fbpx – Vi tar til oss takken, men det er ikke nok Hopp til hovedinnhold

Sykehustalen: – Vi tar til oss takken, men det er ikke nok

FØRSTEPRI: Helseminister Bent Høie etterlyser tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. – Her er jo prioritet nummer én å ha nok kvalifisert personell som er uthvilt når de kommer på jobb, hevder Lill Sverresdatter Larsen. (Arkivfoto: Marit Fonn)

Bent Høie takket helsepersonellet for innsatsen under koronavirusets herjinger i sykehustalen. NSF-lederen savner at helseministeren ber sykehusene om å ta tak i sykepleiermangelen.

Den årlige sykehustalen fra helseministeren kommer i forkant av oppdragsdokumentet som hvert år gis til de regionale helseforetakene (RHF-ene). Der står det ramset opp hva ministeren forventer at sykehusene prioriterer det kommende år.

Årets bestilling

I år innledes bestillingen av tre velkjente punkter:

  • Jeg vil at dere skal jobbe systematisk og godt for å redusere unødvendig venting og variasjon. Her har jeg styrket sykehusbudsjettene, slik at dere skal få ta igjen opphopning under pandemien og redusere ventetidene ytterligere.
  • Jeg vil at dere skal fortsette å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Og så vil jeg at dere skal jobbe enda mer systematisk med å innføre tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Takket hele helsetjenesten

Men selve talen handlet i år om hvordan helsevesenet har taklet at Norge ble rammet av en pandemi.

Helseminister Bent Høie skrøt mye, og det hørtes ut som det kom fra hjertet:

– Pandemien viser hvor mye vi får til i helsetjenesten. Jeg vil si tusen takk!

Og videre:

– Ledere får ofte ikke ros og takk, men kriser krever mye av ledere. Jeg er imponert over måten ledere har stått frem og gjort en solid innsats landet over, i avdelinger og enheter, ved sykehusene og i helseregionene. Jeg er imponert over gjennomføringsevnen i hele helsetjenesten under utbruddet. Både i kommuner og sykehus. Tusen takk til alle medarbeidere, for en formidabel innsats for den norske helsetjenesten!

– Det er mye bra

– Den takken fra Bent Høie skal vi ta til oss. Han peker på alt det vi har fått til i lag, og det er mye bra, ikke minst med å digitalisere en del av helsetjenestene, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun fortsetter:

– Han peker også på behovet for å evaluere det hele når det er over. Det er flott at vi har en helseminister som er så tydelig på at vi skal lære av feil!

Videre sier Larsen at NSF selvfølgelig også er fornøyd med Høies satsing på intensivsykepleiere. I talen gjentok han at han har bedt sykehusene om minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.

– Samtidig får dere i oppdrag å styrke arbeidet for å rekruttere, utdanne og beholde intensivsykepleiere. Dette skal helseregionene planlegge for på kort, mellomlang og lang sikt, sa statsråden.

bildet viser Bent Høie
FORSTØRRELSESGLASS: – Koronapandemien har fungert som et forstørrelsesglass på helsetjenesten, på godt og vondt, sa helseminister Bent Høie da han holdt sykehustalen 14. januar. (Foto: Screenshot av sykehustalen på video)

Savnet tydelighet rundt sykepleiermangelen

Men Larsen synes helseministeren kunne vært tydeligere når det kom til selve bestillingen til RHF-ene.

– Han kunne sagt at han forventer at helseforetakene prioriterer arbeidet med å gjøre noe med sykepleiermangelen. At RHF-ene må gjøre en grundigere satsing på arbeids- og lønnsforhold.

– Når vi nå skal ta igjen etterslepet som har kommet på grunn av koronapandemien, blir det merarbeid, og det er allerede en knapphet på personale. Da må RHF-ene skjønne at det krever noe ekstra av dem.

– Ekstra midler må øremerkes

– Høie lover jo ekstra midler for å kunne ta igjen det tapte – er ikke det et signal til RHF-ene om at dette vil koste, både personal- og lønnsmessig?

– Foretakene har jo allerede fått ekstra midler. Det kommer ikke til å øke personell, og det har ikke ført til økt lønn for å sikre rekruttering, mobilisering eller å beholde livsnødvendig kompetanse. Enkeltutbetalinger løser ikke de langsiktige utfordringene, og ekstra midler må i så fall øremerkes til å sikre kvalifisert personell.

Larsen legger til at hun vet at store deler av tariffansvaret er satt bort til partene i arbeidslivet.

– Men det fratar ikke ministeren dette ansvaret på et overordnet nivå. Han har jo et ansvar for å sørge for at beredskap og kvalifisert helsepersonell er tilgjengelig også i en normalsituasjon, sier hun.

– Vi ser ikke prioriteringen i psykisk helsevern

Videre lovet Bent Høie en fortsatt prioritering av psykisk helsevern.

– Han har prioritert det i åtte år, men vi ser det ikke. RHF-ene gjør det ikke. Og det har bare blitt verre under koronapandemien. Aftenposten viste nylig hvordan pasienter i rusbehandling har blitt utskrevet det siste halvåret uten å ha noe oppfølgingstilbud i kommunen. Da må Høie spørre: Hvorfor skjer ikke denne prioriteringen i RHF-ene? Er det noe galt med finansieringen, med organiseringen, eller er det moralisme hos dem som skal sørge for tjenestene, tipser Larsen.

Tiltak for pasientsikkerhet: personell

Høie etterlyser tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Her er jo prioritet nummer én å ha nok kvalifisert personell som er uthvilt når de kommer på jobb, hevder Larsen og utdyper:

– Høie er opptatt av pasientens helsetjeneste, at pasientene skal bli møtt i øyehøyde og spurt om hva som er viktig for dem. Ja, å bli hørt er viktig, men at det faktisk er personell til å ivareta meg, er viktigst av alt. Det nytter jo ikke at pasienten forteller «hva som er viktig for meg» når det ikke er noen der som kan lytte!

Larsen mener dette ikke går lengre, men at situasjonen skriker etter tiltak:

– Vi vet at 49 prosent av sykepleierne i kommunene vurderer å bytte jobb i normalsituasjon, hva nå, under koronaperioden? Vi vet fra Sintef at 30 prosent av sykepleierne enten har sluttet eller vurderer å slutte i etterkant av pandemien. Det er en økning på 10 prosent, og det er alvorlig.

– Verken «pasientens helsevesen», en tilfredsstillende beredskap eller et kvalitativt godt helsetilbud til befolkningen vil være mulig uten å stoppe den lekkasjen av sykepleiere vi har nå, hevder Lill Sverresdatter Larsen.

Helseministeren i sykehustalen 2020: Nesten én av to sykehusansatte mener arbeidsmiljøet er for dårlig

– HAR FORSTÅTT, MEN …: Gode intensjoner, svake virkemidler, mener NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om helseminister Bent Høies sykehustale. Hun rakk å veksle noen ord med ministeren før talen på Rikshospitalet tirsdag.  Foto: Ann-Kristin B. Helmers

I den sjuende sykehustalen trakk helseminister Bent Høie frem fysisk arbeidsmiljø og høy arbeidsbelastning i sykehus. – Vi må ha flere fagfolk i arbeid umiddelbart, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning.

Helseminister Bent Høie (H) viste til arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring i sin sykehustale tirsdag, hans sjuende i rekken.

Nye sykehusbygg

I alt skal det investeres 20 milliarder kroner årlig i nye sykehusbygg landet over, ifølge helseministeren.

– Sykehusene er i gang med 15 svære prosjekter, i tillegg til en rekke mindre prosjekter, sier han. 

I undersøkelsen svarer bare 54 prosent positivt på spørsmålet om de har et godt arbeidsmiljø, mens 31 prosent melder om for høy arbeidsbelastning. 

Høie: – Grunn til bekymring

– 20 prosent har det så travelt at dere ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen, sa Høie under den årlige talen, som ble holdt i Rikshospitalets store auditorium. 

Helseministeren sa han tok tilbakemeldingene på alvor, og at de gir grunn til bekymring. For å øke sykepleierbemanningen og utvikle kompetansen, viste ministeren til flere grep som tas samtidig:

– Vi øker utdanningskapasiteten, karakterkravene er satt høyere for å sikre motiverte studenter som fullfører studiene, flere får tilbud om heltidsstillinger, vi utvikler videreutdanninger ytterligere og vi gjør endringer i utdanningene slik at det skal passe bedre med nye arbeidsmåter og med pasientenes sykdomsbilde, sa han.

– Dere kan forvente av meg at dere får flere kompetente kolleger å dele jobben med, at sykehuset har en plan for faglige utviklingsmuligheter for deg og tilbyr 100 prosent stilling.

Samme styringsmål

Sykehustalen kommer i forkant av et felles foretaksmøte for de fire helseregionene, hvor de får presentert ministerens forventninger og krav for året som kommer. 

Helseministeren avsluttet med hovedoppdragene til sykehusene for 2020:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon. 
  • prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Styringsmålene er de samme som før, og de er like viktige som før. Dette er noe vi skal og må jobbe med kontinuerlig, sa Bent Høie.

NSF-lederen: Sykepleiere må være med i beslutningsprosessene

Lill Sverresdatter Larsen hadde møtt opp på Rikshospitalet for å få med seg årets sykehustale.

I forkant hadde hun forventninger om at bemanningsutfordringene i sykehusene – som også Riksrevisjonen har påpekt – ble et tema.

– Talen viser at helseministeren har forstått sykepleiernes utforfordringer med arbeidspress og en travel hverdag i sykehusene, sa hun etterpå.

– Høie sa at bemanningsutfordringen skal løses med mer heltid, økt utdanningskapasitet og smartere måter å jobbe på. Til det siste vil jeg si at sykepleierne må være med i prosessene – også beslutningsprosessene. Nye arbeidsmåter skal ikke tres nedover hodet på sykepleierne. Det kan føre til økt i stedet for redusert arbeidsbelastning, sier hun.

– Ikke tydelig nok

NSF-lederen mener virkemidlene for å øke kompetansen og minke arbeidspresset ikke var tydelige nok:

– I talen var det gode intensjoner, men svake virkemidler, konkluderer NSF-lederen, og legger til:

– Det holder ikke at helseministeren forstår problemet. Helseforetakene må gjøre noe med det. Så lenge finansieringsordningene er slik de er i dag, så vil nybygg konkurrere med å redusere arbeidsbelastning. Heltid er bra, men sykehusene må også ha et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne klarer å stå i stillingene sine, sier hun og pekte på at det haster:

– Vi må ha flere fagfolk i arbeid umiddelbart. Vi vet at lønn er et virkemiddel. Å satse på lederne våre er et annet viktig virkemiddel på kort sikt, mener hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.