fbpx Nederlag for KrF: Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven Hopp til hovedinnhold

Nederlag for KrF: Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven

Stortinget debatterer bioteknologiloven
Foto: NTB Scanpix / Vidar Ruud

Stortinget sa ja til alle de foreslåtte endringene i bioteknologiloven. KrF kjempet til siste slutt for å få stoppet lovendringene, men mislyktes.

Vedtaket tirsdag ettermiddag betyr at det blir tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, som kan avsløre skader og sykdommer på fostre tidlig i svangerskapet.

KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kaller utfallet et stort tilbakeslag for likeverdet i Norge.

– Vi ser konsekvensene fra Island og Danmark, som har innført mange av de samme endringene. Der fødes det knapt barn med Downs syndrom, sier Ropstad til NTB.

– Min frykt er at dette gjør noe med mangfoldet i Norge, sier han.

Fakta om endringene
  • Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
  • Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
  • Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
  • 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
  • Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
  • Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
  • Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.

Dragkamp til siste slutt

Det var Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som gikk sammen for å sikre flertall for endringene. De tre partiene har et knapt flertall på 86 representanter – én stemme mer enn flertallsgrensa i Stortinget.

KrF insisterte på fullsatt sal under avstemningen, i håp om at utbrytere fra Frp skulle vippe flertallet.

Det skjedde ikke.

I stedet sørget vekslende konstellasjoner for at det ble flertall for alle de foreslåtte endringene.

Ropstad ser likevel ikke på seg selv og KrF som de største taperne i saken.

– Dette handler om samfunnsutviklingen, sier han.

– På overtid

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener for sin del at lovendringene kommer på overtid.

– Vi har en lov som regulerer teknologi, behandling, diagnostikk, og som ikke har endret seg på 16 år. Vi vil være et moderne samfunn, der mennesker skal få tilgang på det siste og beste må være Norges ambisjon, sier han til NTB.

Ap-lederen er glad for at stemmetallene i stortingssalen ble «mindre skarpe» enn man skulle tro.

– Høyre og Venstre har i stor grad måttet stemme etter partipisken. At noen brøt ut på slutten, viste egentlig ganske tydelig hva som var stemningen i partiet, sier han.

Advarsel mot NIPT

På tampen av debatten tok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ordet. Han advarte da Stortinget kraftig mot å si ja til forslaget om å tilby NIPT-testen til alle gravide.

– Dette er en test, på lik linje med alle andre tester, som vil gi svar. Men det er også en test med ganske store utfordringer, og den vil også gi mange falske positive svar, advarte Høie.

Han understreket at konsekvensene av å innføre en slik screening ikke er skikkelig utredet.

– Det vil være veldig mange gravide i Norge som gjennom NIPT-testen vil få beskjed om at de har et foster som trolig har utviklingsavvik, der dette ikke vil være tilfelle, sa han.

Utbrytere

Enkelte representanter fra regjeringspartiene valgte å bryte med regjeringens linje, blant dem Venstres Ketil Kjenseth og Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg. Kjenseth stemte for alle opposisjonens liberaliseringsforslag, med unntak av NIPT-test for alle.

Emblemsvåg sa hun stemte for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

– Denne kamelen går det ikke an å svelge, fastslo hun.

Frps nestleder Sylvi Listhaug valgte derimot å holde partilinjen. Hun tror at press fra KrF før avstemningen kan ha snudd holdningen til mulige støttespillere fra Frp.

– Jeg tror at alle de truslene som kom fra KrF underveis her, har bidratt til å gjøre ganske mange i Fremskrittspartiet sinte, sier Listhaug til NTB.

Les også:

Samlet helsekomité vil forby foreldre å genteste egne barn

SELVTESTING: Helse- og omsorgskomiteen skriver at de er «sterkt bekymret for muligheten til å kommersialisere og forske på biologisk materiale som er hentet inn gjennom genetiske selvtester». Foto: Knut Snare/NTB scanpix/Aftenposten

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt.

Forslaget er en del av komiteens innstilling om endringer i bioteknologiloven, som skal behandles i Stortinget 26. mai. Komiteen la tirsdag frem sin innstilling.

Kraftig vekst

En samlet komité fremmer to forslag rundt tematikken kommersiell gentesting, som de siste årene har vært i kraftig vekst.

De ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. De ber også regjeringen fremme et lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt.

Sterkt bekymret

I sin innstilling  skriver komiteen at de er «sterkt bekymret for muligheten til å kommersialisere og forske på biologisk materiale som er hentet inn gjennom genetiske selvtester».

Tidligere har både Bioteknologirådet og Forbrukerrådet tatt til orde for et nasjonalt forbud mot gentesting av barn utenfor helsetjenesten, og komiteen viser til deres høringsinnspill i innstillingen.

Regjeringen har ment at et lovforbud ikke er nødvendig, og at det er mer hensiktsmessig å øke den generelle kunnskapen i befolkningen om betydningen av genetiske undersøkelser. De mener videre at foreldre er i stand til å ta gode avgjørelser for sine barn.