fbpx Daniel er avgitt til intermediærkohort: – Tøft å se hvor syke de er Hopp til hovedinnhold

Daniel er avgitt til intermediær­kohort: – Tøft å se hvor syke de er

Bildet viser Daniel Hunstad utenfor Ullevål sykehus.
PÅ VEI TIL KOHORTEN: Daniel Hunstad er avgitt fra barnemedisin til å jobbe med koronapasienter på Ullevål sykehus. Foto: Nina Hernæs

Han meldte seg frivillig til å bytte.

– Jeg ser frykten i øynene deres, sier han.

– De er redde for å dø. Og de er redde for å ha smittet andre, og at de skal bli like syke.

89 sykepleiere er omdisponert

Daniel Hunstad er på vei til kveldsvakt på intermediærkohorten for koronapasienter på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

Til vanlig er han sykepleier på barnemedisinsk avdeling, men er omdisponert i seks uker.

Han er en av 89 sykepleiere som er omdisponert på OUS akkurat nå. 86 er omdisponert internt i sykehuset, 3 kommer fra St. Olavs hospital i Trondheim, ifølge tall fra OUS.

Byttet av avdeling var frivillig.

– OUS er i gul beredskap, og det innebærer at personell kan bli omdisponert, slik at beredskapen er forsvarlig, forteller han.

Dette ble gjort ved pandemitoppene våren og høsten 2020.

– Allerede da var jeg tydelig overfor min leder og sa at hvis det var behov, var jeg villig til å flytte.

Men da hadde ikke barnemedisin kapasitet til å avgi sykepleiere.

Posten, som blant annet behandler barn med sykdommer og medfødte misdannelser i mage- og tarmsystem og nervesystem, var smekk full, til tross for kutt i planlagt aktivitet.

Men i mars spurte avdelingsleder om noen hadde lyst til å omplasseres.

– Hun var tydelig på at hun ville ha sykepleiere som ønsket det selv, sier Hunstad.

– For min del var ikke det så mye å tenke på.

Han meldte seg en onsdag, fikk melding om at han ville bli omdisponert på torsdag, og på fredag ble det inngått avtale om at han skulle begynne mandag.

Bildet viser Daniel Hunstad med merker i ansiktet etter maskebruk.
ETTER VAKTEN: Å stå i fullt smittevernutstyr, og pleie svært syke pasienter, er tungt, både psykisk og fysisk. Foto: Privat

– Sykehuset er i krise

Den mandagen møtte han en annen hverdag.

– Det var en brå vending fra det jeg var vant til, sier han.

Han kom til en nyopprettet post, med nye rutiner og en helt ny personalgruppe.

For han fremstår dette som en mulighet.

– Det innebærer et enormt læringspotensial, og jeg får brukt sykepleierkompetansen på en annen måte, sier Hunstad.

Målet hans er å bli intensivsykepleier, og han har søkt utdanningen fra høsten.

– Men jeg har også et litt militær-etisk perspektiv på det, sier han:

– Sykehuset er i krise. Operasjoner blir utsatt, og det går ut over mennesker. Den krisen vi har lest om i andre land, er kommet til oss. 

Og i den krisen vil han bidra.

– Jeg gjør det ikke for OUS eller sjefen min, men for pasientene, sier han.

– De trenger sykepleie, og det å få være en ressurs i denne krisen, det er for meg noe fint.

Bildet viser Daniel Hunstad i smittevernutstyr.
SLIK PASIENTENE SER HAM: Daniel Hunstad foretrekker STS-maske når han er inne i kohorten. Han sier det er lettere å gå inn når han vet det er nok smittevernutstyr. Foto: Privat

Andre må dekke vaktene

Gabrielle Aafos, seksjonsleder for barnemedisinske sengepost, sier det byr på litt utfordringer å avgi en sykepleier.

– Det blir hull i turnus, som må dekkes av dem som er igjen, sier hun.

– Men det går bra nå. De fast ansatte dekker vaktene, i tillegg til at vi bruker faste ekstravakter.

Hun er tydelig på at en overgang bør være frivillig.

– Å gå til en ny avdeling, og å jobbe med covid-19-pasienter, oppleves nok litt utrygt for mange. Men det å ta vakter for dem som overflyttes, er også en måte å bidra på.

Aafos har rundt 35 sykepleiere i sin avdeling. Mer sårbart er Avansert hjemmesykehus for barn, som har færre ansatte, og som har avgitt en sykepleier til intensivkohorten.

– For å hjelpe dem, kommer noen av mine sykepleiere til å ta vakter på hjemmesykehuset, sier hun.

– På den måten hjelper vi hverandre. Jeg tror alle som jobber i OUS, kjenner på et samfunnsansvar og ønsker å hjelpe til.

– Har du mye å gå på?

– Nei. Det er ingen overflod av sykepleiere hos meg, sier Aafos.

– Er du redd for å bli bedt om å avgi flere?

– Nei. Hvis én sykepleier til kunne tenke seg å gå over, får vi det til. Sånn det er nå, klarer vi å opprettholde drift og tilby den behandlingen vi vanligvis gir.

En jevn strøm av sykepleiere

Kristin Hjelkrem er enhetsleder på intermediærkohorten, som ligger under lungemedisinsk avdeling. 

Hun leder en enhet der alle sykepleierne er omplassert fra andre avdelinger.

Noen har vært der siden åpningen i månedsskiftet oktober–november. Noen har vært der en periode, vært nødt til å gå tilbake til sin egentlige avdeling og er nå tilbake i kohorten. Fast ansatte på lungeavdelingen har også bistått hele veien.

– Men det er jevn strøm av nye sykepleiere, forteller hun.

De kommer fra hele sykehuset. Selv er hun omdisponert intensivsykepleier fra medisinsk intensiv på Ullevål.

Alle har kommet frivillig.

– Det har ikke vært vanskelig å få sykepleiere til å melde seg, sier hun.

– Men det har vært vanskelig for avdelingene å avgi sykepleiere, når sykehuset har vært i full drift. Alle har likevel gjort det de kan for å avgi personale. Nå som sykehuset er i gul beredskap, med mindre planlagt aktivitet, er det lettere.

Hjelkrem skryter av sykepleierne i kohorten.

– Det er en veldig motivert gjeng, og de ivrige etter å lære, sier hun.

Presses fra begge kanter

Fra barnemedisin er Daniel Hunstad vant til å bruke munnbind og etter hvert visir. Nå er han utrustet med utstyr som beskytter mot luftsmitte. Han har tilgang på P3 åndedrettsvern – til forskjell fra i vår har sykepleierne nok beskyttelsesutstyr – men foretrekker STS-maske.

– Den sitter ganske greit på ansiktet, selv om jeg får merker på huden. Og så er det lettere å puste i den, sier han.

Han opplever at rutinene i kohorten er gode.

– Og det gjør det lettere å si ja til et sånt oppdrag. Jeg føler at det er trygt. Selv om jeg tenker på risikoen ved at jeg håndterer utstyr som blåser ut virus. Og at jeg har stått med disse pasientene uten å være vaksinert.

Første dose fikk Hunstad først denne uken, over en uke etter at han ble omplassert.

Akkurat nå består kohorten av fire senger og er lagt til høysmitteisolatet på Ullevål. Men det er planer om å utvide.

– Vi presses fra intensivkohorten, og sengepostene fylles opp av steindårlige pasienter, sier han.

– Hvor mange senger vi ender opp med, vet jeg ikke.

Et åpent, klinisk blikk

Han er vant med dårlige pasienter fra barnemedisin.

– Forskjellen nå er at alle pasientene er i det verste aspektet av det jeg har vært borte i tidligere, sier han.

– Det er tøft å se hvor syke de er.

Pasientene får avansert oksygenbehandling, og kohorten skal begynne å gi non-invasiv ventilasjonsstøtte.

– De blir raskt dårligere, og de er redde, sier han.

– Noen merker ikke at de mangler oksygen, andre har virkelig angst fordi de ikke får puste.

Fra barnemedisin har han nytte av observasjonsevnene.

– Når man jobber med barn, lærer man å ha et åpent klinisk blikk. Det kommer godt med nå.

Bildet viser Daniel Hunstad og Victoria Haukeland.
JOBBER TIL VANLIG MED BARN: Daniel Hunstad er den eneste fra sin post, men ikke den eneste fra barneavdelingen på OUS, som er omdisponert til koronaarbeid. – Barn skal skånes så langt det lar seg gjøre, sier han. Her er han med Victoria Haukeland, som er avgitt fra barnepost på Rikshospitalet. Foto: Privat

Suset av oksygen, eller vind i trærne

Han har også brukt annen kunnskap fra barneavdelingen.

– Fantasireiser er noe jeg bruker når barn er redde, eller skal gjøre vonde prosedyrer. Da snakker jeg dem gjennom det de skal igjennom, forklarer han.

– Og det har jeg med hell brukt på voksne.

For eksempel har han brukt suset som kommer fra oksygenbehandlingen.

– En pasient lurte på om vannet var på i vasken.

Han forklarte at det var oksygenet som lagde lyden.

«Det høres ut som vann», sa hun. Da så han sitt snitt.

«Eller som vind i trærne», sa han til pasienten. «Som vinden som treffer bladene i skogen». 

Han fortsatte:

«Ser du vannet der borte? Der er det en liten bekk. Hører du den?»

Og så: «Der er det en liten foss, hører du den»?

Da sovnet pasienten.

Krevende å stå i

– Å fortelle dette handler overhodet ikke om å barnliggjøre henne, sier han.

– Men jeg er opptatt av ikke-medikamentelle tiltak. Jeg tror at de, som jeg også tror om medisiner, kan ha effekt for voksne. For denne pasienten hjalp fantasireisen der og da. Pulsen og respirasjonsfrekvensen sank, oksygenmetningen økte. Det ga en veldig mestringsfølelse.

Han er også vant til å bruke musikk.

– Jeg er glad i å synge, og selv om det ikke er så lett å synge i masken, gjør jeg det likevel.

Han understreker hvor viktig det er å være til stede hos pasienten.

 – Så de ikke er der alene. Om ikke annet, så kan jeg holde dem i hånden og bære håpet for dem når de ikke klarer det selv.

Han legger ikke skjul på at det er krevende, både fysisk og psykisk.

– Jeg får klump i magen av å se folk som er så redde, sier han.

– Man blir preget av det. Samtidig gir det energi. Stemningen blant oss på kohorten er litt sånn «vi står sammen i krisa».

Det han synes er vanskelig, er at noen bestrider hvor alvorlig viruset er.

– Jeg står og ser hva som skjer dersom dette kommer ut av kontroll, sier han.

– Jeg ser det rett i øynene.

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Det siste døgnet er det registrert 353 koronasmittede personer i Norge. Det er 164 flere enn samme dag i forrige uke og det høyeste tallet nye smittede på ett døgn siden 1. juni da det ble registrert 384 nye koronasmittede.

De siste sju dagene er det i snitt registrert 250 koronasmittede per dag. Tilsvarende snitt for sju dager siden lå på 178, så trenden nå er stigende i Norge.

I alt har 136 723 personer testet positivt på koronatester her i landet siden februar i fjor.

63,7 prosent av befolkningen har nå fått første sin første vaksinedose, mens 32,5 prosent er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er andelen henholdsvis 80,2 og 40,9 prosent. Til sammen er det satt nesten 5,2 millioner vaksiner i Norge.

Onsdag var 21 koronapasienter innlagt på sykehus. Det var én mindre enn dagen før. Foreløpige tall viser at 799 koronasmittede personer er døde i Norge siden mars i fjor.

3 499 174 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 774 808 personer har fått andre dose.

Til sammen 64,9 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 32,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 81,8 og 41,5 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 62 652 personer fikk første dose onsdag, og 24 410 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (86,4 prosent) og Oslo (85 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (71,4 prosent) og Nordland (72,2 prosent). For andre dose ligger fylkene Innlandet (44,2 prosent) og Vestfold og Telemark (44,1 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.