fbpx FHI åpner for koronavaksine til gravide Hopp til hovedinnhold

FHI åpner for koronavaksine til gravide

Gravid kvinnemage
VAKSINE: Gravide kan nå vurdere vaksinasjon i samråd med lege. Foto: Mostphotos

Gravide som ikke tilhører en av risikogruppene, kan nå få koronavaksine etter konsultasjon med lege.

– Gravide har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse dersom de får covid-19 enn kvinner som ikke er gravide, selv uten underliggende risikotilstander. Vi åpner derfor mer opp for at alle gravide kan vurdere vaksinasjon i samråd med lege, sier lege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Helena Niemi Eide.

FHI: Trygt

Ny studier viser at vaksinasjon er trygt for gravide og ammende kommer det frem i en pressemelding fra FHI.

Vaksinasjon har hittil kun blitt vurdert for gravide med underliggende helsetilstander som øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19.

– Gledelig nyhet

– Dette er en gledelig nyhet! Vi har over tid ment at gravide bør beskyttes mot korona ut fra et føre-var-prinsipp, sier Kristin Holanger, nestleder i Jordmorforbundet, NSF.

Ut fra den siste tids forskning har de spilt inn til Helsedirektoratet og Folkehelseinstitutet at de ønsket ny vurdering om at gravide skal få tilbud om vaksine.

– Vi er glad for at myndighetene nå anbefaler vaksinasjon til alle gravide med underliggende sykdom, samt at andre gravide utenfor risikogrupper i områder med høy spredning nå kan velge å bli vaksinert, sier Holanger.

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Oslo passerte 200 000 vaksinerte med første dose i går. Dette er kommunene som ligger høyest og lavest på vaksinasjonsstatistikken.

1 556 905 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 574 194 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 11 470 personer fikk første dose torsdag, og 8164 personer fikk andre dose.

Dagsrekord 12. mai

Det er så langt meldt inn så mange vaksinerte den 12. mai at det er satt ny rekord i antall vaksinerte på en dag. Over 85 200 vaksinedoser er meldt inn hittil.

I Oslo har nå over 200 000 fått første dose av vaksinen. 77 000 av disse har fått to doser. Snart 30 prosent av Oslos befolkning (hele befolkningen er tatt med) er vaksinerte med første dose.

Trondheim ligger lavt

Bare elleve kommuner ligge nå under 25 prosent vaksinerte. Rødøy, Randaberg og Iveland ligger lengst ned. Trondheim ligger lengst ned av de større kommunene, med 25 prosent vaksinerte med første dose. Men det er forsinkelser i innmeldingene til FHIs vaksinasjonsdatabase Sysvak.

Andelen ferdigvaksinerte øker, da det settes flere og flere andredoser. Den 12. mai ble det meldt inn 37 000 vaksinerte med første dose og 48 000 med andre dose, fordelingen så langt har vært omvendt. 

Stavanger lavt og Utsira høyt

De aller fleste kommuner ligger nå over åtte prosent ferdigvaksinerte med to doser. Ti kommuner ligger under åtte prosent, og lengst ned finner vi Gjesdal, Båtsfjord og Klepp. Blant store kommuner er det Stavanger som ligger lavest med 8,87 prosentandel vaksinerte blant alle innbyggerne.

Også de under 18 år er med i Sykepleiens oversikt.

Utsira har fortsatt høyeste andel ferdigvaksinerte, med 33,3 prosent. Ingen andre kommuner er i nærheten, men 49 kommuner har vaksinert mellom 14 og 18 prosent av innbyggerne så langt. Øysamfunnet har også høyeste andel vaksinerte, med en dose på 42 prosent.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

De 130 000 helsearbeidere som har fått en dose av Astrazeneca-vaksinen, vil få tilbud om Pfizer-vaksinen som andre dose.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.