fbpx Sykepleierne har nest høyest sykefravær blant helsepersonell Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere har nest høyest sykefravær blant helsepersonell

BIldet viser Lill Sverresdatter Larsen
BEKYMRET: NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er særlig bekymret for økningen i muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser blant helsepersonell og ber myndigheter og arbeidsgivere om å ta ansvar. Her snakker hun med helseminister Bent Høie ved en tidligere anledning. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

– Vi trenger et sykepleierløft og styrking av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen når hun ser sykefraværstallene fra koronaåret 2020.

Sykepleien skrev nylig om sykefraværet i helse- og sosialtjenestenæringen, som alltid har vært høyt, men som har økt ytterligere under koronaåret 2020.

Figuren under viser legemeldt sykefravær for de ulike næringene:


Sykepleierne med nest høyest fravær

Ser man nærmere på de ulike helsepersonellgruppene, ligger sykepleierne nest høyest i sykefravær, bare slått av pleiemedarbeidere, ifølge tall fra Nav. Pleiemedarbeidere innbefatter blant annet helsefagarbeidere/hjelpepleiere og ulike typer assistenter.

Figuren under viser det legemeldte sykefraværet for de fem siste årene, fordelt på yrker i helse- og sosialtjenestenæringen:


– Dessverre ikke uventet

– Denne kraftige økningen i sykefraværet blant ansatte i helse- og omsorgssektoren er dessverre ikke uventet. Det er vanskelig å si hvor mye som knytter seg til karantene, eller at man ikke har gått på jobb med selv milde luftveissymptomer, men jeg merker meg at det egenmeldte sykefraværet ikke har økt noe særlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Det egenmeldte sykefraværet har for helse- og sosialtjenestenæringen bare økt fra 1,1 prosent i 2019 til 1,3 prosent i 2020. I 2018 lå det på 1,2 prosent, så her er tallene nokså stabile.

– Få muligheter for hjemmekontor

Arbeids og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier til Sykepleien at sykefraværet for sykepleiere og spesialsykepleiere ligger generelt noe høyere enn gjennomsnittet. 

– Det har det også gjort i 2020. Pandemien har medført et økt press på helsevesenet, og en del sykepleiere og andre innenfor helsevesenet har hatt stor arbeidsbelastning det siste året. Jeg vil tro at forhold som få muligheter for hjemmekontor også spiller inn, og at nærkontakt med sårbare grupper på arbeidsplassen gjør det nødvendig for helsepersonell å være ekstra forsiktige når man har symptomer, sier Holte.

Bildet viser Hans Christian Holte
IKKE BARE LUFTVEISSYMPTOMER: – Det har vært en økning også i psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser for ansatte i helsetjenesten, sa Hans Christian Holte da de siste sykefraværstallene for 2020 kom i forrige uke. Foto: Nav

Mangler diagnosespesifikke tall

Legemeldt sykefravær som skyldtes luftveissymptomer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser økte hos ansatte i helse- og sosialtjenestenæringen i 2020, ifølge en pressemelding fra Nav

Sykepleien har spurt Nav om å hente ut diagnosetall for enkeltyrker, slik at vi kan se hvordan sykepleiere ligger an i forhold til de andre helsepersonellgruppene på nettopp de ulike diagnosene, men det hadde ikke Nav kapasitet til. Statistisk sentralbyrå har ikke diagnosespesifikke tall, og kan heller ikke hjelpe.

NSF er bekymret for merbelastningen

– Bekymringen vår dreier seg ikke bare om koronasmittede helsearbeidere, men også om det økte sykefraværet knyttet til muskel/skjelett og psykiske lidelser, sier NSF-leder Larsen og legger til:

– Dette handler i stor grad om merbelastningen sykepleierne har stått i over et helt år, som de fremdeles står i. Og som vi nå ser at de kommer til å fortsette å stå i.

Larsen synes dette er særdeles alvorlig med tanke på de arbeidsoppgavene som skal løses i dag og de neste månedene.

– Men myndigheter og arbeidsgivere må ta ansvar og se utover dette. Dette er en sektor som allerede mangler arbeidskraft, og langtidssykefravær og frafall fra yrket kan komme til å øke. Vi trenger et sykepleierløft, og vi trenger en styrking av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, oppfordrer Larsen.

Sesongvariasjoner

Figuren under viser hvordan sykefraværet følger sesongvariasjoner. Ved å se på de kvartalsvise tallene for 2019 og 2020, danner det seg en kurve som oftest er høyest i de tre første månedene (første kvartal) og nest høyest i årets siste tre måneder (fjerde kvartal). Dette mønsteret har vi også hatt under koronaåret, bare at tallene har vært jevnt over høyere for helsepersonellgruppene.

Les også:

Koronapandemien har gått ut over muskler og psyke

Bildet viser sliten sykepleier
TAPTE DAGSVERK: Koronapandemien var en viktig grunn til at helse- og sosialsektoren hadde 2,5 millioner tapte dagsverk fjerde kvartal i 2020. (Illustrasjonsfoto: Yurii Yarema)

Sykefraværet i helse- og sosialtjenestenæringen har gått opp under pandemien. Nav ser en økning i tre diagnoser: luftveissymptomer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Pandemien har satt sitt tydelige preg på sykefraværet til sykepleiere. Det viser de nye sykefraværstallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav publiserte 4. mars.

Der troner helse- og sosialtjenestenæringen på toppen med landets høyeste fraværsprosent på legemeldt sykefravær med 8,3 prosent for fjerde kvartal 2020. Det er en økning på 7,2 prosent fra fjerde kvartal året før.

9,7 prosent med det egenmeldte

Til sammenlikning er landsgjennomsnittet for alle næringer 5,5 prosent, med en økning på 4,3 prosent fra fjerde kvartal i 2019.

Legger man til det egenmeldte sykefraværet på 1,4 prosent, er man oppe på 9,7 prosent totalt for helse- og sosialtjenestenæringen.

   

Luftveiene, muskler/skjelett og psyken

Som følge av koronapandemien har sykdommer i luftveiene hatt størst økning i antall tapte dagsverk (+ 33,4 prosent). Luftveissykdommer utgjør 7,8 prosent av sykefraværet i 4. kvartal 2020, mens dette var 6,1 prosent for ett år siden, skriver Nav i en pressemelding.

Men det har også vært en økning i muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største delen av sykefraværet, med 36,3 prosent av det totale fraværet. Antallet tapte dagsverk grunnet muskel- og skjelettlidelser har økt med 2,6 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor.

Psykiske lidelser utgjør 22,6 prosent av det totale sykefraværet og har økt med 3,2 prosent.

– Økt press på helsevesenet

Tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene hos ansatte i helse- og sosialtjenestenæringen har økt med 46,5 prosent. Helse- og sosialtjenester er også den næringen med flest tapte dagsverk, med nærmere 2,5 millioner tapte dagsverk i fjerde kvartal 2020.

– Hos ansatte i helsetjenesten er det ekstra lav terskel for å holde seg hjemme ved luftveissymptomer, noe som kan ha bidratt til en økning i sykefraværet i denne næringen under koronapandemien. Pandemien har medført et økt press på helsevesenet, og det har vært en økning også i psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser for ansatte i denne næringen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Økning på årsbasis

Det gjennomsnittlige legemeldte sykefraværet for hele 2020 og for alle næringer er 5,3 prosent. Dette er en økning på 6,8 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2019.

Pandemien og smitteverntiltakene førte til en vesentlig vekst for diagnoser knyttet til luftveislidelser. Dette så man tydelig allerede fra 1. kvartal 2020. I hele 2020 utgjorde alt sykefravær knyttet til luftveislidelser og karantene 10 prosent av alle de tapte dagsverkene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.