fbpx Mener beordring vil bli møtt med «svært liten forståelse» Hopp til hovedinnhold

Mener beordring vil bli møtt med «svært liten forståelse»

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
BEORDRINGSPLAN: Helsedirektoratet ber blant annet om en definisjon av når det er «alvorlig personellmangel». Foto: Marit Fonn

Gulrot er mer effektivt enn pisk for å få nok personell, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Helsedirektoratet jobber nå med å utarbeide en opptrappingsplan for eventuell beordring av autorisert helsepersonell dersom en nivå 5-situasjon inntreffer.

Oppdraget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Både de som er og har vært tilknyttet helsetjenesten

Opptrappingsplanen skal ifølge Helsedirektoratet innbefatte helsepersonell om omfattes av helseberedskapsloven § 1-4, og presiserer at det vil si både helsepersonell som er tilknyttet helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell som har vært tilknyttet helse- og omsorgstjenesten.

Ifølge VG har departementet bedt om innspill fra de regionale helseforetakene, statsforvaltere, KS og fagorganisasjoner.

Beredskap

I brevet som er sendt ut, skriver direktoratet at i utgangspunktet skal de ordinære ansvarslinjene gjelde også i en krisesituasjon.

Videre heter det:

«De regionale helseforetakene og kommunene har ansvaret for å sørge for at befolkningen får tilbud om og mottar helsetjenester også i krisesituasjoner, og plikter å ha planer for dette. For å ha en beredskap i krisetilfeller hvor det likevel ikke vil være mulig å tilby forsvarlige helsetjenester til befolkningen (alvorlig personellmangel), kan Helse- og omsorgsdepartementet iverksette beordring. Beordringsbestemmelsen i helseberedskapsloven tar først og fremst sikte på å dekke behovet for omdisponeringer av personell på tvers av virksomheter, kommuner og fylkeskommuner. Helsedirektoratet skal utarbeide en opptrappingsplan for beordring i tilfelle dette virkemiddelet må tas i bruk.»

Kort svarfrist

Direktoratet har nå gitt seks dagers frist på å svare på en rekke spørsmål, blant annet disse:

  • Hvordan definere en situasjon med «alvorlig personellmangel»?
  • Hvem bør definere om det har oppstått en slik situasjon som berettiger beordring?
  • Hvilket personell kan det bli aktuelt å beordre under denne pandemien?
  • Hva utgjør kjernekompetansen i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten relatert til covid-19?

Vil bli møtt med «svært liten forståelse»

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, sier hun ikke kan se for seg noen situasjoner som forsvarer beordring av helsepersonell. 

I sitt høringssvar skriver NSF til Helsedirektoratet:

«Helsepersonell har under pandemien stilt opp, jobbet mer og til mer ugunstig tid, og begynner å bli utslitt. Å belaste disse ytterligere med så inngripende tiltak som beordring er, vil møte svært liten forståelse.»

Larsen mener kapasiteten kan sikres gjennom andre tiltak:

– Det er fullt mulig å få til avtaler mellom partene som sikrer kapasiteten på andre måter enn gjennom beordring. Førstepri må være å sikre heltidsstillinger, sier hun til Sykepleien. 

– Dersom man bruker beordring, vil krisen kanskje løses akkurat der og da, men så kommer det en større krise i etterkant: Folk vil slutte, mener Larsen.

Frivillighet

NSF skriver i sitt svar at det må vurderes insitamenter for å få helsepersonell til å melde seg frivillig, at det er fornuftig med kompetanseteam og innsatsteam, og at det må sikres at helsetjenesten gjennomgående er sterk nok, kompetanse- og bemanningsmessig, til å håndtere normale svingninger og påregnelige kriser.

«Nasjonalt må naturligvis bemanning og kompetanse benyttes på en effektiv måte, men dette ville også blitt mindre komplisert ved en styrket bemanning, kompetanse og organisering på forhånd,» skriver NSF i sitt svar.

Stor kartleggingsjobb

I høringssvaret fra NSF pekes det også på at det å ta i bruk personell som ikke lenger jobber i helsetjenesten, vil medføre en stor kartleggingsjobb med tanke på kompetanse og livssituasjon, og hvor de kan beordres.

«Mange har gått ut av helse- og omsorgstjenesten av ulike årsaker knyttet til livssituasjon. Disse årsakene har man ikke oversikt over, og det vil være krevende å få oversikt over dette. Vil det i en så katastrofeliknende tilstand (nivå 5) være til hjelp å få inn helsepersonell som kanskje har vært ute av yrket i mange år og som vil trenge omfattende opplæring for å kunne fungere?»

– Vi så hvordan helsepersonell strakk seg svært langt etter 12. mars. Det er ikke pisk som er løsningen på personellmangelen, det er gulrot, sier hun.

Fagforbundet: – Flere faste stillinger

Fagforbundets leder Mette Nord er kritisk til at de får spørsmålene om beordring nå:

– Vi er overrasket over at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet reiser spørsmål om beordring av helsepersonell nå, med en svært kort svarfrist, sier hun.

– Det har nå gått 11 måneder siden Norge ble stengt ned, og fra første dag var myndighetene bekymret for kapasiteten i helsevesenet. Dette tyder på at helsemyndighetene ikke har gjort nok for å bygge opp beredskapen i helsevesenet i den tida som har gått. Vi mener det burde vært gjort mer for å styrke beredskapen, blant annet ved å gi flere deltidsansatte hele og faste stillinger, påpeker Nord.

Beordring ble aktuelt med svineinfluensa

I 2009 ble Norge og store deler av verden rammet av svineinfluensa. Loven om helsemessig og sosial beredskap, som inneholder regler for beordring, var aldri blitt brukt.

Svineinfluensaen gjorde loven aktuell og ga departementet mulighetene for å lage en forskrift til loven slik at de skulle kunne beordre personell som tidligere har jobbet i helsevesenet, eller særskilt kvalifisert personell. Sistnevnte kategori kan for eksempel være sykepleierstudenter.

I sitt høringssvar i 2009, hadde ikke NSF noen innvendinger mot forslaget. Men allerede da lurte både Datatilsynet og daværende statens autorisasjonskontor på hvordan myndighetene har tenkt å finne sykepleiere som for eksempel har forlatt yrket.

Koronapandemien har på ny aktualisert innholdet i forskriften og hva som skal defineres som alvorlig personellmangel. Det var et poeng kommuneoverlege Kjetil Juva stilte seg i sitt høringssvar i 2009: 

«Som dere utvilsomt er klar over, så er ikke en krise uniform i alle våre 430 kommuner. For å ta et eksempel fra mitt eget erfaringsgrunnlag så har for eksempel helseavdelingen i Åmli kommune vært i «krise» siden månedsskiftet april/mai 2009.»

Les også: Beordring: Vær beredt

Helsedirektoratet: Kort frist for oppdraget

Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, opplyser i en e-post til Sykepleien at det ikke finnes noe oppdatert register over sykepleiere som ikke jobber i helsetjenesten.

– Hvordan skal dere finne disse sykepleierne?

– For å kunne identifisere autorisert helsepersonell som arbeider utenfor helse- og omsorgstjenesten, må uttrekk fra helsepersonellregisteret – HPR – koples med uttrekk fra arbeidstakerregisteret – Aa-registeret.

– Det er i denne sammenhengen ikke snakk om etablering av et nytt register, kun uttrekk og sammenstilling av data fra allerede etablerte registre, og kan gjøres på en identifisert gruppe, for eksempel sykepleiere, skriver Nakstad.

– Helsedirektoratet ga seks dager svarfrist på spørsmålene rundt opptrappingsplan rundt eventuell beordring. Hvorfor utarbeide en opptrappingsplan ved eventuell beordring nå, med så kort svarfrist – når det er 11 måneder siden samfunnet ble stengt nettopp på grunn av frykt for sprengt kapasitet i helsevesenet?

– Helsedirektoratet har kort frist på oppdraget og kan derfor ikke gi lang frist for innspill. Spørsmål om årsak til bestilling om opptrappingsplan ved eventuell beordring, må rettes til Helse- og omsorgsdepartementet, forklarer Nakstad.

HOD: – Beordring er et særdeles inngripende tiltak

Sykepleien har fått disse svarene fra statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet:

– Hva er årsaken til bestillingen av opptrappingsplan ved eventuell beordring nå?

– Dette oppdraget inngår i beredskapsplanlegging som også omfatter verstefallssituasjoner. Vi er ikke i en situasjon nå der vi trenger å iverksette beordring av personell. Formålet med denne utredningen er å etablere en plan for en tenkt situasjon hvor beordring er et virkemiddel, og hvor blant annet hensynet til pasientsikkerhet og rettighetene til personeller ivaretas.

– Helsedirektoratet oppgir kort frist på å levere opptrappingsplanen. Hva er fristen, og hvorfor hastverket akkurat nå?

– Beordring er et særdeles inngripende tiltak. Iverksettelse av beordring har ikke vært aktuelt i løpet av pandemien, og er det heller ikke nå. I løpet av pandemien har det vært lagt vekt på å løse bemanningsutfordringer gjennom lokalt og regionalt samarbeid, noe som har vært gjort, og gjøres, både i kommunene og i sykehusene. Vi har gode ordninger der partene i arbeidslivet løser konkrete situasjoner. Dette er altså planer for en helt ekstrem situasjon. Helsedirektoratet har dessuten arbeidet med ulike tiltak for å mobilisere helsepersonell som ikke arbeider i helsetjenesten på frivillig basis. Dette arbeidet har gitt erfaringer som gir et godt utgangspunkt for dette utredningsarbeidet. Fristen er i løpet av februar, opplyser hun i en e-post til Sykepleien.

Les også:

Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister

Intensivsykepleiere
ØNSKET: Er du en ledig intensivsykepleier? Eller annen spesialsykepleier? Da kan du melde deg til covid-19-arbeid i det nasjonale koronaregisteret.  Illustrasjonsbilde: Marit Fonn

Flere sykepleiere som ikke jobber i yrket, inkludert intensivsykepleiere, skal allerede ha mottatt en SMS fra Helsedirektoratet. Budskapet er: Registrer dere i den nye nasjonale portalen.

Mangelen på intensivsykepleiere er slått fast lenge før koronaen kom til landet.

Sykepleien skrev forrige uke at Helsedirektoratet kartlegger tilgjengelige sykepleiere og forbereder et register der helsepersonell kan melde seg.

Nå ser dette dagens lys:

– Helsedirektoratet har etablert en portal der helsepersonell som ikke allerede er i jobb i et helseforetak eller kommune, bes om å registrere seg, forteller Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning.

Her finner du portalen for det nasjonale registeret.

Randi Moen Forfang, Helsedirektoratet
GIKK FORT: – Vi ser allerede at flere har registrert seg, det gikk veldig fort, forteller Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg

Har sendt til rundt 1000 i første runde

– For ikke å overbelaste systemet i starten har det foreløpig bare gått ut invitasjoner til grupper av helsepersonell.

I første runde ble meldingene sendt til rundt tusen sykepleiere.

– Vi ser allerede at flere har registrert seg, det gikk veldig fort å få inn de første, forteller hun.

For å finne frem til rette personer har Helsedirektoratet brukt både Helsepersonellregisteret og innhentet informasjon fra skoler og universiteter.

Her er oversikt over sykepleiere og studenter Helsedirektoratet har skaffet seg. Forfang tar forbehold om at registreringene er riktig utført.

Sykepleiere
Kilde: Helsedirektoratet

Frivillig ordning

– I og med at dette er en frivillig ordning, vil vi at de selv skal registrere seg, så vi kan bruke dem som registrerer seg i første omgang. Blir det behov for mange, vil vi kanskje ta flere runder med å melde direkte.

Etter hvert vil det bli kunngjort bredt at helsepersonell som er ledig, bes om å registrere seg.

– Lenke vil bli lagt ut på våre nettsider en av de nærmeste dagene.

Formidler videre til tjenestene

Randi Forfang forteller at i går kveld, altså 24. mars, ble det sendt ut SMS-invitasjoner til mange sykepleiere, inkludert intensiv- og anestesisykepleiere.

– Vi håper mange registrerer seg i den nasjonale portalen. Disse vil også få invitasjon på e-post, sannsynligvis 25. mars. Lister over dem som er registrert som tilgjengelig helsepersonell, vil bli formidlet videre til tjenestene, sier avdelingslederen.

Hun legger til:

– Hvis de som registrerer seg, endrer status, det vil si blir ansatt, ber vi om at profilen i den nasjonale registreringen oppdateres.

Forfang viser til at også mange kommuner og helseforetak har etablert sine egne rekrutteringsløsninger der helsepersonell kan melde seg.

Forfang har sin siste dag i karantene. Der ble hun satt fordi en av lederne fikk påvist covid-19.

– Karantenen har jeg overholdt veldig strengt, selv om jeg ikke har vært syk selv. Og det må alle gjøre for å hindre videre smitte, sier avdelingsdirektøren.

Faggruppeleder: – Kjempefint hvis de får dette til

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleierne, er positiv til dette nasjonale registeret:

– Jeg syns det er interessant å høre at de prøver å finne intensivsykepleierne som er ute av det offentlige helsevesenet, og dem trenger vi nå. Det er veldig bra, sier hun.

– Kjempefint hvis de får dette til, med god logistikk og at alle lover og regler følges. Så vidt jeg vet, dreier ikke dette seg om beordring.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
FINNE DE RETTE: – Problemet er at sykehusene får så mange henvendelser fra alle slags helsepersonell. Nå gjeldet å ha rett personell på rett sted til riktig tid, påpeker faggruppeleder Paula Lykke.   Foto: Marit Fonn

Men hun spør seg om ikke det burde vært et slikt register allerede:

– Når krisen inntreffer, og sykehusene trenger personell, er ikke det i siste liten?

– De lurer på hvor de kan ta et oppfriskningskurs

Paula Lykke har fått flere henvendelser fra frustrerte medlemmer som har vært ute av yrket en stund.

– Det har vært et jevnt sig. Kanskje jobber de privat, eller de er permitterte og ønsker seg tilbake til yrket. De vet at det mangler intensivsykepleiere, men er kanskje ikke kvalifiserte uten å oppdatere seg. De lurer på hvor de kan ta et oppfriskningskurs.

De strever også med å finne ut hvor de skal henvende seg.

Redde for å forsvinne i bunken

– Det er en jungel av kanaler der man kan melde seg inn. Det gjelder andre sykepleiere også. Hvis de melder seg inn, får de kanskje ikke svar med en gang, og de er redde for at de forsvinner i bunken, sier hun.

– Problemet er at sykehusene får så mange henvendelser fra alle slags helsepersonell som har lyst til å bidra. Jeg vet at det er stor pågang på HR-avdelingene, og ledere er opptatt med logistikk.

Nå gjelder det å ha rett personell på rett sted til riktig tid, påpeker faggruppelederen.

– De vet hva som møter dem på intensiven

– Men kan en intensivsykepleier som har vært ute av yrket noen år, gjøre en forsvarlig jobb?

– Er du utdannet intensivsykepleier, da har du grunnkunnskapen. Du vet hva som forventes av deg, og hva du kan forvente å møte. Du har vært i en intensivsituasjon før. Det er bedre å bruke en intensivsykepleier enn å starte helt på blankt. Det er ikke sånn at man kan bruke en rørlegger som bilmekaniker fordi de mangler bilmekanikere, sier Paula Lykke.

– Hvor mange har kontaktet deg?

– 25, kanskje. Alle skal med! sier faggruppelederen.

Må veiledes inn på rett nettside

Sykepleien har kontaktet de regionale helseforetakene og spurt om sykehusene i regionene samarbeider om å få fatt i intensivsykepleiere og andre sykepleiere for tiden.

Flere viser videre til at de enkelte sykehusene averterer på ulikt vis for å tiltrekke seg nødvendig personell. Mange melder seg også. Kommunikasjonsrådgiverne viser til sykehusenes nettsider.

Men der er det ikke lett å finne ut hvor man eventuelt skal melde seg. Guiding må til.

I Helse Midt-Norge veiledes Sykepleien frem til denne nettsiden:

Over 1000 personer har meldt seg som helsepersonell i Midt-Norge

Og med hjelp fra Helse Vest klikker vi oss frem til denne:

Sjukehusa treng di hjelp!

OUS: Annonserer etter alle grupper sykepleiere

Fra Oslo universitetssykehus (OUS) får Sykepleien svar på våre spørsmål i en e-post:

– Hvor og hvordan kan intensivsykepleiere utenfra nå melde seg til tjeneste ved OUS?

– Det ligger annonse ute i WebCruiter for alle grupper sykepleiere, inkludert spesialsykepleiere. Alle som tar kontakt direkte med en intensivseksjon, følges også opp, skriver Sigrid Ingeborg Rannem, leder for intensivavdelingen.

– Hva gjør OUS for å øke antallet tilgjengelige intensivsykepleiere?

– Det finnes ingen hurtigutdanning av intensivsykepleiere. Men vi vurderer fortløpende å be intensivstudenter om å tre inn i lønnede arbeidsforhold, skriver hun.

Tilbyr opplæringspakke

– Vi har kartlagt alle ansatte i OUS som i dag ikke jobber klinisk, men som har sykepleierautorisasjon. Vi sjekker ut om de har relevant formal- og realkompetanse innenfor feltene operasjon, intensiv, anestesi, overvåkning og barnesykepleie, for å tilby disse en opplæringspakke, forteller Sigrid Ingeborg Rannem i e-posten.

Alle spesialsykepleiere fra spesialitetene operasjon, anestesi og intensiv, på tvers av klinikker, avdelinger og seksjoner, er invitert inn til opplæring og workshops, slik at de kan bistå intensivsykepleierne på intensiv når eller hvis det blir travelt.

– Vi kartlegger også pensjonerte ansatte, i tilfelle noen har ønske om å tre tilbake i stillingen sin og bidra for en periode, skriver avdelingsleder Sigrid Ingeborg Rannem.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.