fbpx Fylkesledere i NSF: Sykepleierne skal ha mer enn frontfaget Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2021 Fylkesledere i NSF: Sykepleierne skal ha mer enn frontfaget

Bildet viser Kenneth Grip, foretakstillitsvalgt for NSF på St. Olavs hospital i Trondheim
– Jeg håper virkelig arbeidsgiverne tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er når de setter seg rundt forhandlingsbordet, sier fylkesleder i Trøndelag, Kenneth Sandmo Grip. Foto: Ellen Morland

– Vi forholder oss til frontfagets rammer på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjorårets oppgjør, sier NSFs fylkesleder i Trøndelag, Kenneth Sandmo Grip.

Sykepleien har kontaktet noen av NSFs fylkesledere for å høre hvordan forventningene er til årets oppgjør i Kommune-Norge. Tilbakemeldingene er tydelige: NSFs medlemmer vil ikke akseptere et lønnsoppgjør med rammen som er satt av frontfaget.

Les også: Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

– Vi er ferdig snakket

– Årets lønnsoppgjør er en kjempeviktig sak for oss, sier NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa.

Forventningene hennes er helt tydelige.

– Vi er ferdig snakket, nå må det handling til. Det er kanskje ikke særlig diplomatisk sagt, men det er slik vi føler det, så da sier vi det.

Mangler 600 sykepleiere

– Sykepleierne har vært igjennom mye det siste året: De er blitt omplassert, har drevet vaksinearbeid, vaksinert og drevet smittesporing, og arbeidstidsbestemmelser er tilsidesatt. Sykepleiere har stått i front med risiko for egen helse og smitte for familie og venner, sier Krokaa.

I tillegg peker hun på at arbeidsbelastningen med tøffe vaktordninger og turnuser har vært belastende.

– I Nordland manglet vi i utgangspunktet over 600 sykepleiere bare for å ivareta normal drift uten koronapandemien. Sykepleierne er slitne og har vært det gjennom flere år. Hvis vi skal ha et fungerende helsevesen om fem år, så må noe gjøres for å både rekruttere og beholde dem vi tross alt har, sier hun.

Krokaa mener lønn er et viktig virkemiddel for å få det til.

– Vi har fått mye skryt. Alle er enige om at sykepleierne har gjort en kjempeinnsats. Nå trenger vi mer enn ord, sier hun.

Gertrud Krokaa
Kristin Henriksen/NSF Foto: Kristin Henriksen/NSF

SINT: – Jeg ble mildt sagt forbannet på at en kommisjon ikke tar opp det mest vesentlige, at mangel på riktig kompetanse er et av hovedproblemene for at vi skal ha en solid beredskap og et forsvarlig helsevesen, sier Gjertrud Helene Krokaa.

 

– Er sykepleierne villig til å streike?

– En reallønnsnedgang, eller tap av kjøpekraft, er ikke akseptabelt. Og ja, streik er et lovlig virkemiddel som vi er villige til å bruke om det blir nødvendig, sier Krokaa og legger til:

– Jeg forventer at arbeidsgiver endelig tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er og øker lønna for å beholde de sykepleierne vi har. Vi snakker mye om rekruttering, men blir ikke noe gjort nå, vil flere forsvinne fra yrket.

– Noen lager rapporter

Koronakommisjonens rapport, som ble lagt frem for noen dager tilbake, har hun lite godt å si om.

– Jeg ble mildt sagt forbannet på at en kommisjon ikke tar opp det mest vesentlige, at mangel på riktig kompetanse er et av hovedproblemene for at vi skal ha en solid beredskap og et forsvarlig helsevesen, sier hun.

– Det er tydelig at noen lager rapporter, og andre sitter i utvalg og diskuterer utfordringer, mens vi som faktisk føler det på kroppen, ikke blir tatt med.

– Forbannet sløseri

Vikarbruken i noen av Nordlands kommuner, er høy.

– Det å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse ved å tilby anstendige arbeidsforhold og lønn etter innsats, handler om mer enn slitne sykepleiere, mener Krokaa.

Hun mener det handler vel så mye om hvordan de offentlig midlene forvaltes.

– Det er forbannet sløseri med skattebetalernes penger når det årlig brukes milliarder på innleie av vikarer i stedet for å investere i egne ansatte og sikre et fremtidig forsvarlig helsevesen, slik at Helse-Norge er i stand til å stå på egne ben.

Krokaa mener arbeidsgivere slukker branner på ukentlig basis istedenfor å legge langsiktige planer som vil sikre at helsetjenestene er forsvarlige i årene som kommer.

– Jeg forventer og håper at arbeidsgiver nå tar utfordringene i helsevesenet på alvor, og at de er bevisst på det samfunnsansvaret de har.

– Uklokt

Fylkesleder i Viken fylke, Linda Lavik, sier hennes medlemmer fra 51 kommuner og sykehus har store forventninger til årets oppgjør.

– Selv om vi er et fylke som ligger godt plassert rundt det sentrale Østlandet, har samtlige kommuner og sykehus rekrutterings- og beholde-problemer når det gjelder sykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere.

– Vil medlemmene akseptere at lønnsoppgjøret følger frontfagets rammer?

– Nei. Det er uaktuelt.

Privat Foto: Privat

MER LØNN: – Det skulle bare mangle at ikke sykepleierne skal få mer enn rammen i frontfaget, sier Linda Lavik.

 

– Når arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangstø i KS går ut i mediene og sier han forholder seg til frontfagets rammer … det vil jeg si er … vel, uklokt. Våre medlemmer vil ikke akseptere det. Ikke minst på grunn av etterslepet på 0,5 prosent fra fjorårets oppgjør og føringene i protokollen om at sykepleiermangelen er en faktor som skal spille inn, sier Lavik og legger til:

– Det skulle bare mangle at ikke sykepleierne skal få mer enn rammen i frontfaget.

– Håper arbeidsgiverne tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er

Kenneth Sandmo Grip er fylkesleder i Trøndelag.

– Jeg tar det for gitt at KS forholder seg til protokollen som ble undertegnet i fjorårets oppgjør. Der står det tydelig at sykepleiermangelen er en faktor som skal tas med når lønnen skal forhandles, sier han.

Også Grip påpeker at koronapandemien for alvor har vist hvor prekær sykepleiermangelen er ute i kommunene, men også i sykehusene.

– Pandemien har ført til at vi har rimelig god oversikt over hvor kritisk det er for beredskapen at vi har mangel på sykepleiere. Ikke minst ved sykehusene. Jeg håper virkelig arbeidsgiverne tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er når de setter seg rundt forhandlingsbordet, sier han.

– Hva om sykepleierne ikke får mer enn rammene for frontfaget?

– Da vil jeg si det samme som Unios forhandlingsleder: Vi forholder oss til frontfagets rammer på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjorårets oppgjør.

Her kan du lese du Unios krav til KS.

Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
MEST I KOMMUNENE: I år er det mer penger å hente i kommunesektoren enn i sykehusene. I fjor var det omvendt. – Det har med overhenget å gjøre, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Reallønnsvekst. Satsing på kvalifiserte ansatte. Unio og Sykepleierforbundet går i forhandlinger med forventninger om at KS forstår at nå er det alvor.

21. april leverer Unio lønnskrav til KS, blant annet på vegne av sykepleierne.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon. Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon.

Unio leverer krav til KS på vegne av flere yrkesgrupper. De to største er sykepleierne og lærerne. Ergoterapeuter og fysioterapeuter er blant de mindre yrkesgruppene.

– Det som preger sykepleierne, er at de er vanskelig å beholde og rekruttere. Det sier tre av fire ordførere, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Et alvorlig hinder

I meklingen i lønnsoppgjøret for 2020 ble NSF og KS blant annet enige om følgende:

  • Mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Sykepleiere er den yrkesgruppen i kommunal sektor som det er mest krevende å rekruttere. Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021.

– Dette tar vi med oss nå, sier Larsen.

Les om resultatet for 2020: Sykepleierstreiken i kommunene ble avverget

Vil ha økt lønn særskilt for spesialsykepleierne

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som kun dreier seg om penger.

Fristen for å bli enige er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere sagt at hun venter seg tøffe forhandlinger.

Hun har også sagt at det er behov for å øke lønnsnivået særskilt for spesialsykepleierne i kommunene.

– Medlemmene våre ble voldsomt provosert

Forhandlingsutvalget i Unio-KS ledes av Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet.

– Dette er mye mer enn et vanlig mellomoppgjør, sier Steffen Handal til Sykepleien.

Han begrunner det slik:

– Vi har et etterslep fra i fjor. Frontfaget ble enig om en ramme på 1,7 prosent, og partene i privat sektor sto med pekefingeren mot offentlig sektor, for at vi skulle holde oss til 1,7. Det gjorde vi, mens privat sektor endte langt over. Dette har provosert medlemmene våre voldsomt.

Vil ha en klar reallønnsvekst

– Vi står overfor store rekrutteringsutfordringer. Det siste året har vist tydelig hvor viktig blant andre sykepleiere, lærere og barnehagelærere er for velferden i Norge, sier Handal.

– Jeg forventer å møte en arbeidsgiver som forstår alvoret ved å satse på kvalifisert personell i velferdstjenestene.

Det mener Steffen Handal at KS kan vise ved å sørge for en klar reallønnsvekst for medlemmene han forhandler for.

Vil ikke bli diktert

LO, YS og NHO ble nylig enige om en ramme på 2,7 prosent. Denne rammen legger også føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Vi forventer at arbeidsgiver er like fleksibel med frontfagsrammen som de var overfor norsk industri i fjor, sier NSF-lederen.

Industrien endte altså opp med større lønnsøkning enn sykepleierne og andre i offentlig sektor, som holdt seg innenfor rammen på 1,7 prosent.

– Vi kan ikke ha frontfaget som diktat, sa Larsen til Sykepleien da rammen ble kjent.

Mer å hente i kommunene enn i sykehusene

I år er det mer penger å hente i kommunesektoren (KS-området) enn i sykehusene (Spekter-området). I fjor var det omvendt.

– Det har med overhenget å gjøre. Altså hvor mye som er spist opp av årets oppgjør, grunnet bestemmelser i fjorårets lønnsoppgjør, sier NSF-lederen.

– Glidningen, som er et tall for lønnsøkning i løpet av året, er dessverre null. Men lønnsøkning skal skje hele året, ikke bare under lønnsoppgjøret, poengterer Larsen.

– Det bør skje en glidning hele året

NSF-lederen utdyper:

– Ledere sier ofte at lønnen er forhandlet av NSF, men sykepleiere kan også forhandle i løpet av et år.

– I hvilke tilfeller? Hvis man får en ny stilling?

– Ja, eller har tatt et kurs. Fått mer ansvar. Hvis man jobber på flere avdelinger.

Det bør skje en glidning hele året, mener forbundslederen.

– Det skjer i alle andre sektorer, men av en eller annen grunn ikke i helsesektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er en indre kamp i Unio

– Men nå er det lønnsoppgjøret som gjelder. I Unio må NSF samarbeide med andre medlemsforbund?

– Ja, det er en indre kamp. Først vedtar NSF krav i sitt styre, som leveres til Unio. Så forhandles det internt i Unio, forklarer Larsen.

– Er det vanskelig å bli enig med de andre?

– Klart det. Det er flere gode grunner til å stille krav, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er profilen vi forhandler om

– NSF vil prioritere spesialsykepleierne, de med høyest lønn, mens andre vil kanskje prioritere de som er lavest på lønnsstigen?

– Ja, det er profilen vi forhandler om. For eksempel hvor mange års utdanning som skal vektlegges.

NSF-lederen legger til:

– Styrken ved å forhandle sammen i Unio er at i en konflikt er vi nesten 400 000 uunnværlige arbeidstakere. Alene er vi 123 000. Det er med motparten KS det blir tøffest å forhandle.

Det er Silje Naustvik, nestleder i NSF, som er NSFs representant i Unio-KS.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Spekter og NSF: 6. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.