­mål om jeg kun­ne plukke ut le­ke­tøy, tes­te og an­mel­de dem i bla­det. Slik som man an­meld­te bø­ker og fil­mer. Jeg gjor­de det på im­puls, men så ble det til en kar­rie­re, for­tel­ler hun.

Kjens­li steg raskt i gra­de­ne og ble et­ter hvert re­dak­tør i det ero­tis­ke ma­ga­si­net «for kåt­het og gle­de». Senere etab­ler­te hun nett­bu­tikken Cpunktet.no og bloggen CecilieKjensli.no.

Hun har el­lers vært ak­tiv som skri­bent, fore­drags­hol­der og in­spi­ra­tor – hele ti­den med sek­su­ell gle­de og lek som grunn­to­ne.

I 2016 ga hun ut boka «Sex fra ah til åh», en guide­bok som kom med or­gas­me­ga­ran­ti.

Normalisering av sexleketøy

Sta­tu­sen og syn­lig­he­ten til sex­le­ke­tøy var gan­ske an­ner­le­des da Kjens­li star­tet opp, sammenliknet med i dag. Hun reg­nes som en sen­tral bi­drags­yter til ufar­lig­gjø­ring og nor­ma­li­se­ring av den slags, ikke minst for kvin­ner.

– Det er gren­ser for hvor moro det er å gjø­re det sam­me om og om igjen, og for meg var det nå på tide med noe nytt, sier Kjens­li.

Le­ge­ne fik­ser oss, men det er sy­ke­plei­er­ne som tar vare på oss, og det er dem man mø­ter mest

Cecilie Kjensli

Hun for­tel­ler at sy­ke­plei­e­re all­tid har im­po­nert henne de gan­gene hun har vært i kon­takt med hel­se­ve­se­net.

– Le­ge­ne fik­ser oss, men det er sy­ke­plei­er­ne som tar vare på oss, og det er dem man mø­ter mest.

Interessert i mennesker

Nys­gjer­rig­het for fa­get og øns­ke om en jobb med me­ning er noe av det som gjorde at Kjens­li be­stem­te seg for å søke nettopp sy­ke­plei­en.

– Det bi­drar også at jeg er generelt in­ter­es­sert i men­nes­ker og opp­tatt av at folk rundt meg skal føle seg bra. Jeg kan snakke med alle om alt og har dess­uten ikke lyst på en jobb der jeg sit­ter på ræva hele da­gen.

– Hvil­ke for­vent­nin­ger har du til stu­di­et og yr­ket?

– Jeg hå­per jeg vil få en god teo­re­tisk og prak­tisk opp­læ­ring. Jeg skjøn­ner at det er mye å lære og et kre­ven­de stu­die, men ten­ker at man­ge har fått det til før meg.

God stemning

– Er det er­fa­rin­ger fra kar­rie­ren din frem til nå som du ten­ker kan være nyt­tig å ha med seg inn i sy­ke­pleie­yr­ket?

– Ab­so­lutt! Jeg har job­bet tjue år med sek­su­ell hel­se og er flink til å se men­nes­ker. Det er in­gen­ting som for­und­rer meg len­ger, og jeg me­ner jeg er ganske dyktig på kom­mu­ni­ka­sjon. Jeg er også opp­tatt av å lage god stem­ning. Være venn­lig og få opp et smil i ny og ne.

Det er in­gen­ting som for­und­rer meg len­ger, og jeg me­ner jeg er ganske dyktig på kom­mu­ni­ka­sjon

Cecilie Kjensli

– Har du noen kjepp­hes­ter in­nen sek­sua­li­tet og norsk hel­se­ve­sen? Hva bør for eks­em­pel hel­se­per­so­nell bli flin­ke­re til?

– Jeg har ikke så god kjenn­skap til hvor­dan hel­se­ve­se­net job­ber med sek­sua­li­tet fore­lø­pig, men ten­den­sen ser ut til å være at man skal få det­te mer inn og snakke om det. Det kan jeg like.

Mas om penetrering

Kjens­li tror man­ge sy­nes det er van­ske­lig å ta opp sek­sua­li­tet med pa­si­en­ter, for­di opp­le­ves som så per­son­lig. Som noe man skal skjule.

En ting hun godt kun­ne ten­ke seg at det ble mer be­visst­het om, er at sex er så mye mer enn tradisjonell pe­ne­tre­ring. Hun for­tel­ler om samtaler hun har hatt med kvin­ner som har fått ska­der i un­der­li­vet et­ter strå­le­be­hand­ling. De har da gjer­ne fått ut­le­vert en di­la­ta­tor, en glasstav, for å hind­re sam­men­vok­sin­ger i skje­den.

Pe­ne­tre­ring er da ikke alt i sex­li­vet! Det er så mye an­net dei­lig man kan finne på

Cecilie Kjensli

– De skal lik­som «åp­nes igjen», noe man­ge nok opp­le­ver som nærmest umu­lig og sårt. Da ten­ker jeg: Kan de ikke bare la det være?

For mennenes del tror Kjensli det kan bli et liknende forventningspress om ereksjon.

– Pe­ne­tre­ring er da ikke alt i sex­li­vet! Det er så mye an­net dei­lig man kan finne på!

– Også et­ter fød­sel er det ofte snakk om at man «snart skal ha sex igjen», men jeg tror det fort kan ska­pe frust­ra­sjon og for­vent­nin­ger som ikke nød­ven­dig­vis tar ut­gangs­punkt i kvin­nens øns­ker og be­hov.

Ikke sexolog

Kjens­li på­pe­ker at hun uan­sett øns­ker å bli sy­ke­plei­er, ikke sexo­log.

– Jeg kom­mer til yr­ket med mine er­fa­rin­ger og meg selv. Så fin­ner jeg nok et­ter hvert ut mer av hvil­ken ret­ning jeg vil gå i og hvil­ke mu­lig­he­ter som fin­nes. Men kvin­ne­hel­se har jo vært noe som har engasjert meg opp gjen­nom åre­ne.

Jeg gle­der meg til å komme i gang og bli kjent med nye men­nes­ker – unge og gam­le

Cecilie Kjensli

Nå ser hun frem til stu­dent­til­væ­rel­sen, en god del år et­ter at hun stu­der­te so­sio­lo­gi, an­tro­po­lo­gi og re­li­gi­ons­his­to­rie ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

– Jeg gle­der meg til å komme i gang og bli kjent med nye men­nes­ker – unge og gam­le.

– Hvor­dan tror du det blir å være over femti i et ungt studentmiljø?

– Det er jo ikke sik­kert jeg er eld­st. Jeg kjen­ner fle­re voks­ne som skal be­gyn­ne å stu­de­re i år. Det kan jo også hen­de jeg, med min noe spe­si­el­le bakgrunn, har litt å bi­dra med på stu­dent­fes­ter, ler Kjens­li.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.