fbpx Mange spørsmål om å sette koronavaksiner: Tilbyr webinar Hopp til hovedinnhold

Mange spørsmål om å sette koronavaksiner: Tilbyr webinar

Bildet viser en koronavaksine.
EN SKAL BLANDES UT, EN ANNEN IKKE: Helsepersonell ute i kommunene må forholde seg til ulikt utstyr når de setter koronavaksiner. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB

To typer vaksiner er blant tingene som skaper usikkerhet, erfarer Helsedirektoratet.

– Det er en del bekymring rundt bruk av utstyr, sier avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet.

– Derfor tilbyr vi webinar, som er åpent for alle interesserte.

Åpen chat

Det første arrangeres fredag 22. januar, og lenke til påmelding finnes her: Webinar om vaksineutstyr

Det er det første i en rekke på tre webinarer, og alle vil bli filmet og gjort tilgjengelig på nett.

– Vi har gode erfaringer med webinarer om TISK (Testing, Isolering, Smittesporing og Karantene), og forsøker nå det samme med vaksineutstyr, forklarer Liv Heidi Brattås Remo.

Hun peker på at det er kommunenes ansvar å gi god opplæring, men at direktoratet kan bistå med avklaringer. 

Hensikten er å sikre rett bruk av utstyr og gjøre det lettere å finne oppdatert informasjon.

Med i webinaret vil det også være fagfolk fra Folkehelseinstituttet, som også vil bidra til avklaringer.

– Vi får mange spørsmål, og blant annet skaper det bekymring at det brukes to ulike vaksiner, sier Remo.

Som eksempel skal den ene blandes ut i natriumklorid, den andre ikke.

– Det er også spørsmål rundt produsentens informasjon om at det kan trekkes opp fem doser av hvert hetteglass, mens det i praksis er mulig å trekke opp seks.

Chatten vil være åpen, og spørsmålene som ikke blir besvart der og da, vil også bli besvart.

– Mange har lite erfaring

– Noen spørsmål kan virke elementære, påpeker Remo.

– Men det er viktig å huske på at det er mange som skal bidra i denne vaksineringen, og mange har lite erfaring. Utbruddet av korona og den påfølgende vaksineringen gjør at helsepersonell blir strukket i mange retninger.

I sosiale medier er det pekt på at noen ser ut til å sette vaksinen subkutant, i stedet for intramuskulært.

– Jeg har også observert det, både i utenlandske og norske medier, sier Remo.

– Men vaksinen skal settes i deltamuskelen, altså intramuskulært. Det må være helt tydelig.

– Noen påpeker at det både brukes blå og grønne kanyler, og at det er grønne som skal brukes til intramuskulære injeksjoner?

– Størrelsen på kanylen må velges ut fra størrelsen på den som skal ha vaksine, påpeker hun.

– Skal settes i muskel

Seniorforsker Lisbeth Meyer Næss i Folkehelseinstituttet sier de fleste vaksiner settes i muskel.

– Det er hva produsentene av koronavaksine har testet ut, og målt immunrespons på, forklarer hun.

Det gjelder begge de to koronavaksinene som er godkjent for bruk i Norge.

– Vil det ha konsekvenser for effekten, dersom de settes under huden i stedet for i muskel?

– Det vet vi ikke, for det er ikke undersøkt, sier Lisbeth Meyer Næss.

– Det er sannsynligvis ikke kritisk, fordi det vil nok oppnås en immunrespons også når den settes subkutant. Men som sagt: Det er viktig at den settes i muskel, det er det som er testet ut.

Bekymret for logistikk

Liv Heidi Brattås Remo sier hennes inntrykk er at kommunene er innstilt på, og klare til, å sette koronavaksinene.

– Mange har også øvd seg i forbindelse med influensavaksineringen, sier hun.

– Men vi opplever at de er bekymret for situasjoner med større smitteutbrudd samtidig som de skal vaksinere. Det vil by på logistiske utfordringer.

– Vi forsøker å hjelpe de som står i det, med informasjon.

Liv Heidi Brattås Remo, sykepleier, lederkandidat NSF
VIL INFORMERE: Liv Heidi Brattås Remo, sykepleier og avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, håper å avklare uklarheter rundt koronavaksineringen. Foto: Privat
Webinar om utstyr til koronavaksinasjon
  • Helsedirektoratet arrangerer tre webinarer om utstyr til koronavaksinering
  • Webinarene er åpne for alle, men det er ønskelig med påmelding
  • Registrering til webinar fredag 22. januar klokken 11–12: Webinar om vaksineutstyr
  • Lenke til webinar: Webinar 22. januar
  • Lenke til filmede webinar: Webinarer om vaksinasjonsutstyr
  • Det vil også bli webinar torsdag 28. januar og torsdag 4. februar, begge dager 11–12
Les også:

Intensivsykepleier i Stockholm: – Vi har nådd grensen for hva vi tåler

Bildet viser et helsepersonell som intuberer en pasient.
INTUBERER: Mange av de svært dårlige covid-pasientene må få hjelp til å puste. Dana Yamini fotograferte kollegene under den første bølgen med koronasyke. Foto: Dana Yamini

På intensivavdelingen i Stockholm er de ansatte svært slitne.

– Jeg har jobbet som intensivsykepleier i 30 år, sier Dana Yamini.

– Små barn har dødd mellom mine hender, jeg har sett voksne blø i hjel, det har vært blod overalt. Men ingenting har påvirket meg sånn som dette.

Full avdeling

Han er intensivsykepleier ved Södersjukhuset i Stockholm, og var på jobb da sykehuset begynte å fylles med covid-19-pasienter.

Han har tidligere fortalt om erfaringen fra i vår: De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort

I ti uker gikk han tolv timers vakter, fem av ukens sju dager. Arbeidsuker på 60 timer, inne i klamt smittevernutstyr. I febrilsk innsats for å redde liv.

Bildene har han på netthinnen ennå. Han husker hver pasient. Hvert dødsfall.

På få dager ble avdelingen utvidet og personell tilført. De sto med pasienter som kunne fallere i løpet av sekunder, og som ikke fikk ha pårørende hos seg.

26. februar 2020 ble det første smittetilfellet registrert i Sverige. Siden da er det bekreftet flere enn 500 000 tilfeller og over 9000 døde, ifølge svenske myndigheter.

90 covid-pasienter på ett sykehus

Trykket sank i sommer, men begynte å stige utover høsten. I november eskalerte det. I desember meldte Stockholms helsedirektør at kapasiteten på intensiv var sprengt.

Dana Yamini formidler det samme.

– Vi har nådd grensen for hva vi tåler, sier han.

Dagen i forveien var han på jobb. Avdelingen var full, med 15 covid-pasienter og fem vanlige intensivpasienter. I tillegg ligger det svært dårlige covid-pasienter på postoperativ og intermediæravdeling. Bare på Södersjukhuset var det 90 covid-pasienter. Til sammenlikning var det på samme tid 141 inneliggende covid-pasienter i hele Norge.

Yamini forteller om svært slitne ansatte.

– Flere, deriblant meg selv, har utviklet posttraumatisk stressyndrom, sier han.

– Nå er jeg på arbeidstrening.

Bildet viser Dana Yamini.
PRØVER Å FÅ FOLK TIL Å FORSTÅ: Dana Yamini er svært bekymret for smitteutviklingen i Stockholm og Sverige. Foto: Dana Yamini

Fikk hjerteklapp

Han merket det i september. Blodtrykket steg, og han fikk arytmier. Etter en natt på akuttmottaket ble somatisk sykdom utelukket. I samtale med lege fortalte han om tolvtimersvaktene. «Jaha, da må du snakke med psykolog», sa legen.

Psykologen sa tvert: «Du kan ikke jobbe».

– Men jeg hadde allerede begynt å jobbe igjen, sier Yamini.

Det gikk ikke så bra. En dag stanset han på parkeringsplassen på Södersjukhuset med hjerteklapp. En annen dag følte han seg så dårlig at han begynte å brekke seg. En tredje dag sto han og pratet med en kollega, da han plutselig begynte å gråte.

Tok bilder

Selv hadde han sitt eget prosjekt i vår: Han dokumenterte det som hendte med sitt kamera. Yamini er også fotograf. Før og etter de lange vaktene tok han portretter av kolleger og fotograferte intuberinger, snuregimer og hvor stort apparat de kritisk syke pasientene behøvde.

– Alle jobbet tolv timer, men jeg jobbet 14 til 16 timer, sier han.

– Jeg la hele min sjel i prosjektet, og jeg har fått betale prisen.

Likevel er han glad for at han gjorde det.

– Alle leter etter en hensikt med det de gjør, og dette var hensikten min: Å dokumentere vår tids pandemi.

Bildet viser helsepersonell som jobber med en pasient.
KREVDE MYE PERSONELL: Nå er nesten alle plassene på intensiv der Yamini jobber, belagt med covid-pasienter. Foto: Dana Yamini

Rakk aldri å hente seg inn

25 prosent jobber han nå. 

Han har ikke ansvar for egne pasienter, men hjelper til der det trengs. Han sier han har kolleger som er i samme situasjon. Andre har sagt opp. Mens mange tvinger seg til å fortsette.

– Men de ser så utrolig trette ut. Sommeren ga oss ikke avlastning, vi rakk aldri å hente oss inn igjen.

Han sier de forsøker å holde humøret oppe på jobb. Å le.

– Men folk er lettantennelige. Det skal lite til før man blir sur, ikke på hverandre, men på situasjonen. Folk glemmer hva man skal gjøre, og når det skjer, begynner det å bli en fare for pasientene.

– Så jävlig bombad

Håpet er at smitten skal flate ut. Skrekken er at den skal fortsette å stige.

Og han uttrykker en stor oppgitthet over holdningene i Sverige. Han sier det fremdeles er få som bruker munnbind i butikker. I julehandelen sto folk tett sammen når de handlet. Han tenker med gru på julefeiringen, og ikke minst nyttårsfeiringen.

– Det får meg til å lure: Ser de ikke på tv? Hører de ikke på radio? Det er så jävlig bombad, sier Yamini.

– Annenhver dag er en sykepleier på tv og ber folk bruke munnbind. Det er blitt bedre, men det er ikke bra.

Han har selv vært på TV4, med bildene sine og en kollega, i et forsøk på å få folk til å forstå. Se det han ser.

At folk dør. At det også ligger unge covid-syke på intensiv. 25–30-åringer. 

– Det har blitt flere av dem, og vi vet ikke hvorfor.

Bildet viser et helsepersonell i smittevernutstyr som ser på et skop.
VITALE PARAMETRE: – På intensiv tar vi imot pasienter som er så dårlige at de ikke kan overvåkes på post, sier Dana Yamini. – Så snart de greier å puste selv, flyttes pasientene over til en nyåpnet intermediæravdeling, for videre overvåkning. Den driftes ikke av intensiv, og er opprettet for å avlaste intensiven. Foto: Dana Yamini

Holder dem flytende, til de faller

Han vil også minne folk på den brutale virkeligheten:

– Smitten er der ute, og om folk smittes, tar vi hånd om dem. Nå vet vi også mer enn i vår.

Men, understreker Yamini, det ett problem:

– Vi er en begrenset ressurs. Vi er ikke mange, og vi faller, en etter en. Hva gjør vi da? Spørsmålet er når folk begynner å dø fordi vi ikke klarer å ta vare på dem, advarer Dana Yamini.

– Jeg frykter det vil skje om ikke kurven snart flater ut.

Dana Yamini
  • Intensivsykepleier på Södersjukhuset i Stockholm.
  • 30 års erfaring som intensivsykepleier, blant annet i Norge.
  • Har fotografert siden han var 13 år.
  • Utdanning fra New York Institute of Photography.
  • Instagram: @fotograf_dana