fbpx – Legg bort forslag om portforbud Hopp til hovedinnhold
Sterkt kritisk:

– Legg bort forslag om portforbud

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF mener et portforbud vil ramme barn og unge, og andre mennesker som befinner seg
i sårbare livssituasjoner unødig hardt.

Regjeringen har foreslått endringer i smittevernloven for ha en klar hjemmel for å kunne innføre portforbud i Norge. 

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag, sa justisminister Monica Mæland i en pressemelding da forslaget ble sendt ut på høring. 

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har sammen utformet forslaget.

Ifølge forslaget skal folk kunne pålegges å holde seg innendørs i opptil 21 dager. Pålegget skal også kunne forlenges i inntil 14 dager.

Søndag 31. januar gikk høringsfristen ut, her kan du lese alle innspillene.

Lojale mot tiltakene

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund vil ikke gi noen støtte til dette endringsforslaget. Hun mener det er viktigere å bevare befolkningens tillit til myndighetens helhetlige smittevernstrategi.

– Vi er svært kritisk til dette forslaget. Vi ser at de aller fleste følger lojalt opp påleggene fra myndighetene. Den tilliten må man ta vare på, sier hun.

– For å si det helt klart: Vi vil ikke ha portforbud, sier NSF-lederen. 

Her finner du NSFs høringssvar.

Kan ikke forsvares

Og konsekvensene for den øvrige folkehelsen, og for særskilte pasientgrupper vil kunne bli for store til at et portforbud kan forsvares, mener hun.

– Det er bedre å legge planer for hvordan vi skal ivareta tilbudene til spesielt utsatte grupper: Sårbare barn og unge, russyke, psykisk syke om smittesituasjonen blir ekstrem.

– Dernest mener vi det allerede ligger slike muligheter i en ekstrem situasjon i eksisterende lovverk. 

– Det er fint at regjeringen undersøker hva som vil ligge i et portforbud, men jeg observerer at vi heldigvis ikke er alene med å anbefale at forslaget legges bort, sier hun.

– Skjør verdi

Legeforeningen støtter heller ikke forslaget. I sitt høringssvar oppsummeres det slik: 

«Både innføringen av en hjemmel om et portforbud og bruken av denne adgangen vil kunne bidra til å
undergrave befolkningens tillit, og potensielt også befolkningens etterlevelse av myndighetenes råd
og pålegg. Etter Legeforeningens syn er dette en skjør verdi som må forvaltes klokt, heter det i høringsinnspillet."

Legeforeningen mener det er vanskelig å se for seg at bruken av et slikt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig.

«Legeforeningen går på denne bakgrunn imot forslaget. Dersom forslaget vedtas, må adgangen til å innføre et portforbud snevres ytterligere inn», heter det i svaret.

Har allerede nødrettshjemmel

Advokatforeningen er også blant kritikerne:

Til NRK viser Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, til at man allerede har virkemidler som isolasjon og karantene:

– Vi mener at vi allerede har en rekke målrettede regler som innfører delvis portforbud for folk, og smittevernloven inneholder allerede en nødrettshjemmel som kan supplere dem hvis det skulle bli en helt ekstrem situasjon, sier han til NRK.

Mener det skal mye til før portforbud berger liv

Rådet for psykisk helse uttrykker bekymring for konsekvensene ved bruk av portforbud i sitt høringssvar

«Innføring av portforbud vil risikere liv og helse for befolkningen generelt og for enkelte sårbare grupper spesielt, så det skal veldig mye til at portforbudet vil berge flere liv enn det truer. Summen av risikofaktorer for psykiske lidelser og psykisk uhelse vil øke signifikant. Portforbud vil fremme isolasjon og ensomhet, og frata hjelpere innsyn i livene til sårbare barn, familier og personer med oppfølgingsbehov. Effektivt gir et portforbud fritt leide for overgripere og vil øke voldsfrekvensen. Videre vil det svekke sårbare grupper som kanskje allerede har lite, lever under vanskelige kår og kanskje bor trangt eller suboptimalt. Portforbud er en sårbarhetsforsterker som vil ramme skjevt og i ytterste konsekvens kan et slikt tiltak bidra til å øke ulikhetene på sikt i det norske samfunnet.»

Som avslutning oppsummerer Tove Gundersen, leder for Rådet for psykisk helse:

«Den psykiske folkehelsa er allerede under press. Et portforbud vil ytterligere legge press på vår kollektive psykiske folkehelse.»

– Meget inngripende

I pressemeldingen som ble sendt ut sammen med høringsforslaget i begynnelsen av januar, skriver Justisdepartementet at formålet er å få et klart hjemmelsgrunnlag for portforbud:

«Smittevernloven gir mulighet til å innføre nedstenging av samfunnet når det er nødvendig. På visse vilkår kan man også innføre portforbud, det vil si et forbud mot å bevege seg ute der også andre kan ferdes. Det er imidlertid ingen bestemmelse som direkte gjelder portforbud. Formålet med forslaget som sendes på høring, er å gi et klart hjemmelsgrunnlag for et slikt tiltak, samtidig som det sikrer at Stortinget blir grundig involvert. Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven.»

– Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet, sier justisminister Monica Mæland i samme pressemelding.

Fakta
Slik er portforbud-forslaget:

Dette er ordlyden i forslaget til lovparagraf:

§ 4-3 b Forbud mot å oppholde seg der allmennheten kan ferdes (portforbud)

Når det er strengt nødvendig av hensyn til å trygge folkehelsen, kan Kongen for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 i forskrift fastsette regler som begrenser adgangen til opphold på steder der allmennheten kan ferdes, herunder regler som forbyr opphold på slike steder. Forskriften kan gjelde for inntil 21 dager og kan forlenges med inntil 14 dager om gangen. I den utstrekning det er nødvendig, kan det i forskriften gjøres unntak fra gjeldende lovgivning.

Forskrift etter første ledd skal blant annet fastsette hva slags steder begrensningene gjelder for, og på hvilke tidspunkter de skal gjelde. Forskriften skal uformes slik at den ikke stenger for et minimum av menneskelig kontakt for den enkelte. Forskriften må sikre ivaretakelsen av kritiske og viktige samfunnsfunksjoner og må legge til rette for at barn og andre sårbare grupper blir ivaretatt. Forskrift etter første ledd er ikke til hinder for at det foretas nødrettshandlinger.

Forskrift etter første ledd skal meddeles Stortinget straks den er vedtatt. Stortinget kan innen sju dager etter vedtakelsen oppheve forskriften helt eller delvis.

I meddelelsen til Stortinget skal det gis en begrunnelse for forskriften. Det skal gis en vurdering av det smittevernfaglige behovet for forskriften og hvorfor den er strengt nødvendig. Det skal også gis en vurdering av forskriftens forholdsmessighet og en begrunnelse for hvorfor andre beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige. Begrunnelsen skal gjøres offentlig.

I forskrift etter første ledd kan det gis bestemmelser om plikt til å fremlegge dokumentasjon for at man oppfyller vilkår for å oppholde seg på steder der allmennheten kan ferdes, og krav til slik dokumentasjon.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse