fbpx Flere demonstrasjoner mot koronarestriksjoner Hopp til hovedinnhold

Flere demonstrasjoner mot koronarestriksjoner

Kornaprotester i Brasil
LEI AV KORONA: I flere land har det i helgen vært protester mot koronarestriksjoner. Bildet over er fra Brasil. Foto: AP/Eraldo Peres

Flere steder i verden var det lørdag store demonstrasjoner mot restriktive koronatiltak. I Frankrike tok politiet i bruk tåregass og vannkanoner.

Anslagsvis 160 000 mennesker demonstrerte flere steder i landet mot at president Emmanuel Macron innfører krav om helsepass for å komme inn på blant annet restauranter og andre offentlige steder.

«Frihet, frihet», ropte flere av demonstrantene, som bar plakater mot «Tyrannen Macron» og budskap som «Farmasigigantene legger friheten i lenker» og «Si nei til skammens pass».

Australia, USA og Italia

I Australia var det også demonstrasjoner lørdag, og i Sydney ble titalls demonstranter pågrepet. Også der var det krav om frihet, mens plakater oppfordret til å «drenere sumpen» – et slagord kjent fra amerikanske demonstrasjoner mot makthaverne i Washington – og ba australierne «våkne».

Også italienerne er misfornøyde med varslede krav om helsepass og demonstrerte i Roma lørdag. I Aten protesterte 5000 mennesker.

I Brasil vil demonstranter at presidenten går av

Smitten med deltavarianten av koronaviruset fortsetter å øke i Brasil, og demonstrantene krevde flere vaksiner og økonomisk bistand, skriver nyhetsnettstedet G1. Demonstrasjonene ble organisert av fagbevegelsen og grupper på venstresiden og fant sted i minst 13 provinshovedsteder, inkludert Rio de Janeiro, Recife og Salvador.

Det var ingen tvil om hvor misnøyen var rettet. «Bolsonaro – korrupt folkemord. Riksrett nå! og «Vi vil ha vaksiner. Han vil ha bestikkelser. Ut med Bolsonaro» var blant parolene.

Over 19 millioner smittetilfeller

Myndighetene har hele veien tonet ned pandemien og vært imot nedstengninger av hensyn til økonomien. Nylig har Bolsonaro også stilt spørsmål ved om det er noen vits med vaksiner. En komité i nasjonalforsamlingen gransker nå Bolsonaros håndtering av krisen.

Fredag ble det registrert nesten 109 000 nye smittetilfeller i landet. Så langt er det påvist over 19,6 millioner smittetilfeller, nesten halvparten av alle smittede i Latin-Amerika og Karibia. Nesten 550 000 mennesker er døde.

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.