Koronautlånt fra St. Olav til OUS: – Jeg har lyst til å hjelpe

Mandag for en uke siden kom meldingen: OUS trenger bistand av sykepleiere som kan håndtere pasienter på respirator og non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV). Stine Vik Olsen tenkte i én time, så svarte hun ja.

Tirsdag fikk hun spørsmålet: «Kan du reise i morgen?»

Onsdag gikk flyet til Oslo.

Torsdag hadde hun sin første vakt på Rikshospitalet.

Har erfaring med NIV

– Jeg hadde ikke forventet at det skulle gå så kjapt, sier hun etter sin fjerde vakt på postoperativ seksjon.

Her skal hun tilbringe påsken 2021.

På St. Olav jobber Stine Vik Olsen på medisin- og lungeovervåkningen. Her behandles pasienter som trenger hjelp til å puste, men som ikke er så syke at de må intuberes. De får non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) med BiPAP og CPAP, High-Flow oksygenbehandling eller de avvennes fra respirator og har gjerne trakeostomi.

Fra Trondheim har hun ikke så mye erfaring med koronapasienter, for de lå først og fremst på intensiv eller infeksjonsposten.

– Men jeg har gitt NIV-behandling til pasienter i påvente av svar på koronatest, forteller hun.

Hun er vant til syke lungepasienter, og pasienter med blant annet sepsis, forgiftninger og nyresvikt.

– Sporty å reise

OUS har, tirsdag 30. mars, 56 pasienter innlagt med covid-19. 21 av dem ligger på intensiv, og 17 får respiratorbehandling. Sykehuset har gått i gul beredskap, det vil si at noe planlagt aktivitet blir utsatt og personell blir omdisponert.

Intensivavdelingene er presset, og det er hit det er bedt om hjelp.

På Rikshospitalet er det to intensivavdelinger for voksne, en barneintensiv og en postoperativ seksjon. Den ene intensivavdelingen er gjort om til intensivkohort for pasienter med covid-19. Den andre intensivavdelingen skal ta de andre intensivpasientene, men mangler gulvplass.

Derfor er det opprettet tre intensivplasser på postoperativ seksjon. I tillegg har de en «step down-stue», for covid-19-pasienter som er tatt av respirator og puster selv, men som medisineres for delir.

Siril Høier, seksjonsleder for postoperativ, sier det er på «step down» det er mest hensiktsmessig å bruke Stine Vik Olsen, som er sykepleier og ikke intensivsykepleier.

– Det fungerer kjempebra, sier hun.

Hun sender en stor takk til St. Olavs hospital.

– Jeg synes det er sporty å reise ned hit på så kort varsel, og jeg håper Stine tar med seg en god opplevelse av det hele hjem igjen.

Utfordringen med å komme fra et annet helseforetak, er at det er andre systemer for å føre kurver og å dokumentere.

– Om jeg skulle brukt henne ute i avdelingen, ville det krevd opplæring i systemene, og jeg tror det ville vært stressende for henne. Da er det bedre å bruke henne på «step down». Det avlaster oss mye.

Omdisponerer anestesisykepleiere

Normalt er i gjennomsnitt 60 pasienter innom postoperativ i løpet av et døgn. Nå er antallet mye lavere, siden operasjonsprogrammet er tatt ned. Det gir postoperativ seksjon kapasitet til å avlaste intensivavdelingene, samtidig som det frigjør noe personell fra operasjonsgangene.

For eksempel bistår anestesisykepleiere med oppvåkninger på postoperativ og er med på å snu pasienter inne i intensivkohorten.

– Nå handler det om å få brukt ressursene på best mulig måte, sier Siril Høier.

– Vi har fått henvendelser fra operasjonssykepleiere som ønsker å bidra, og det er allerede omdisponert en del operasjonssykepleiere som er opplært til slusevakt inn i kohorten. Det fungerer veldig bra.

Hun peker på at ressursene må kontrolleres, og gradvis økes etter behov, samtidig som opplæringskapasiteten må balanseres.

– Vi må benytte oss av dem som krever minst mulig innsats for at de skal fungere, sier Høier.

– Det krever ganske mye av fagsykepleierne våre på alle seksjoner å ta imot alle som vil bidra, samtidig som de skal forvalte kohort og fast ansatte.

Det er en erfaring andre intensivledere tok med seg fra forrige pandemitopp, for ett år siden. Da var det mange utenfor som ville bistå.

Opplæring er noe hun trekker frem som en fordel ved å ha fått intensivplasser inn i avdelingen. Enn så lenge følger det med personell fra voksenintensiv til å bemanne dem, men hun vet ikke hvordan situasjonen blir om det må opprettes enda flere kohorter og intensivplasser.

– Vi har ikke nok intensivsykepleiere, sier hun.

På postoperativ har rundt 30 prosent av sykepleierne intensivutdanning, men de har ikke jobbet med intensivpasienter på lenge.

– Ved at det er opprettet intensivplasser her, får de frisket opp kunnskap og de som ikke har videreutdanning, får overført kompetanse. Vi har kjøpt oss litt tid.

Møtes med takknemlighet

Da forespørselen fra OUS kom, tenkte Stine Vik Olsen i én time før hun svarte ja.

– Jeg ser på det som en læringsmessig utfordring, sier hun.

– Jeg har lyst til å hjelpe og å være en god sykepleier. Jeg er også nysgjerrig på hvordan andre sykehus fungerer, og hvordan de håndterer koronapandemien.

– Er du redd?

– Egentlig ikke. Det har gått et år, og jeg føler vi har god kjennskap til smittevern, og hvordan vi skal håndtere utstyr. Jeg tenker mer på at jeg vil bistå i arbeidet med å hjelpe de som er blitt smittet og syke.

Hun var allerede vaksinert.

– Det sto i meldingen fra OUS at de som meldte seg, ville få vaksine. Jeg regner med at jeg ble valgt fordi jeg hadde beskyttelse.

– Hvordan har det vært å bytte avdeling og sykehus?

– Jeg blir møtt med takknemlighet. Rikshospitalet trenger folk, og de ansatte har vært veldig hjelpsomme og støttende.

Også hun peker på at rutinene og utstyret er litt forskjellig.

– Men mekanismene, i organsvikt og behandling, er de samme.

– Hvordan er det å være på Rikshospitalet?

– Det er tøft for sykepleierne, som står i lange vakter med veldig dårlige pasienter. Men de er utrolig dyktige på smittevern, har nok utstyr og er godt organisert.

Hun er vant til å jobbe med lungesyke pasienter, men de har gjerne kroniske lungesykdommer og er syke fra før. Covid-19-pasientene hun møter nå, kan være svært dårlige, selv om de er friske fra før.

– Noe fint med det

I Oslo er hun innlosjert i leilighet og får diettpenger. Hun jobber hver dag, i vakter fra åtte til tolv timer. Tirsdag etter påske skal hun etter planen tilbake til Trondheim og avdelingen sin.

Hun opplever veldig støtte fra kollegene på St. Olav.

– De skriver til meg hver dag og lurer på hvordan det går.

Flere sier de ønsker å dra. Stine Vik Olsen har nettopp fått vite at én til reiser over påske.

– Jeg håper flere griper en sånn mulighet, sier hun.

– Å bytte avdeling og sykehus krever at man er ydmyk, viser respekt og åpenhet. Men det er noe veldig fint med det, samtidig som det er utfordrende å bytte arbeidsplass og miljø.