fbpx Sju personer i Kongsvinger fikk saltvannsinjeksjon i stedet for vaksine Hopp til hovedinnhold

Sju personer i Kongsvinger fikk saltvannsinjeksjon i stedet for vaksine

Bildet viser vaksine som blir gjort i stand.
BLANDES MED SALTVANN: Det har vært flere tilfeller der det har skjedd feil under utblanding av koronavaksine. Illustrasjonsfoto: Bjørn Erik Larsen/Bergens Tidende/NTB

Sju personer som torsdag ble vaksinert i Kongsvinger, fikk saltvannsinjeksjon istedenfor vaksine. Kommunen jobber nå med å kartlegge hvem disse er.

På kommunens Facebook-profil opplyser Kongsvinger kommune at en rutinesvikt medførte at sju av de 147 som ble vaksinert i Holthallen mellom klokken 12 og 13.30 torsdag, har fått saltvannsinjeksjon i stedet for vaksine.

Det var Mitt Kongsvinger som først skrev om saken.

Vil bli kontaktet

Kommunen opplyser at samtlige som fikk vaksine i dette tidsrommet, vil bli kontaktet av vaksineteamet. De vil ved hjelp av blodprøver og individuell vurdering avdekke hvem de sju er.

Disse vil få tilbud om ny vaksinering så snart kommunen får avklart hvem det er snakk om. Kommunen har informert Folkehelseinstituttet (FHI) om hendelsen.

Har skjedd andre steder

I mars var det en liknende hendelse ved Farsund omsorgssenter i Farsund. Dagbladet siterte Lister24, og skrev den gangen at seks personer fikk saltvannsoppløsning i stedet for vaksine. Kommuneoverlege Ann-Margret Haaland beskrev det som en menneskelig feil.

Ved opptrekk av vaksinene, skjedde det en rutinesvikt, slik at kun saltvann ble trukket opp.

Alle de seks som fikk saltvann i Farsund, fikk riktig vaksine da feilen ble oppdaget.

Kommuneoverlege Haaland understreket at en saltvannsinjeksjon er fullstendig ufarlig. 

Problemet med en slik feil, er at det ikke blir gitt aktivt virkestoff.

298 må vaksineres på nytt i Sverige

I midten av juni ble det i Lund i Sverige oppdaget at sju vaksinedoser bare inneholdt saltvann. Men her vet man ikke hvem som har fått dem, og derfor må alle som har fått injeksjon med antatt koronavaksine, vaksineres på nytt. Det er snakk om nesten 300 mennesker.

Ifølge Expressen, som siterer Sydsvenskan, skyldtes feilen at en ansatt hadde fylt en og samme ampulle med saltvann to ganger. Feilen ble oppdaget på slutten av dagen, da antall doser med aktiv vaksine, ikke stemte med antall vaksinerte. 

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Vi må tilbake til 26. mai for å finne et høyere tall på smittede registrert på ett døgn. Da lå det på 499.

Det siste døgnet er det registrert 475 koronasmittede i Norge. Det er 202 flere enn samme dag i forrige uke.

De siste sju dagene er det i snitt registrert 338 koronasmittede per dag. Tilsvarende snitt for sju dager siden lå på 227, så trenden er stigende.

Helsemyndighetene er klare på at det er en fare for en ny smittebølge også her i landet, selv om stadig flere vaksineres. Smitten har økt de siste dagene, noe som kan tyde på at den fjerde smittebølgen som treffer Europa, også vil treffe Norge.

Men selv om vaksinene ikke stanser smittebølgen, vil de trolig bidra til at det ikke blir så mange sykehusinnleggelser. Vaksinene ser også ut til å hjelpe mot nye, inngripende tiltak.

– Jo flere som blir godt beskyttet av vaksine, jo færre tiltak vil det bli behov for i månedene fremover, slår assisterende helsedirektør Espen Nakstad fast.

Nye tiltak

Nakstad påpeker at vi har bygget opp en stor verktøykasse med tiltak som folk flest, kommuner, arbeidsgivere og andre kan bruke for å håndtere smitteutbrudd der de skjer.

– Noen tiltak er fortsatt i bruk, andre kan bli anbefalt eller pålagt hvis situasjonen skulle kreve det. Noen nye vil også bli introdusert, for eksempel massetesting i skoler fremfor karantene, sier Nakstad.

Regjeringen åpnet i vår for massetesting i skolene, det vil trolig bli videreført til høsten.

Mer smitte – færre syke

Både Helsedirektoratet og FHI mener vaksinene vil beskytte oss mot en smittebølge som får konsekvenser lik de vi så i fjor høst. Assisterende direktør Geir Bukholm i FHI sa tirsdag til NTB at de venter økt smitte.

– Men vi venter ikke at det nødvendigvis fører til en økning i antallet som blir syke av covid-19, sa han.

En ting som kan rokke ved et slikt bilde, er om det kommer en ny virusvariant som vaksinene ikke hjelper like godt mot.

3 617 686 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk onsdag. 1 840 868 personer har fått andre dose.

67,1 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 34,1 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 84,5 og 43 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 13 549 personer fikk første dose tirsdag, og 16 436 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (87,7 prosent) og Vestfold og Telemark (86 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (79,2 prosent) og Nordland (79,7 prosent). For andre dose ligger fylkene Agder (46,4 prosent) og Innlandet (45,3 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.