fbpx Fant faren bundet til stolen med lakenremser Hopp til hovedinnhold

Fant faren bundet til stolen med lakenremser

Bildet viser Grete Brandsdal

Grete Brandsdal fant fant faren flere ganger bundet fast med lakenremser til en stol med hjul på. Familien tok faren hjem etter to og en halv måned og vurderer nå politianmeldelse av sykehjemmet.

Det var Harstad Tidende [for abonnenter] som først skrev om saken den 18. august.

Grete Brandsdal, hennes mor og tre søsken tok faren hjem i slutten av mars etter bare to og en halv måned med fast plass på Stangnes sykehjem i Harstad.

Sykepleien ber Grete Brandsdal fortelle hva som skjedde i korte trekk.

– Neddopet

Faren Jan R. Brandsdal (77) var mildt kognitivt redusert. I fjor høst fikk han delir etter en langvarig urinveisinfeksjon. Etter opphold både på Helsehuset og sykehus fikk han fast langtidsplass på Stangnes sykehjem i januar i år.

Grete Brandsdal jobber selv som sykepleier på Helsehuset og har 30 års erfaring som sykepleier, 23 av dem i Harstad kommune.

Hun ble glad da faren fikk plass på Stangnes sykehjem, det sykehjemmet i Harstad som skal være tilpasset personer med demens. «Endelig skal han få hjelp av de som virkelig kan dette», tenkte hun.

Men hun ble raskt skeptisk. Siden faren kom fra sykehus, måtte han fire døgn i koronaisolasjon. Familien fikk ikke være med for at han skulle føle seg tryggere, selv om de foreslo å iføre seg smittevernutstyr.

– Han ble sendt inn på et rom med et fremmed menneske i smittevernutstyr som passet på ham. Da han kom ut derfra, var han neddopet og satt bare passivt i en stol. Han hadde blitt lagt i en seng med sengehesten oppe. Han hadde strevd med å komme seg fri, men måtte bare ligge der, sier datteren.

– Dette er en utrolig trasig sak for alle parter som er involvert, sier enhetsleder Baard Haugen. Hans svar kommer lenger ned i saken.

Immobilisering og store doser sedativer

Dette var bare starten. Det skulle bli mye verre, ifølge Grete Brandsdal:

– Vi var på besøk hver dag og fant ham flere ganger bundet fast med lakenremser til en stol med hjul på. Det begynte de med etter at han hadde falt. Som følge av immobilisering, store doser sedativer og inntak av avføringsmidler som førte til stort vekttap, fallerte han raskt og mistet stå- og gåfunksjonen. Muskulaturen svinner fort når den ikke får noen stimuli, sier datteren og fortsetter:

– Han ble påsatt bleie, men hadde ingen ringeklokke, så han fikk ikke bedt om hjelp til å komme seg på do. Han måtte bare ligge og gjøre seg ut i senga. De tok mobilen hans også, så han fikk ikke ringe noen.

Bildet viser Jan R. Brandsdal

– Dårlig kontroll på diabetesen

En gang hun var der på ettermiddagen, var blodsukkeret hans 5.

– Det er lavt. Og da jeg minnet personalet om at det også var somatikk inne i bildet med diabetesen hans, fikk jeg bare til svar at «det er demens vi kan her».

En annen gang Grete Brandsdal kom på besøk, var faren så neddopet at hun ikke fikk kontakt med ham. Hun fikk vite at han hadde fått fire 300 milligrams kapsler med det beroligende middelet heminevrin i løpet av få timer.

– Da jeg spurte hvorfor de hadde gitt ham så mye, var svaret at han hadde vært urolig og kastet en pute i luften.

Journalført samtykke

Harstad Tidende har fått innsyn i dokumenter og journaler fra sykehjemmet. Der er det journalført bruk av tvang som sengehest, alarmmatte, og at han var bundet fast til stol. I et dokument står det også at pårørende har gitt samtykke til at sykehjemmet kunne bruke tvangsmidler som belte og sengehest, skriver avisa.

– Det har vi ikke, sier Grete Brandsdal, og legger til at det blant annet var dokumentert i rapport at de ikke var mer enn to stykker på vakt, så faren måtte ligge til ettermiddagen i senga med sengehestene oppe.

Hun hevder familien hadde flere møter med sykepleiere, primærsykepleiere, driftskoordinator, avdelingsleder og overlege der de klaget på behandlingen og påpekte tvangstiltakene som var gjort uten samtykke fra pårørende, uten at det hjalp.

Vurderer politianmeldelse

Med hjelp fra Norsk pasientforening ble saken 9. juli klaget inn til Statsforvalteren i Troms og Finnmark med påstand om ulovlig bruk av tvang og uforsvarlig helsehjelp.

– Vi vurderer også å melde saken til politiet, sier Brandsdal til Sykepleien og forklarer hvorfor de ikke har gjort det før:

– Fokuset hittil har vært å få pappa på beina, og det har vi klart. Nå går han sjøl, har hatt mange fine dager på hytta og har lagt på seg 13 kilo.

bildet viser Jan R. Brandsdal

– Lav bemanning er ingen unnskyldning

– Du er jo sykepleier selv. Hva tenker du reint sykepleierfaglig om det din far har opplevd?

– Jeg er sjokkert, og trodde ikke det gikk an. Det er rett og slett en skam. Det er ingen unnskyldning at de er dårlig bemannet. Lav bemanning er aldri noen grunn for å bruke tvang. Sykepleiere er høyskoleutdannet og burde vite det, sier Grete Brandsdal og fortsetter:

– Det er skremmende at sykepleierstudentene som er på sykehjemmet, i praksis læres opp til å tro at dette er greit. Personalet sklir bare inn i noen holdninger som ikke er bra. Det virket ikke som om de gjorde seg noen refleksjoner over det de holdt på med. Når lederne synes dette er greit, forplanter det seg til de på gulvet.

– Kommunalsjefen sier de har jobbet mye med hvordan de kan bli bedre på de forholdene du har pekt på?

– Ikke noe er reversibelt med dette. At de skal komme i ettertid, blir for seint. De burde ha vært drillet til å vite hva forsvarlig, verdig og lovlig behandling innebærer. På Helsehuset hvor jeg jobber, er det et daglig fokus, og vi har daglige refleksjoner rundt det. Det bør de ta seg tid til på et sykehjem, også.

– Bare begynnelsen

Sykepleien har tidligere skrevet om forholdene ved Stangnes sykehjem. Det har handlet om «katastrofeturnus», og om at ekstra mange sykepleiere har sluttet ved sykehjemmet i år.

Grete Brandsdal har fått flere henvendelser fra andre pårørende ved Stangnes sykehjem etter at hun sto frem i Harstad Tidende.

Det har også Simen Høybakk, pårørendekontakt ved sykehjemmet.

– Det som Grete Brandsdal forteller om er bare begynnelsen, sier han.

Les intervjuet med Høybakk her.

– Fortjener så mye bedre

– Hva håper du skjer etter at du har fortalt offentlig om din fars opplevelser på sykehjemmet?

– Jeg tror ikke det er Harstad kommune det er noe feil med, men det er akkurat dette sykehjemmet. Jeg håper at ledelsen skiftes ut, og at det kan bygges opp på nytt. Det er en fantastisk beliggenhet, men jeg så aldri noen pasienter være ute der. Det hang oppslag der om at de er livsgledehjem, men det er de ikke lenger, etter at de ikke klarte resertifiseringen. Pasientene der fortjener så mye bedre, sier Grete Brandsdal.

– En utrolig trasig sak for alle parter

Enhetsleder og fagutvikler for enheten hadde møte med pårørende til Brandsdal 3. mai etter at det ble kjent at langtidsoppholdet ble sagt opp.

– Hensikten var å lytte til deres erfaringer, prøve å forstå hva som var årsaken til at de valgte å si opp sin langtidsplass og avdekke mulige læringspunkter på områder hvor vi kan forbedre vår praksis, skriver enhetsleder Baard Haugen på e-post til Sykepleien. 

På bakgrunn av sakens alvorlige karakter, ble det umiddelbart iverksatt flere interne møter med avdelingsledelse, lege og ansatte.

– Vi har foretatt en internkontroll av bogruppen som er berørt og som inkluderer den forsterkede avdelingen. Vi er nå i avslutningsfasen av dette arbeidet.

Haugen understreker at slike saker tas på alvor, og at de arbeider med å finne ut av hvordan ønsket om god omsorg og forsvarlig pleie i stedet ender på en slik måte.

– Dette er en utrolig trasig sak for alle parter som er involvert. Jeg er utrolig lei meg for den situasjonen som har oppstått, skriver han.

Bemanningssituasjonen

– Rammene som er gitt for sykehjemsdrift i Harstad kommune, gir en bemanning som skal sikre forsvarlig praksis. I tillegg har vi lav terskel for å leie inn ekstra personell når situasjonen tilsier dette, skriver Haugen og ramser opp:

  • Bemanningsfaktoren på Stangnes (Dag, Aften, Natt) er på 1,037 for ordinære demensplasser og 1,76 på forsterket avdeling.
  • Sykehjemmet har tilsatt egen lege i 60 prosent stilling som gjør en kjempejobb for pasienter og pårørende.
  • Sykehjemmet har også en aktivitørressurs en dag per uke. 

Han erkjenner at sykehjemmet en periode tilbake i tid har slitt med tilgang på tilstrekkelig sykepleier- og vernepleierressurser, men hevder situasjonen nå er under kontroll.

Konkrete tiltak

– Hva konkret har sykehjemmet gjort for å forbedre pasientbehandlingen etter det som kom frem i Brandsdal-saken?

Enhetsleder Haugen velger å svare generelt på spørsmålet:

– Sykehjemmet har fokus på personsentrerte aktiviteter med mål om å unngå bruk av tvang og redusere behov for medisinering. Det skal alltid forsøkes tillitsskapende tiltak før helsehjelp eventuelt utføres med tvang, men målet er alltid å gjøre det vi kan for å unngå bruk av tvang. 

– Ansatte får opplæring i lovverket, som regulerer bruk av tvang, ved tilsetting. Og opplæring innenfor dette temaet er også en del av vår årlige opplæringsplan. Det har også vært tema på personalmøter, der legen har gjennomført internundervisning, og på fagdager gjennomført senest før ferien. Ledelse og lege har lagt til rette for og bidratt med kurs og kompetansehevende tiltak kontinuerlig og tar arbeidet som utføres med pasienter, på det største alvor.

– Stangnes sykehjem må nå ut ifra den ekstraordinære situasjonen som har oppstått, gjøre en ekstra innsats fremover for å sikre trygghet og ro.

Ordfører sterkt berørt, kommunalsjef beklager

Harstad Tidende [for abonnenter] skriver at ordfører Kari-Anne Opsal er sterkt berørt av beskrivelsen av 77-åringens opplevelser på sykehjemmet.

Hun mener det er svært alvorlig hvis en pasient er utsatt for tvang uten at lovens vilkår er fulgt og har gitt klar beskjed om at dersom kommunen har gjort feil, så skal det ryddes opp.

Kommunalsjef Torill Skår i Harstad kommune beklager sterkt i samme avis at oppholdet ved Stangnes sykehjem ikke ble en god opplevelse for pasient og pårørende.

Hun opplyser at kommunen har hatt full gjennomgang av det som har skjedd.
– Vi har jobbet mye med hvordan vi kan bli bedre på de forholdene som kommer frem, skriver Skår til Harstad Tidende.

Trist fylkesleder i NSF

Lena Røsæg Olsen er leder for Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark.

Hun uttaler til Harstad Tidende [for abonnenter] at hun bare blir trist når hun leser hvordan pasienten ble behandlet, og at det virker som om de ikke har hatt tilstrekkelige rammevilkår til å greie og gi pasientene den behandlingen de burde få.

– Etter å ha lest saken sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette kan være en konsekvens av høy belastning på jobb og lite sykepleiekompetanse, sier Olsen til avisa.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse