fbpx Studiebarometeret: – Resultatene er som forventet Hopp til hovedinnhold

Studiebarometeret: – Resultatene er som forventet

Kent Hanssen, studentnestleder, NSF
DROPPER UT: – Hvis jeg skulle trekke frem noen som er ekstra sårbare, så er det studenter med familier og forsørgeransvar. Vi fått inn flere henvendelser fra folk som vil velge å avslutte studiene, dersom de må velge mellom praksis eller arbeid, sier nestleder i NSF Student Kent Hanssen. Arkivfoto: Marit Fonn

– Politikerne bør virkelig merke seg at det våren 2020 ble uteksaminert 300 færre sykepleiere enn i 2019, sier NSF Students nestleder Kent Hanssen.

Sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd med studieprogrammene sine sammenliknet med studenter i andre utdanninger.

Det er Nokut som gjennomfører Studiebarometeret hvert år for å få studentenes meninger om studiene de går på.

På spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er landsgjennomsnittets skåre 4, hvor 5 er beste skåre. Sykepleiestudentene ligger litt under dette med en skåre på 3,9. Ifølge Nokut har disse tallene holdt seg stabile over tid, og selv om 2020 har vært ekstra utfordrende på grunn av koronapandemien, gikk tallene bare litt ned i 2020.

– Ikke overrasket

Nestleder i NSF Student Kent Hanssen er ikke overrasket over at sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet.

– Hovedessensen er at tallene egentlig gjenspeiler det vi har sett hele veien, sier Hanssen.

– Hva tenker du på?

– Det er vel tre områder som peker seg ut i negativ retning: Manglende informasjon, utfordringer med digitalisering av undervisningen og gjennomføring av praksis, oppsummerer Hanssen.

Han er tydelig på at koronapandemien har gjort sitt til en forsterkning på områder sykepleierstudentene allerede scoret forholdsvis lavt.

– Mange steder har det skapt frustrasjon at undervisningen i digitale kanaler ikke har fungert godt nok. Mange studenter opplever samtidig at skolene ikke er gode nok på å gi dem nok informasjon. Det bør skolene ta til seg, sier han.

Les også: Sykepleierstudenter litt mindre tilfreds enn studenter flest

– Nedslående

50 prosent av sykepleierutdanningen er praksis. Koronapandemien har ifølge studentlederen gjort denne delen av studiet ekstra utfordrende flere steder. Å være student under koronapandemien er for mange også økonomisk vanskelig.

Hvis jeg skulle trekke frem noen som er ekstra sårbare, så er det studenter med familier og forsørgeransvar. Vi fått inn flere henvendelser fra folk som vil velge å avslutte studiene, dersom de må velge mellom praksis eller arbeid. 

Selv om opptaket av sykepleierstudenter har økt jevnt og trutt de siste årene, har det ikke blitt noen økning i ferdig utdannede sykepleiere.

– Politikerne bør virkelig merke seg at det våren 2020 ble uteksaminert 300 færre sykepleiere enn i 2019. Det er nedslående når vi vet at sykepleiermangelen bare kommer til å øke i årene som kommer, sier han.

  • I 2017 ble det uteksaminert 4010 sykepleiere
  • 2018: 4040
  • 2019: 4120
  • 2020: 3825

Hva som er grunnen til at så mange flere droppet ut, vet ikke Hanssen.

– Men det er ikke unaturlig å tro at økonomi er en vesentlig årsak.

Gjør så godt de kan i Nord

Magnus Nybakk Pettersen er kulltillitsvalgt i Bodø ved Nord Universitet. I tillegg er han fylkesrepresentant for NSF Student Nordland, nestleder i lokallaget og hovedtillitsvalgt ved fakultet for sykepleie og forskning

Nord Universitet ligger midt på treet når det gjelder studenters fornøydhet. (Se tabell over)

– Så hva tenker du om scoren for ditt studiested?

– Vel, vi ligger ikke på bunn. Det er bra, sier Pettersen.

Han vet ikke hvordan det er for de andre studieretningene ved Nord Universitet og kan derfor ikke si så mye om hvorfor sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd enn andre studenter.

– En grunn kan være at vi har tettere studieprogram. Jeg tror ikke sykepleierstudentene er noe mere negative enn studentene på andre linjer, men at vi er mer faglig engasjert, sier Pettersen.

Han ønsker ikke å legge skylden på lærerne eller skolen.

– Koronapandemien er krevende for alle, både lærere og studenter. Det er ikke som om at da koronapandemien kom, så hadde skolene ferdige opplegg for å håndtere situasjonen. Både skolene og studentene måtte omstille seg raskt for å finne løsninger, sier han.

– Godt samarbeid

Pettersen sier at ting har gått seg litt til, og at mye er endret til det bedre siden mars.

– I hvert fall ved mitt kull. Jeg opplever å ha en god dialog med skolen, mine kullinger og lærere. Vi er blitt flinkere på å bruke tillitsvalgt som et mellomledd mellom lærere og studenter. Studentene kan stille meg spørsmål og gi meg tilbakemeldinger. Lærerne kan også på den måten høre med oss hva vi tror blir best, og hva vi kan tenke oss. Når vi kommer med forslag eller etterlyser noe, er de raske og lette å samarbeide med, sier han

At informasjon er noe studentene ikke er helt fornøyd med, er ifølge Pettersen naturlig:

– Nye regler innføres raskt. Alt etter koronasituasjonen. Det gjør at informasjonsbehovet også er stort og krevende. Studentene vil ha forutsigbarhet, mens det er vanskelig for lærerne å gi, siden endringer kommer raskt, sier han.

At tradisjonelle forelesninger er fraværende, gjør at det i tillegg er vanskeligere for studentene å stille spørsmål og få svar med en gang.

Lærerne er raske til å svare, men terskelen for å stille spørsmål er mye høyere på nett. Du lurer kanskje på noe i en dag eller to før du sender inn et spørsmål. På de digitale plattformene som brukes, blir informasjonen mest enveiskommunikasjon, sier Pettersen.

Praksis er blitt bedre

Når det gjelder praksis, forteller Pettersen at det var en del utfordringer våren 2020.

– Hun som skulle organisere praksis, var ny, og så kom korona. Hun gjorde så godt hun kunne, men det var en del misnøye, og praksisplassene var veldig vare på å ta imot studenter som gjorde jobben enda vanskeligere. I tillegg fikk vi vite hvor vi skulle ha praksis veldig sent, noe som også bidro til misnøye. Da vi hadde vår andre praksis, gikk det mye bedre. Jeg opplever å ha et godt samarbeid med læreren som koordinerer praksis, og at hun er lydhør for våre innspill.

Han deler imidlertid Hanssens bekymring for studenter som skal ha fjernpraksis.

– Økonomisk er det for mange vanskelig med fjernpraksis i utgangspunktet. Nå under koronaen er det definitivt ikke blitt lettere. Det er helt sikkert, sier han.

Sykepleierstudenter litt mindre tilfreds enn studenter flest

Studiebarometeret for 2020 måler studentenes tilfredshet med lærestedene. Her kan du se resultatene fra de ulike studiestedene for sykepleierstudentene. Praksisperioden og 13 studiesteder er evaluert hver for seg.

Sykepleierstudentene er en tanke mindre tilfredse med studieprogrammene sine, sammenliknet med studenter i andre utdanninger.

Det nasjonale gjennomsnittet for svar på spørsmålet «alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er 4,0, mens det for sykepleierstudentene er 3,9.

Tallene er svært stabile over tid og gikk bare litt ned i 2020.

Brutt ned på ulike temaer, ligger sykepleieutdanningene i hovedsak litt under landsgjennomsnittet i tilfredshet.

Unntaket er spesielt «Tilknytning til arbeidslivet», der sykepleierstudentene er klart mer tilfredse enn gjennomsnittet.

Koronaundervisning

Overgangen til nettbasert undervisning var markant for sykepleierstudentene. Tidligere oppga 65 prosent at ingen undervisning var nettbasert, høsten 2020 oppga 89 prosent at alt eller over halvparten var nettbasert.

40 prosent sa at undervisningstilbudet ble «betydelig redusert», 44 prosent «noe redusert». Dette er en del mer enn de nasjonale tallene for alle studieretninger.

Dårlig faglig utbytte

Det faglige utbyttet av undervisningen etter 12. mars ble «mye dårligere» ifølge 34 prosent av sykepleierstudentene, og «dårligere», ifølge 42 prosent.

Det nasjonale gjennomsnittet for studenter i alle studieretninger var her henholdsvis 24 prosent og 46 prosent. Ergo er sykepleierstudentenes tall noe bedre enn det nasjonale gjennomsnittet.

Halvparten blir ikke forsinket

57 prosent av sykepleierstudentene oppga at de ikke vil bli forsinket med utdanningen grunnet økt digitalisering, dette er noe lavere enn det totale, nasjonale tallet for alle studenter.

Et mindretall på 14 prosent av sykepleierstudentene tror de vil bli forsinket, mens 28 prosent svarte «vet ikke».

Digital flopp?

Mange sykepleierstudenter er uenige i at underviserne laget gode opplegg for nettbasert undervisning.

På skalaen fra 1 til 5 sa 15 prosent seg «helt uenig» (alternativ 1) i påstanden om at den digitale undervisningen var god, i motsatt ende svarte bare 9 prosent seg enig i at de var «helt enige» (alternativ 5) i at den digitale undervisningen var god.

I Studiebarometeret 2020 var det inkludert sju spørsmål om tilfredshet med praksis. De fleste av disse spørsmålene er nye av året.

På spørsmålene om arbeidsoppgavene var relevante, svarer studentene relativt likt fra et studiested til et annet. I grafikken under kan du se hvilken skår ditt studiested fikk i undersøkelsen.

Blant studiestedene er det Lovisenberg som i gjennomsnitt får de høyeste skårene. Men det er små ulikheter, jevnt over rangerer studentene sine læresteder nærmere 5 enn 1, hvor 5 er mest tilfredsstillende.

Skal man trekke frem noen som rangeres lavere enn andre, er dette Universitetet i Stavanger – hvor svært få rangerer noe tema over 3 av 5. Universitetet rangeres også lavt under kategorien «vurdering», lavest av alle, med en skår på 3,2 av 5 mulige.

Lovisenberg godt likt

Om man rangerer studiestedene etter gjennomsnittsskår, er det Lovisenberg som jevnt over har mest fornøyde studenter. Deretter følger Høgskolen i Østfold, med Høyskolen i Oslo på tredjeplass.

I kategorien «vurdering» er det Østfold og Innlandet som rangeres høyest, med Lovisenberg på en tredjeplass.

I oversikten over er ulike temaer valgt ut av plasshensyn. Vi har utelatt temaer som «Tilbakemelding og veiledning», «Organisering», «Engasjement» og «Forventninger». Disse temaene vil du finne mer om her.

Fakta om Studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen er utført for åttende gang. Undersøkelsen ble utført høsten 2020. Om lag 30 000 studenter svarte på undersøkelsen (som utgjør 44 prosent av de spurte). 1800 studieprogram fordelt på 41 institusjoner deltar.

Studentene angir grad av enighet på en skala som går fra «1 = Ikke enig» til «5 = Helt enig». Spørsmålet som stilles er f.eks. «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Det er mulig å svare «Vet ikke», det svaret har ikke en tallvalør.

Alle resultater ligger ute på nettstedet www.studiebarometeret.no 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.