Fylkesledere i NSF: Sykepleierne skal ha mer enn frontfaget

Sykepleien har kontaktet noen av NSFs fylkesledere for å høre hvordan forventningene er til årets oppgjør i Kommune-Norge. Tilbakemeldingene er tydelige: NSFs medlemmer vil ikke akseptere et lønnsoppgjør med rammen som er satt av frontfaget.

Les også: Nå starter KS-oppgjøret: I år handler det bare om penger

– Vi er ferdig snakket

– Årets lønnsoppgjør er en kjempeviktig sak for oss, sier NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa.

Forventningene hennes er helt tydelige.

– Vi er ferdig snakket, nå må det handling til. Det er kanskje ikke særlig diplomatisk sagt, men det er slik vi føler det, så da sier vi det.

Mangler 600 sykepleiere

– Sykepleierne har vært igjennom mye det siste året: De er blitt omplassert, har drevet vaksinearbeid, vaksinert og drevet smittesporing, og arbeidstidsbestemmelser er tilsidesatt. Sykepleiere har stått i front med risiko for egen helse og smitte for familie og venner, sier Krokaa.

I tillegg peker hun på at arbeidsbelastningen med tøffe vaktordninger og turnuser har vært belastende.

– I Nordland manglet vi i utgangspunktet over 600 sykepleiere bare for å ivareta normal drift uten koronapandemien. Sykepleierne er slitne og har vært det gjennom flere år. Hvis vi skal ha et fungerende helsevesen om fem år, så må noe gjøres for å både rekruttere og beholde dem vi tross alt har, sier hun.

Krokaa mener lønn er et viktig virkemiddel for å få det til.

– Vi har fått mye skryt. Alle er enige om at sykepleierne har gjort en kjempeinnsats. Nå trenger vi mer enn ord, sier hun.

Kristin Henriksen/NSF

Kristin Henriksen/NSF

SINT: – Jeg ble mildt sagt forbannet på at en kommisjon ikke tar opp det mest vesentlige, at mangel på riktig kompetanse er et av hovedproblemene for at vi skal ha en solid beredskap og et forsvarlig helsevesen, sier Gjertrud Helene Krokaa.

– Er sykepleierne villig til å streike?

– En reallønnsnedgang, eller tap av kjøpekraft, er ikke akseptabelt. Og ja, streik er et lovlig virkemiddel som vi er villige til å bruke om det blir nødvendig, sier Krokaa og legger til:

– Jeg forventer at arbeidsgiver endelig tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er og øker lønna for å beholde de sykepleierne vi har. Vi snakker mye om rekruttering, men blir ikke noe gjort nå, vil flere forsvinne fra yrket.

– Noen lager rapporter

Koronakommisjonens rapport, som ble lagt frem for noen dager tilbake, har hun lite godt å si om.

– Jeg ble mildt sagt forbannet på at en kommisjon ikke tar opp det mest vesentlige, at mangel på riktig kompetanse er et av hovedproblemene for at vi skal ha en solid beredskap og et forsvarlig helsevesen, sier hun.

– Det er tydelig at noen lager rapporter, og andre sitter i utvalg og diskuterer utfordringer, mens vi som faktisk føler det på kroppen, ikke blir tatt med.

– Forbannet sløseri

Vikarbruken i noen av Nordlands kommuner, er høy.

– Det å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse ved å tilby anstendige arbeidsforhold og lønn etter innsats, handler om mer enn slitne sykepleiere, mener Krokaa.

Hun mener det handler vel så mye om hvordan de offentlig midlene forvaltes.

– Det er forbannet sløseri med skattebetalernes penger når det årlig brukes milliarder på innleie av vikarer i stedet for å investere i egne ansatte og sikre et fremtidig forsvarlig helsevesen, slik at Helse-Norge er i stand til å stå på egne ben.

Krokaa mener arbeidsgivere slukker branner på ukentlig basis istedenfor å legge langsiktige planer som vil sikre at helsetjenestene er forsvarlige i årene som kommer.

– Jeg forventer og håper at arbeidsgiver nå tar utfordringene i helsevesenet på alvor, og at de er bevisst på det samfunnsansvaret de har.

– Uklokt

Fylkesleder i Viken fylke, Linda Lavik, sier hennes medlemmer fra 51 kommuner og sykehus har store forventninger til årets oppgjør.

– Selv om vi er et fylke som ligger godt plassert rundt det sentrale Østlandet, har samtlige kommuner og sykehus rekrutterings- og beholde-problemer når det gjelder sykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere.

– Vil medlemmene akseptere at lønnsoppgjøret følger frontfagets rammer?

– Nei. Det er uaktuelt.

Privat

Privat

MER LØNN: – Det skulle bare mangle at ikke sykepleierne skal få mer enn rammen i frontfaget, sier Linda Lavik.

– Når arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangstø i KS går ut i mediene og sier han forholder seg til frontfagets rammer … det vil jeg si er … vel, uklokt. Våre medlemmer vil ikke akseptere det. Ikke minst på grunn av etterslepet på 0,5 prosent fra fjorårets oppgjør og føringene i protokollen om at sykepleiermangelen er en faktor som skal spille inn, sier Lavik og legger til:

– Det skulle bare mangle at ikke sykepleierne skal få mer enn rammen i frontfaget.

– Håper arbeidsgiverne tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er

Kenneth Sandmo Grip er fylkesleder i Trøndelag.

– Jeg tar det for gitt at KS forholder seg til protokollen som ble undertegnet i fjorårets oppgjør. Der står det tydelig at sykepleiermangelen er en faktor som skal tas med når lønnen skal forhandles, sier han.

Også Grip påpeker at koronapandemien for alvor har vist hvor prekær sykepleiermangelen er ute i kommunene, men også i sykehusene.

– Pandemien har ført til at vi har rimelig god oversikt over hvor kritisk det er for beredskapen at vi har mangel på sykepleiere. Ikke minst ved sykehusene. Jeg håper virkelig arbeidsgiverne tar inn over seg hvor kritisk sykepleiermangelen er når de setter seg rundt forhandlingsbordet, sier han.

– Hva om sykepleierne ikke får mer enn rammene for frontfaget?

– Da vil jeg si det samme som Unios forhandlingsleder: Vi forholder oss til frontfagets rammer på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjorårets oppgjør.

Her kan du lese du Unios krav til KS.