fbpx Pårørende sa ikke fra om koronasymptomer: Lege ble smittet, 18 i karantene Hopp til hovedinnhold

Pårørende sa ikke fra om koronasymptomer: Lege ble smittet, 18 i karantene

Bildet viser Rikshospitalet en vinterdag.
STRENGE RESTRIKSJONER: Alle som skal på besøk til OUS, her ved Rikshospitalet, må svare på spørsmål om blant annet luftveissymptomer. Foto: Carsten Gulbrandsen/Mostphotos

– Svært alvorlig dersom noen med symptomer på covid-19, eller som er i karantene, besøker pasienter på sykehus, sier statssekretær.

Koronapandemien har ført til strenge restriksjoner for besøk i sykehusene, for å unngå smitte inn til pasienter og ansatte.

Men i høst unnlot en besøkende å opplyse om symptomer ved besøk til Oslo universitetssykehus.

Tok det opp med den pårørende

OUS bekrefter hendelsen, som skjedde på avdeling for blodsykdommer. Her ligger svært syke pasienter, mange med nedsatt immunforsvar.

Heldigvis ble ingen av dem smittet.

Men det ble en av legene. Det førte til at 18 ansatte, leger og sykepleiere, måtte i karantene.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland sier dette ble tatt opp med den pårørende.

– Vi forsikret oss om at pårørende ville overholde karantenebestemmelsene etter dette besøket, sier han.

– Hendelsen viser at det fortsatt er viktig med god informasjon til alle.

Ser svært alvorlig på det

OUS er ikke alene om å ha opplevd at besøkende ikke svarer sant på spørsmål rundt korona.

Adresseavisen meldte i november at St. Olavs hospital avdekket at pasienter og pårørende lyver om at de har symptomer på korona eller sitter i karantene.

– Vi hadde flere tilfeller der dette viste seg å ha skjedd, sier Grethe Aasved, direktør ved St. Olav, til Sykepleien.

– Vi mente derfor det var viktig å gå ut med informasjon om hvor viktig det er at vi vet om eventuell smitte, for å beskytte våre pasienter.

Hun ser svært alvorlig på at pasienter og/eller pårørende tilbakeholder informasjon om egen helsetilstand i en situasjon med pandemi.

– Vi gjør det vi kan for å unngå smitte inn på sykehuset.

Bildet viser Grethe Aasved.
FARLIG OG KAN I VERSTE FALL FØRE TIL DØDSFALL: Det sa Grethe Aasved, administrerende direktør ved St. Olavs hospital, til Adresseavisen i høst – da det ble kjent at pårørende og pasienter løy om smittefare. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Anmeldte ett tilfelle

Ifølge Aasved vurderer St. Olav hver enkelt sak individuelt.

– Ett av tilfellene ble anmeldt til politiet, som henla saken som intet straffbart forhold, forteller hun.

På St. Olav førte hendelsene til noen karantener, men sykehuset er ikke kjent med at noen ble smittet.

– Har dere innført noen nye prosedyrer etter at dere oppdaget at noen lyver om mulig smitte eller karantene?

– Vi justerte screeningskjemaet i adgangskontrollen og ute på avdelingene, slik at det også inneholdt direkte spørsmål om man er i karantene eller venter svar på koronatest, sier Aasved. 

Sykehuset presiserte også på sine nettsider hvor viktig det er å svare ærlig på spørsmål i adgangskontrollen.

– I tillegg til eksisterende informasjon om ikke å møte opp, om man er syk, i karantene eller venter på testsvar, sier Grethe Aasved.

– Både pasient og ansatte utsettes for fare

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, sier det er svært alvorlig dersom noen med symptomer på covid-19, eller som er i karantene, besøker pasienter på sykehus. 

– Da utsettes både pasienten og de ansatte for fare, sier hun,

Erlandsen kjenner ikke til konkrete eksempler.

– Men dersom noen bevisst oppgir feil informasjon når de skal besøke pasienter, er det naturlig at sykehuset vurderer om dette bør politianmeldes.

Anne Grethe Erlandsen
KJENNER IKKE TIL KONKRETE EKSEMPLER: Men statssekretær Anne Grethe Erlandsen sier det er svært alvorlig om noen med symptomer på covid-19, eller som er i karantene, besøker pasienter som er på sykehus. Foto: Regjeringen/Bjørn Stuedal

Mener ikke det er politisak

Heller ikke Folkehelseinstituttet kjenner til at folk med mulige koronasymptomer skjuler disse for å omgå sykehusenes besøksregler. Det opplyser overlege Preben Aavitsland.

Om at dette skjer, sier han:

– Det er ikke bra. De bør heller teste seg.

Men han mener ikke anmeldelse er veien å gå.

– Vi synes ikke det er noen sak for politiet.

– Basert på tillit

På OUS har det ikke vært aktuelt å anmelde den pårørende. Det opplyser klinikkleder Sigbjørn Smeland.

Av personvernhensyn kan han ikke utdype hvorfor.

– Førte denne hendelsen til at det ble endret rutiner eller gjort andre tiltak i forhold til å forebygge smitte med covid-19 på OUS?

– Sykehuset har ikke endret på rutinene knyttet til denne hendelsen, sier Smeland.

Han viser til at pasienter, pårørende og besøkende får en rekke kontrollspørsmål før de eventuelt slipper inn på sykehuset.

– Dette er basert på tillit. Vi stoler på at folk gir riktige opplysninger. God informasjon til hele befolkningen er nok nøkkelen her.

Les også:

Mangel på intensiv­sykepleiere: Spesielt bekymret for barne­intensiv

Bildet viser Øystein Fahre med kolleger på intensiv på Rikshospitalet.
MÅ UTSETTE OPERASJONER PÅ BARNEINTENSIV: Avdelingsleder Øystein Fahre (til venstre) sier øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som planlagt. Men hull i turnus gjør at han må utsette planlagte operasjoner. Bildet er tatt i en annen anledning, på voksenintensiv. Klinikkleder Øyvind Skraastad i bakgrunnen. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Mangel på intensivsykepleiere får konsekvenser for hvilke barn som opereres.

– Vi er rett og slett avhengig av utenlandsk arbeidskraft, sier Øystein Fahre.

Han er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus.

Spesielt bekymret er han for barneintensiv på Rikshospitalet.

– Barneintensiv bruker spesielt mange danske vikarer, som nå har strengere innreiseregler både når de skal inn i Norge og inn i Danmark, sier han.

– Det får direkte konsekvenser for hvilke barn vi opererer.

Opererer andre barn

Så langt i 2021 har han utsatt mellom 10 og 15 planlagte operasjoner på barn, fordi de ville trengt behandling på barneintensiv i etterkant.

– Det betyr ikke at vi opererer færre barn, presiserer han.

– Men vi får ikke operert barna som trenger det høyeste omsorgsnivået etter operasjonen.

I stedet prioriteres barn som kan følges opp på postoperativ før de overføres til sengepost.

– Tungt å utsette

Å utsette planlagte operasjoner på barn er ikke vanlig på Rikshospitalet.

– Hvilke konsekvenser har det for barna som blir utsatt?

– De dør ikke. Øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som normalt, understreker Øystein Fahre.

– Dette er planlagte operasjoner. Like fullt, disse barna er satt opp til en operasjon, som blir utsatt, og må vente videre i kø på ledig kapasitet. Noen har tilstander som kan vente, men det er ikke bra at de gjør det. Det kan påvirke både deres sosiale liv og tilstanden de har.

Fahre peker også på andre omkostninger ved å utsette:

– Tenk at du kommer fra Mosjøen, har tre barn og ett av dem skal opereres torsdag. Du ordner med transport, fri fra jobb og hjelp til barnevakt. Så blir inngrepet utsatt. Det koster samfunnet utrolig mye. Det er kostnader jeg ikke ser, men som jeg føler ansvar for, og det gjør det tungt å utsette nødvendige operasjoner, sier han.

– Men jeg må tilpasse operasjonsprogrammet etter kapasiteten vi har. Og det er spesielt antallet intensivsykepleiere på jobb som definerer den kapasiteten nå.

Bildet viser Rikshospitalet utenfra.
BEHANDLER BARN FRA HELE NORGE: Barneintensiv på Rikshospitalet tar seg av de barna som har behov for den mest avanserte intensivbehandlingen. Foto: Geir Olsen/NTB

– En styrt katastrofe

– I flere år har vi varslet om mangel på intensivsykepleiere, sier Inger Kristin Andresen, tillitsvalgt for intensivsykepleierne på barneintensiv.

– Dette er ikke noe nytt. Med covid-19 har det bare blitt mer synlig.

Hun kaller det en styrt katastrofe.

64 sykepleiere jobber på barneintensiv. Alle er spesialsykepleiere, de aller fleste intensivutdannet. Flere av dem har master, eller er kliniske spesialister.

Seksjonsleder Dag Andreas Foldvik peker på at kompetansen som kreves, er svært spesialisert. En intensivsykepleier trenger tre til seks måneder med opplæring, minst.

Det er de sykeste barna som ligger barneintensiv, og de kommer fra hele landet.

Når han skal fylle hullene i turnus, må han til utlandet for å finne kompetansen han trenger. Han henter vikarer som jobber på liknende avdelinger i Sverige, Danmark og Finland. De bruker frihelger på å jobbe i Norge for å spe på inntekten.

Hver helg leier han mellom 20 og 25 vikarer for å dekke hull bare i grunnturnus. 

Når disse vikarene ikke lenger kan komme, må de dekkes av fast ansatte.

Frykter økt sykefravær

– Det er basert på frivillighet, og vi får økonomisk kompensasjon, sier tillitsvalgte Inger Kristin Andresen.

– Men det dras store veksler på personalet. Folk strekker seg langt for å unngå nødturnus eller beordring, som er det er det siste vi ønsker. Nå har vi mulighet til selv å bestemme hvilke vakter vi vil ta.

Likevel:

Hun vet at noen føler seg presset.

– De vet at om ikke de tar vakten, må en kollega gjøre det, sier hun. 

Det som bekymrer henne, er at ingen vet hvor lenge situasjonen vil vare.

– Jeg ser en fare for at folk vil bli så slitne at sykefraværet vil øke, sier Andresen.

– Så langt har det ikke skjedd, og det er ikke ment som en trussel. Men flere har signalisert at de begynner å bli slitne. Jeg er veldig bekymret for fremtiden.

Går i dialog med ansatte

Det er en bekymring hennes leder Dag Andreas Foldvik deler.

– Dette går for en periode, men jeg frykter konsekvensene dersom dette varer, sier han.

Som leder er han opptatt av å ikke bare tette huller. Han går i dialog med ansatte, og prøver å hjelpe dem, så de ikke tar på seg for mye.

– Ingen er tjent med at dette fører til sykmeldinger, sier han.

Avdelingen har til vanlig en gode del brudd på arbeidsmiljøloven, som for eksempel at sykepleiere jobber flere søndager på rad.

– Antall slike brudd har steget under pandemien, forteller han.

Bildet viser Øystein Fahre og Øyvind Skraastad ved en intensivseng.
AVANSERT MEDISIN: Intensivsykepleier Øystein Fahre (til venstre) er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus og anestesilege Øyvind Skraastad leder Akuttklinikken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning, på voksenintensiv. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Kommer for dagen

politisk kvarter i P2 mandag 8. februar sa Øyvind Skraastad, leder for Akuttklinikken i Oslo universitetssykehus, at avhengigheten av utenlandsk personell er med på å gjøre intensivkapasiteten sårbar. «Det er en av de tingene som kommer veldig fort for dagen når vi settes under den belastningen som vi nå har vært under over tid.»

Han innrømmet at han ikke så det muterte viruset komme, og sa at med det muterte viruset endrer hele systemet og tankegangen rundt pandemien seg.

Avhengigheten av utenlandsk personell er noe Skraastad gjerne vil kvitte seg med.

«Det jeg snakker om da», sa han på politisk kvarter, «er å fylle hullene med kvalifiserte intensivsykepleiere».

Ønsker flere faste stillinger

Dag Andreas Foldvik har i lang tid varslet om mangel på intensivsykepleiere. Han ønsker seg flere faste stillinger, slik at avdelingene ikke skal være så avhengig av å bruke vikarer.

– Har det ført til noe?

– Nei.

Han trekker også frem et annet aspekt: Takten nye intensivsykepleiere utdannes i.

– Det er for få lønnede utdanningsstillinger, sier han.

– Mange av mine fast ansatte sykepleiere er mellom 58 og 62 år, med mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62. 

Det betyr at det vil bli behov for ganske mange flere intensivsykepleiere i løpet av få år. 

– Nå holder vi oss flytende, og det vil vi klare en stund. Men jeg tror vi hadde klart det lenger, dersom vi visste at det kom friske midler eller flere nye intensivsykepleiere.

– Ja, det er så ille

Paula Lykke, som leder landsgruppen av intensivsykepleierne, sier mangelen på intensivsykepleiere er noe de har påpekt lenge.

– Men det er akkurat som det ikke ble notert noe sted, sier hun.

– Vi får spørsmål om det er så ille som vi sier. Ja, det er det, sier Paula Lykke.

Bildet viser Paula Lykke.
HAR VARSLET LENGE: Men Paula Lykke opplever ikke at det er blitt oppfattet. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/NSF
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.