fbpx For et år siden tok hun imot den første koronapasienten Hopp til hovedinnhold

For et år siden tok hun imot den første koronapasienten

Sykepleier Elisabeth Aarseth Plassen og koronapasient Anne Karin Carlsen
FRA AFTERSKI TIL MEDISIN 3: Anne Karin Carlsen (til h.) på skiferie i Østerrike, som hun er hvert år. I fjor havnet hun på Drammen sykehus hos sykepleier Elisabeth Aarseth Plassen. Foto: Privat

Det var en spent stemning på avdelingen i marsdagene for et år siden. Hva var det de hadde i vente? Sykepleier Elisabeth Aarseth Plassen lurte på om hun i hele tatt ville se barna sine i tiden som fulgte.

For ett år siden, i begynnelsen av mars 2020, forberedte sykehusene seg på det alle skjønte ville komme. Det var ikke lenger «hvis», det var «når» de første pasientene med covid-19 ville komme inn.

Første pasient ble 76 år gamle Anne Karin Carlsen fra Mjøndalen.

Da Elisabeth Aarseth Plassen troppet opp på kveldsvakt søndag 8. mars på medisin 3 på Drammen sykehus, fikk hun høre at pasient nr. 1 ville bli hennes. Da var Anne Karin Carlsen på vei i ambulansen.

Infeksjonsposten har vært Plassens arbeidssted i snart ti år. Hun har en videreutdanning innenfor fagfeltet infeksjon og smittevern. Hun har ikke vært redd for å bli smittet selv, hun stoler på egen kompetanse og smittevernutstyret. Å bringe smitte hjem eller overføre til andre pasienter har hun likevel vært nervøs for.

Men det har ikke vært noe utbrudd av koronasmitte på hennes avdelingen dette året.

 – Vi kan smittevern på denne avdelingen, konstaterer hun.

Da Anne Karin Carlsen ankom, sto Plassen klar ved sengen, iført smittevernutstyret.

 – Rart jeg overlevde

Carlsen forteller til Sykepleien, som hun også har fortalt til flere andre medier, om da hun kom hjem fra skiferie i Østerrike. Der hadde hun blitt dårlig den siste feriedagen. Da hun kom hjem, gikk det ikke lang tid før smitten ble påvist.

– Jeg var så dårlig at smittetesterne måtte komme hjem til meg, forteller hun.

– De første dagene på sykehuset ble jeg verre, sluttet å spise og måtte få intravenøs næring. Men så klarte jeg å hoste opp en del slim, så det reddet meg vel fra å havne på intensiven, sier hun.

76-åringen har slitt med både astma, hjerteflimmer og høyt stoffskifte i mange år. Ikke så gunstig for en som blir smittet av koronaviruset.

– Rart at jeg overlevde, egentlig, sier hun til Sykepleien.

– Oj, nå skjer det!

Carlsen husker godt at sykepleier Elisabeth Aarseth Plassen tok henne imot på avdelingen. Og for ordens skyld: Hun synes det er helt greit at Plassen forteller hvordan det var å få henne inn som den første koronapasienten.

Elisabeth Aarseth Plassen forteller om spent stemning på avdelingen i februar og mars.

– Vi var jo veldig spente da det ble kjent at det var smitte i Norge i slutten av februar. Og vi lurte på når vi fikk den første pasienten. Det var litt trykket stemning. Så den søndagen da jeg kom på vakt og fikk vite at en pasient var på vei, ble det litt sånn: Oj, nå skjer det!

– De første timene, foruten å ta de vanlige målingene av feber og så videre, brukte vi en del tid på å prate sammen. Jeg var veldig nysgjerrig på hvor hun hadde vært, og hvordan hun opplevde smitten. Hun var helt klar og orientert, så det ble et hyggelig førstemøte. Infeksjonslegen var innom flere ganger – var tilgjengelig og fulgte opp. Han var nok like spent på pasienten som det jeg var.

Carlsen forteller at hun lå på sykehuset 14 dager. Ennå, et år etter sykdommen, har hun ikke kommet seg helt. Hun er mye trett, men har endelig fått igjen matlysten.

Står paparazziene utenfor?

Da det ble kjent i avdelingene at de faktisk hadde fått den aller første koronapasienten, spredte det seg en følelse av å være med på noe historisk.

– Vi tulla og sa at «nå står vel paparazziene utafor!». Og at vi måtte øve oss på å si «ingen kommentar» når vi møtte dem på vei ut, ler hun.

I dagene etter den første koronainnleggelsen skjedde det mye på Drammen sykehus. Men det sto ikke en kø med pasienter etter Carlsen, det tok litt tid før neste kom. Det var begynnelsen av mars, 12. mars ble som kjent «alt» stengt.

Da var sykehusene allerede i gang med å bygge om akuttmottaket. Logistikken måtte endres. Bemanningen og hvem som jobber sammen, sluser, utstyr …

Gråt på fagsykepleierens kontor

Elisabeth Aarseth Plassen husker tiden som kaotisk.

– Jeg ble på et tidspunkt veldig nervøs for hvordan dette skulle bli. Ville det bli som i Italia? Ville jeg måtte være på jobben hele tiden og ikke se barna mine på lang tid? Da jeg en dag var inne hos fagsykepleier, måtte jeg gråte en skvett da jeg så for meg dette scenarioet, forteller hun.

Etter 12. mars måtte de to barna hennes være hjemme fra barnehagen. Mannen, som selger biler, innså at hennes jobb måtte komme først.

– Når jeg hadde dagvakt, var han hjemme. Når jeg hadde kveldsvakt, overleverte jeg ungene til ham på parkeringsplassen utenfor sykehuset. Det var på en måte greit, når man innstilte seg på at «nå er det sånn». Det triste med det var at vi ikke kunne se besteforeldre på en stund, sier hun.

Ble kjempegode på korona

Når Plassen ser tilbake på året som har gått, tenker hun først og fremst på hvor mye de har lært og på samholdet på arbeidsplassen.

– Man er stolt over å ha vært med på det. Vi så hvor tilpasningsdyktig avdelingen var, og hvor godt samarbeidet mellom alle yrkesgruppene var.

Hun skryter særlig av infeksjonslegene, som følger godt opp. Men også av avdelingslederen sin, som har vært tilgjengelig døgnet rundt i hele dette året.

– Vi har lært en hel masse om korona, sier hun.

Spesielt forløp og mye smerte

De har sett hvor spesielle forløp, og så forskjellige forløp, koronapasientene har hatt. Og hvor fort tilstanden har kunnet forandre seg. Anestesilegene har ofte vært innom for å sjekke om de måtte flyttes over til intensivavdelingen. Det har vært hyppig sjekk av NEWS. Pasientene har selv også vært nervøse for hvordan dette vil utvikle seg.

– Det hadde vært lettere om de kunne fått besøk av pårørende. Vi måtte støtte dem så godt vi kunne, siden de har vært mye alene, men mange ganger var det ikke nok tid og ressurser til det, sier Plassen.

Avdelingen har ti isolater, samt flere tomannstuer tilrettelagt for kohortisolering. Dersom trykket med koronapasienter har vært høyt, har pasienter som har vært stabile, blitt flyttet over til en egen koronaavdeling, for så å reise hjem eller sykehjem.

Palliative koronapasienter har blitt værende i avdelingen.

– Der har det vært tøffe stunder med pasienter med mye uro og angst, store pustevansker og kvelningsfølelse. Vi har sett store lidelser. Palliasjon til koronapasienter har vært nytt for oss, vi har ikke vært vant til å gi slike mengder medikamenter før. Men det har vært god veiledning av palliativt team på sykehuset, forteller hun.

Pasienter har vært fra 18 til over 90 år. Hun husker omtrent alle koronapasientene som hun har vært innom.

Det har ikke vært fullt trøkk hele året, smitten har kommet i bølger. Alle «mistenkte» kommer til medisin 3, forteller hun.

– Noen dager har det vært sånn at vi har sett på pasienttavla og bare sett C-er, det vil si positive, og da kan det hende vi har blitt litt svette og tenkt at «nå må det ta slutt». Vi har tatt i bruk beredskapsplaner for slike situasjoner, ved å flytte over pasienter til andre poster.

Ser frem til å lære enda mer

– Er du av dem som er helt utslitt etter dette året?

– Nei, det vil jeg ikke si, men vi ser frem til at det roer seg. Og jeg gleder meg til å gi mine kollegaer en velfortjent klem! Jeg tenker mest at dette har vært et enormt lærerikt år. Vi har blitt mer trygge i arbeidet med koronapasienter.

– Det har vært voldsomt det vi har vært igjennom. Vi har vært med på en pandemi!

Men verken pandemien eller læringen er over.

– Det er fortsatt veldig spennende å lese og lære mer om dette. Nå kommer det raskt nye studier om disse pasientene, senskader, effekt av vaksiner og liknende som det skal bli veldig interessant å studere, sier Elisabeth Aarseth Plassen.

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Nesten alle voksne i Norge har nå fått tilbud om koronavaksine. Folkehelseinstituttet (FHI) regner i hovedsak med å være ferdig med å sette førstedosene om rundt to uker.

– Med de vaksineforsyninger vi har oversikt over, og det tempoet som er ute i kommunene nå, antar vi at det blir omtrent i uke 32 (9. – 15. august), opplyser overlege Preben Aavitsland i FHI til NTB.

Ikke alle har fått tilbud om vaksine ennå, men stadig flere kommuner er nær slutten, opplyser Aavitsland.

– Kommunene har ulike innkallingsordninger. Dersom man fortsatt venter på første dose, også om man har sagt nei takk tidligere, må man sjekke kommunens hjemmeside. Det skal ikke være lang ventetid nå. Noen kommuner har også drop-in, sier Aavitsland.

– 80 prosent fullvaksinert om 6–8 uker

FHI har foreløpig konsentrert seg om å bli ferdig med å vaksinere alle som ønsker første dose koronavaksine, før man eventuelt vurderer å framskynde andredoser der det er mulig.

I dag tilbys de fleste de to dosene med tolv ukers mellomrom.

– Vi anbefaler å fortsette med dagens vaksinasjonsstrategi (altså inntil tolv ukers intervall mellom første og andre dose for personer under 65 år som ikke tilhører risikogruppene) inntil videre. Så snart vaksinetilgangen gjør det mulig, bør intervallet forkortes noen uker, skriver FHI i sin siste risikovurdering, som kom mandag.

Der kommer det også frem at FHI regner med at 80 prosent av den voksne befolkningen er fullvaksinert om seks til åtte uker, slik at «viruset får hemmet sin spredningsevne betydelig».

– Det vil ha avgjørende betydning. Vaksinasjon er den viktigste faktoren for å holde epidemien under kontroll, og vaksinasjon kan erstatte mange av de andre tiltakene, sier Aavitsland til NTB.

Smitten stiger

Smittetrenden i Norge er nå stigende, men FHI vurderer i sin siste risikovurdering at en økning i smitten vil ha liten konsekvens for befolkningen, helsetjenesten og for sykehusene. Årsaken er at stadig flere nordmenn er vaksinert.

– Faren for overbelastning av sykehusene i denne perioden vil sannsynligvis være liten, også fordi færre av de smittede vil få alvorlig forløp. Kommunene må håndtere utbrudd. Smitteoppsporingen kan bli krevende når pasientene har hatt mange nærkontakter, men i lys av høy vaksinasjonsdekning kan smittesporings- og karanteneregimet justeres, skriver FHI i risikovurderingen.

3 433 640 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk onsdag. 1 749 548 personer har fått andre dose.

63,7 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 32,5 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 80,2 og 40,9 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 19 132 personer fikk første dose tirsdag, og 7 969 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (86,4 prosent) og Oslo (85 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (71,4 prosent) og Nordland (72,2 prosent). For andre dose ligger fylkene Innlandet (43,5 prosent) og Vestfold og Telemark (43,3 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.