– Unødvendig lenge å vente på NIPT

Moflag jobbet aktivt for å få gjennomslag for at alle gravide som ønsker å ta NIPT-test i Norge, skal kunne gjøre det, da endringene i bioteknologiloven ble vedtatt i Stortinget 26. mai.

Nå venter hun utålmodig på at endringene kan settes ut i praksis.

– Det er ingen grunn til å vente i månedsvis med å la gravide som ønsker å betale for det selv, ta denne testen, mener hun.

NIPT (Non-invasiv prenatal test) er en analyse av fosterets DNA som finnes i blodet til den gravide. Ved å analysere blodprøven fra mor, kan man få informasjon om genetiske egenskaper hos fosteret. 

Analysen blir brukt til å undersøke om et foster har bestemte arvelige sykdommer eller kromosomavvik.

Tenkte på reiserestriksjonene

– Stortingsflertallet gikk inn for en todeling når det gjelder NIPT-testen. For det første skal NIPT-test være tillatt for alle. For det andre skal noen ha rett på å få dekket testen av det offentlige. De kvinnene som har krav på fosterdiagnostikk, har også krav på å få tilbud om NIPT-test fra det offentlige, sier Moflag.

– Ulik oppstartsdato var nettopp for å gi de som er gravide nå, mens det er reiserestriksjoner til utlandet, mulighet til å ta denne testen, sier Moflag.

Vil vente på utreding

Helse- og omsorgsdepartementet varsler at det ikke blir noen endring i retningslinjer for fosterdiagnostikk, NIPT og ultralydundersøkelser før etter at utredningen de har bestilt fra Helsedirektoratet, er ferdig:

«En endring i godkjenning og tilbud av NIPT og tidlig ultralyd må utredes nærmere slik at dette kan gjennomføres på en forsvarlig måte. I tillegg må virksomheter som vil tilby NIPT og tidlig ultralyd, ha godkjenning for å tilby slike undersøkelser. Direktoratet har fått frist for gjennomføring av oppdraget til 1. november 2020. 
Helse- og omsorgsdepartementet vil etter direktoratets utredning komme tilbake til hvordan og når de ovennevnte anmodningsvedtakene skal gjennomføres. Inntil de nye ordningene er på plass, videreføres eksisterende retningslinjer for fosterdiagnostikk, NIPT og ultralydundersøkelser», opplyser HOD i en e-post til Sykepleien.

– Trenger ikke ta lang tid

Svaret fra HOD får Tuva Moflag til å reagere:

– HOD kan gjerne gi Helsedirektoratet 1. november som frist for å utrede ordningen rundt NIPT-test for dem som har krav på å få dekket dette av det offentlige, sier hun.

– Men de som ønsker å ta NIPT-testen mot egenbetaling, mener jeg kan få tilgang til dette raskt. Det HOD skal gjøre, er å lage en søknads- og godkjenningsordning for dem som skal utføre og tilby testene mot egenbetaling fra den gravide. Det trenger ikke ta lang tid å få på plass.
 
– De oppdragene til Helsedirektoratet kunne blitt delt i to. Nå tar det unødvendig lang tid, mener hun.

– Mange gravide har tidligere reist til Sverige eller Danmark for å få tatt denne testen. På grunn av koronasituasjonen er det nå vanskeligere å få til. Derfor ønsket vi å få på plass de godkjenningene som er nødvendige, så raskt som mulig, og satte datoen til 1. juli slik at de som er gravide nå, skal få tatt denne testen i Norge, sier hun.

Skal vurdere føringer for de private tilbudene

I et skriftlig spørsmål spør stortingsrepresentant og nestleder i helsekomiteen Kjersti Toppe (Sp) helseminister Bent Høie om NIPT-test vil bli tillatt for alle og innføres som primærtest hos kvinner med risiko innen 1. juli 2020.

Høie svarer der blant annet at i Helsedirektoratets utredning – som altså har frist 1. november – skal det også vurderes hvilke føringer det bør være for de private tilbudene. Videre skal direktoratet se hvilke konsekvenser disse tilbudene vil ha for behovet for videre oppfølging i den offentlige helsetjenesten.

Les også:Jordmorforbundet mener mer må på plass før NIPT kan tilbys alle gravide

Flere endringer for døren

I et brev fra HOD til blant annet Helsedirektoratet og Bioteknologirådet står det også at NIPT-utredningen har frist til 1. november. Men det er en andre rekke endringer som også står for døren. 

I brevet er det listet opp lovendringene som vil gjelde fra 1. juli i år og 1. januar 2021. 

Fra 1. juli 2020 vil følgende lovendringer tre i kraft, skriver HOD:

Assistert befruktning

• Assistert befruktning til enslige blir tillatt.
• Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om søker av assistert befruktning. Det kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.
• Den som søker om assistert befruktning må fremlegge barneomsorgsattest.
• Behandlende lege kan be om en vurdering fra en instans bestemt av departementet i særlige tilfeller der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning.
• Kvinne som skal motta assistert befrukting kan ikke være eldre enn fylte 46 år.
• Femårsgrensen for lagring av befruktede egg oppheves. Virksomhetene plikter å oppbevare befruktede egg til kvinnen egget skal settes inn i, er fylt 46 år. 
• Rett til å lagre ubefruktede egg omfatter også kvinner med medisinske tilstander som fører til fertilitet i ung alder.
• Det blir tillatt å lagre ubefruktede egg også uten medisinsk grunn, men dette skal betales fullt ut av kvinnen selv, se pkt. 3.3.
• Ved bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner skal samtykke innhentes fra kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd.
• Gjenlevende samboer/ektefelle kan benytte lagret sæd fra avdøde eller egg som er befruktet med avdødes sæd til assistert befruktning. Det må være dokumentert at det er avdødes ønske.

Fosterdiagnostikk:

• Kravet om at Bioteknologirådet må forelegges søknad om godkjenning av fosterdiagnostisk metode før godkjenning, faller bort.

Forskning:

• Bioteknologiloven skal bare gjelde forskningsprosjekter der deltakere får helsehjelp og prosjekter der deltakerne skal få individuell tilbakemelding om resultatet av prediktive genetiske undersøkelser etter § 5–1 annet ledd bokstav b.
• Det åpnes for å genmodifisere befruktede egg i forskning. Vilkåret om at forskningen må foretas innen 14 dager etter at egget ble befruktet og at egget skal destrueres innen 14 dager etter befruktningen, opprettholdes. Det samme gjelder kravet om at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, og kjønnsceller som har vært gjenstand for forskning, ikke må settes inn i en kvinne, men skal destrueres.

Genterapi:

• Definisjon av genterapi i bioteknologiloven blir lik definisjonen i EUs regelverk.
• Genterapi skal kunne brukes ved behandling av alle typer sykdommer, ikke bare dem som karakteriseres som alvorlige.
• Kravet om godkjenning av genterapi etter bioteknologiloven oppheves.

Genetiske undersøkelser:

• Dagens detaljerte krav i loven om genetisk veiledning fjernes og erstattes med en bestemmelse om at pasienten skal få tilpasset genetisk veiledning.
• Kravet om at sykdommen skal godkjennes før bruk av prediktive genetiske undersøkelser, oppheves.
• Formålet med den genetiske undersøkelsen avgjør hvordan den skal reguleres (om den skal defineres som prediktiv eller diagnostisk.) Forbudet mot bruk av prediktiv genetisk informasjon utenfor helsetjenesten (forsikringsselskaper, arbeidsgivere m.m.) skal også gjelde dersom en diagnostisk genetisk undersøkelse gir genetiske opplysninger om risiko for fremtidig sykdom.
• Gjeldende rett om at det er straffbart å teste andre uten samtykke presiseres.

Preimplantasjonsdiagnostikk:

• Ikke lenger krav om at søknader om preimplantasjonsdiagnostikk skal behandles av en nemnd. PGD-nemnda legges ned 1. juli 2020.
• Preimplantasjonsdiagnostikk kan tilbys enslige.

Disse lovendringene kommer senest 1. januar 2021:

• Eggdonasjon til par blir tillatt.
• Aldersgrensen for når barnet har rett til å få vite sæd- eller eggdonors identitet settes ned fra 18 til 15 år.
• Plikt for foreldre å informere barnet om at det er blitt til ved egg- eller sæddonasjon.
• Plikt for legen å informere kvinnen eller paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet. Den som er født ved hjelp av sæd donert før ikrafttreden av endret aldersgrense i § 2–7 annet ledd, har ikke rett til opplysninger om donors identitet før fylte 18 år.