Mener beordring vil bli møtt med «svært liten forståelse»

Helsedirektoratet jobber nå med å utarbeide en opptrappingsplan for eventuell beordring av autorisert helsepersonell dersom en nivå 5-situasjon inntreffer.

Oppdraget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Både de som er og har vært tilknyttet helsetjenesten

Opptrappingsplanen skal ifølge Helsedirektoratet innbefatte helsepersonell om omfattes av helseberedskapsloven § 1-4, og presiserer at det vil si både helsepersonell som er tilknyttet helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell som har vært tilknyttet helse- og omsorgstjenesten.

Ifølge VG har departementet bedt om innspill fra de regionale helseforetakene, statsforvaltere, KS og fagorganisasjoner.

Beredskap

I brevet som er sendt ut, skriver direktoratet at i utgangspunktet skal de ordinære ansvarslinjene gjelde også i en krisesituasjon.

Videre heter det:

«De regionale helseforetakene og kommunene har ansvaret for å sørge for at befolkningen får tilbud om og mottar helsetjenester også i krisesituasjoner, og plikter å ha planer for dette. For å ha en beredskap i krisetilfeller hvor det likevel ikke vil være mulig å tilby forsvarlige helsetjenester til befolkningen (alvorlig personellmangel), kan Helse- og omsorgsdepartementet iverksette beordring. Beordringsbestemmelsen i helseberedskapsloven tar først og fremst sikte på å dekke behovet for omdisponeringer av personell på tvers av virksomheter, kommuner og fylkeskommuner. Helsedirektoratet skal utarbeide en opptrappingsplan for beordring i tilfelle dette virkemiddelet må tas i bruk.»

Kort svarfrist

Direktoratet har nå gitt seks dagers frist på å svare på en rekke spørsmål, blant annet disse:

• Hvordan definere en situasjon med «alvorlig personellmangel»?
• Hvem bør definere om det har oppstått en slik situasjon som berettiger beordring?
• Hvilket personell kan det bli aktuelt å beordre under denne pandemien?
• Hva utgjør kjernekompetansen i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten relatert til covid-19?

Vil bli møtt med «svært liten forståelse»

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, sier hun ikke kan se for seg noen situasjoner som forsvarer beordring av helsepersonell. 

I sitt høringssvar skriver NSF til Helsedirektoratet:

«Helsepersonell har under pandemien stilt opp, jobbet mer og til mer ugunstig tid, og begynner å bli utslitt. Å belaste disse ytterligere med så inngripende tiltak som beordring er, vil møte svært liten forståelse.»

Larsen mener kapasiteten kan sikres gjennom andre tiltak:

– Det er fullt mulig å få til avtaler mellom partene som sikrer kapasiteten på andre måter enn gjennom beordring. Førstepri må være å sikre heltidsstillinger, sier hun til Sykepleien. 

– Dersom man bruker beordring, vil krisen kanskje løses akkurat der og da, men så kommer det en større krise i etterkant: Folk vil slutte, mener Larsen.

Frivillighet

NSF skriver i sitt svar at det må vurderes insitamenter for å få helsepersonell til å melde seg frivillig, at det er fornuftig med kompetanseteam og innsatsteam, og at det må sikres at helsetjenesten gjennomgående er sterk nok, kompetanse- og bemanningsmessig, til å håndtere normale svingninger og påregnelige kriser.

«Nasjonalt må naturligvis bemanning og kompetanse benyttes på en effektiv måte, men dette ville også blitt mindre komplisert ved en styrket bemanning, kompetanse og organisering på forhånd,» skriver NSF i sitt svar.

Stor kartleggingsjobb

I høringssvaret fra NSF pekes det også på at det å ta i bruk personell som ikke lenger jobber i helsetjenesten, vil medføre en stor kartleggingsjobb med tanke på kompetanse og livssituasjon, og hvor de kan beordres.

«Mange har gått ut av helse- og omsorgstjenesten av ulike årsaker knyttet til livssituasjon. Disse årsakene har man ikke oversikt over, og det vil være krevende å få oversikt over dette. Vil det i en så katastrofeliknende tilstand (nivå 5) være til hjelp å få inn helsepersonell som kanskje har vært ute av yrket i mange år og som vil trenge omfattende opplæring for å kunne fungere?»

– Vi så hvordan helsepersonell strakk seg svært langt etter 12. mars. Det er ikke pisk som er løsningen på personellmangelen, det er gulrot, sier hun.

Fagforbundet: – Flere faste stillinger

Fagforbundets leder Mette Nord er kritisk til at de får spørsmålene om beordring nå:

– Vi er overrasket over at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet reiser spørsmål om beordring av helsepersonell nå, med en svært kort svarfrist, sier hun.

– Det har nå gått 11 måneder siden Norge ble stengt ned, og fra første dag var myndighetene bekymret for kapasiteten i helsevesenet. Dette tyder på at helsemyndighetene ikke har gjort nok for å bygge opp beredskapen i helsevesenet i den tida som har gått. Vi mener det burde vært gjort mer for å styrke beredskapen, blant annet ved å gi flere deltidsansatte hele og faste stillinger, påpeker Nord.

Beordring ble aktuelt med svineinfluensa

I 2009 ble Norge og store deler av verden rammet av svineinfluensa. Loven om helsemessig og sosial beredskap, som inneholder regler for beordring, var aldri blitt brukt.

Svineinfluensaen gjorde loven aktuell og ga departementet mulighetene for å lage en forskrift til loven slik at de skulle kunne beordre personell som tidligere har jobbet i helsevesenet, eller særskilt kvalifisert personell. Sistnevnte kategori kan for eksempel være sykepleierstudenter.

I sitt høringssvar i 2009, hadde ikke NSF noen innvendinger mot forslaget. Men allerede da lurte både Datatilsynet og daværende statens autorisasjonskontor på hvordan myndighetene har tenkt å finne sykepleiere som for eksempel har forlatt yrket.

Koronapandemien har på ny aktualisert innholdet i forskriften og hva som skal defineres som alvorlig personellmangel. Det var et poeng kommuneoverlege Kjetil Juva stilte seg i sitt høringssvar i 2009: 

«Som dere utvilsomt er klar over, så er ikke en krise uniform i alle våre 430 kommuner. For å ta et eksempel fra mitt eget erfaringsgrunnlag så har for eksempel helseavdelingen i Åmli kommune vært i «krise» siden månedsskiftet april/mai 2009.»

Les også:Beordring: Vær beredt

Helsedirektoratet: Kort frist for oppdraget

Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, opplyser i en e-post til Sykepleien at det ikke finnes noe oppdatert register over sykepleiere som ikke jobber i helsetjenesten.

– Hvordan skal dere finne disse sykepleierne?

– For å kunne identifisere autorisert helsepersonell som arbeider utenfor helse- og omsorgstjenesten, må uttrekk fra helsepersonellregisteret – HPR – koples med uttrekk fra arbeidstakerregisteret – Aa-registeret.

– Det er i denne sammenhengen ikke snakk om etablering av et nytt register, kun uttrekk og sammenstilling av data fra allerede etablerte registre, og kan gjøres på en identifisert gruppe, for eksempel sykepleiere, skriver Nakstad.

– Helsedirektoratet ga seks dager svarfrist på spørsmålene rundt opptrappingsplan rundt eventuell beordring. Hvorfor utarbeide en opptrappingsplan ved eventuell beordring nå, med så kort svarfrist – når det er 11 måneder siden samfunnet ble stengt nettopp på grunn av frykt for sprengt kapasitet i helsevesenet?

– Helsedirektoratet har kort frist på oppdraget og kan derfor ikke gi lang frist for innspill. Spørsmål om årsak til bestilling om opptrappingsplan ved eventuell beordring, må rettes til Helse- og omsorgsdepartementet, forklarer Nakstad.

HOD: – Beordring er et særdeles inngripende tiltak

Sykepleien har fått disse svarene fra statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet:

– Hva er årsaken til bestillingen av opptrappingsplan ved eventuell beordring nå?

– Dette oppdraget inngår i beredskapsplanlegging som også omfatter verstefallssituasjoner. Vi er ikke i en situasjon nå der vi trenger å iverksette beordring av personell. Formålet med denne utredningen er å etablere en plan for en tenkt situasjon hvor beordring er et virkemiddel, og hvor blant annet hensynet til pasientsikkerhet og rettighetene til personeller ivaretas.

– Helsedirektoratet oppgir kort frist på å levere opptrappingsplanen. Hva er fristen, og hvorfor hastverket akkurat nå?

– Beordring er et særdeles inngripende tiltak. Iverksettelse av beordring har ikke vært aktuelt i løpet av pandemien, og er det heller ikke nå. I løpet av pandemien har det vært lagt vekt på å løse bemanningsutfordringer gjennom lokalt og regionalt samarbeid, noe som har vært gjort, og gjøres, både i kommunene og i sykehusene. Vi har gode ordninger der partene i arbeidslivet løser konkrete situasjoner. Dette er altså planer for en helt ekstrem situasjon. Helsedirektoratet har dessuten arbeidet med ulike tiltak for å mobilisere helsepersonell som ikke arbeider i helsetjenesten på frivillig basis. Dette arbeidet har gitt erfaringer som gir et godt utgangspunkt for dette utredningsarbeidet. Fristen er i løpet av februar, opplyser hun i en e-post til Sykepleien.