Legen rehabiliterte seg selv etter covid-19

– Jeg ble smittet i juli 2020 på den tiden det var færre som ble smittet av korona enn som vant i lotto, sier Louis Eric Torbjørn Voisin (57) på telefonen med Sykepleien.

Han jobber som bedriftslege i Larvik og på en privat legevakt i Oslo. Den tøffe erfaringen som koronapasient som måtte rehabilitere seg selv, gjorde at han ble bedt om å gi innspill til arbeidsgruppen som har laget en nasjonal veileder om rehabilitering etter covid-19-infeksjon.

Dobbeltsidig lungebetennelse

Voisin antar at det var på jobben på legevakten at han og en kollega ble smittet omtrent samtidig.

– Jeg fikk en klassisk moderat til alvorlig covid-19 med hoste, feber og dobbeltsidig lungebetennelse. Vi har ingen behandling mot det, jeg måtte bare håpe at immunsystemet mitt reagerte riktig, så jeg ikke fikk alvorlige komplikasjoner, sier han.

Voisin ble ikke innlagt på sykehus, men fikk ekstra tett oppfølging gjennom digital hjemme-monitorering.

I Larvik sørger tre sykepleiere og en ergoterapeut for dette hos alle som er smittet av koronavirus eller er nærkontakter til smittede. Puls, oksygenmetning og temperatur ble målt hver dag og vurdert av sykepleierne i tett kontakt med fastlegen.

Han ble også vurdert på sykehuset en uke etter at han ble diagnostisert for å sikre diagnosen og sjekke for ytterligere komplikasjoner.

– I tillegg har jeg et godt nettverk. Blant annet ringte jeg en bekjent som er overlege ved Ullevål og jobber med covid-pasienter der. «Sånn er jeg nå», kunne jeg si. «Bra. Da er du bedre enn dem jeg har liggende her», sa han. Da ble jeg beroliget. Men hvis han ble stille i andre enden, ble jeg bekymret.

Voisin hadde feber oppi 40 grader, selv om han fordelte 3 gram paracetamol per døgn.

Dag ti var verst

På dag ti i forløpet var det verst.

– Jeg kjente at jeg ikke fikk puste nok. Oksygenmetningen var veldig lav, og når jeg fikk hostekuler, fikk jeg manko på oksygen og det ble en ond spiral. Da kjente jeg at jeg kunne dø.

Han hadde typisk tørrhoste, der det eneste han fikk av ekspektorat, var blod.

– Det var litt skremmende.

Men han klarte å hemme hosterefleksen i et døgn mens han lå helt rolig.

– Hvordan gjorde du det?

– Det er ikke noe jeg anbefaler mine pasienter å gjøre, men det er en avspenningsgreie. Jeg gikk inn i en slags meditativ tilstand og responderte ikke på at det klødde i halsen.

Kanskje var det det som gjorde susen. I hvert fall ble han bedre, og etter 14 dager var feberen borte og oksygennivået ble bedre.

Høy hvilepuls og ti kilo mindre

– Men det som bekymret meg, var at hvilepulsen ikke var som den skulle. Normalt er den på 50 hos meg, nå var den på 100.

Han ringte kolleger og fikk forklart at pulsen var høy fordi lungevevet var betent. Selv tror han det kan være andre forklaringer, også.

– Det var påfallende at den høye pulsen stoppet så brått. Den gikk så plutselig ned, nesten fra en dag til en annen. Dessuten: hvis pulsen hadde skyldtes lungevevet, skulle jeg jo hatt lav oksygenmetning, men oksygennivået var nesten normalt.

I tillegg hadde han tatt av seg nesten ti kilo på de to ukene, selv om han hadde klart å spise to måltider per dag.

– Ingen belter passet. De måtte få nye hull.

Voisin skjønte at han kom til å trenge rehabilitering, men det var ingen som visste så mye om langtidsplager etter covid-19 i juli i fjor, og ingen veileder om rehabilitering for denne gruppen pasienter var laget.

– Det var ingen forståelse for dette da.

Lav intensitet på opptreningen

Den høye pulsen gjorde at Voisin bestemte seg for å gjennomføre en tilpasset og forsiktig opptrening, der han passet på ikke å ha maks puls hele tiden.

– Jeg ville være i bevegelse, så jeg fikk en kollega til å sykmelde meg og brukte hele dagen til rehabilitering. Jeg gikk forsiktige turer eller drev med hagearbeid med lav intensitet. Hvis jeg gjorde noe intenst, passet jeg på at det var kortvarig og med god tid til restitusjon.

Etter hvert ble turene lengre.

– Det var tydelig at jeg ikke kunne ta hardt i, men jeg fikk god utholdenhet. Som en gammel mann. Gamle menn kan gå langt!

Han tok også forsiktige pushups, men ikke i nærheten av det han gjorde før.

Det tok rundt seks uker før han hadde fått pulsen så langt ned at han turte å ta en forsiktig joggetur. Han som hadde pleid å jogge nesten daglig før koronaen.

– Tok du noen spesielle ernæringsmessige grep for å legge på deg igjen?

– Jeg er fransk og glad i mat, så jeg bare lagde den gode maten jeg alltid har likt.

– Hva med «le beau vin rouge»?

– Nei, alkohol smakte ikke noe særlig før pulsen kom tilbake.

Psykisk påkjenning

Ingen fanget opp at Voisin trengte en kontrolltime. Etter seks uker fikk han derfor en kollega på legevakten til å ta noen prøver. Alt så bra ut fysisk.

– Vi er ikke vant til å bli syke på den måten, de fleste av oss. Jeg har ikke hatt bakteriell lungebetennelse, men jeg innbiller meg at det må føles omtrent likt. Det er en skremmende opplevelse. Før døde jo halvparten av dem som fikk lungebetennelse.

Voisin regner med at den psykiske biten er en av de viktigste faktorene av seinvirkningene etter covid-19 og anbefaler en psykososial kartlegging. Han mener mange kan ha nytte av samtaler rundt traumet de har vært igjennom.

– Kanskje har de smittet noen som ble alvorlig syke eller døde og har behov for å snakke om følelsene rund det.

– Noe spesielt sykepleiere bør tenke på eller gjøre når de skal følge opp covid-pasienter?

– Når man kan utøve så god oppfølging som i Larvik, der de har denne digitale hjemmeoppfølgingen hvor pasienten blir monitorert, kunne de kanskje også ta en telefon to uker etter at pasienten er blitt symptomfri og høre hvordan det går. Ved behov kan de da motivere pasienten til å ta kontakt med fastlegen, råder Voisin.

– Likner kyssesyken mer enn influensa

Den enorme utmattelsen som ofte preger mange av post-covid-pasientene, selv om infeksjonen er borte, har fått Voisin til å skjønne at det ikke er som en vanlig influensa.

– Alt snakket om flokkimmunitet er den største skandalen rundt covid, siden man ikke kjente langtidseffektene av sykdommen, sier Voisin og forklarer:

– Covid-19 bør ikke hele tiden sammenliknes med influensasykdom. Infeksjonen har sider som får den til å likne mer på kyssesyken, blant annet hyppigheten av seinvirkninger. Vi vet at mange virusinfeksjoner kan gi sykdom. Både kreft, MS og lupus kan skyldes virus, og vi vet foreløpig ikke alt om hva covid-19 eventuelt kan føre til. Covid-19-pasienter bør derfor få en helsesjekk hos fastlegen to uker etter at feberen er borte, anbefaler Voisin.

Et liknende råd er med i veilederen fra Helsedirektoratet: «Personer som har hatt mild eller moderat sykdom og som fire uker etter symptomdebut fortsatt opplever betydelige funksjonsproblemer i hjem, arbeid, skole eller fritid, bør selv kontakte fastlege for vurdering av rehabiliteringstiltak», heter det der.

I tillegg står det at pasienter som har vært gjennom rehabilitering, men har vedvarende symptomer, bør til kontroll innen tre måneder etter endt rehabilitering.

Svømmer ikke under vann som før

– Hvordan føler du deg nå?

– Jeg er i normal form. Kan jogge uten problemer. Men jeg synes ikke jeg klarer å svømme like langt under vann som før. Jeg har heller ikke samme tempo på kondisjon på intervalltrening. Men jeg har ikke fått noe betydelig nedsatt luktesans.

Louis Voisin er glad han fikk covid-19 som lege. Ikke bare fordi han da visste hvordan han kunne rehabilitere seg selv forsiktig over lang tid.

– Jeg har ikke vært redd for å miste jobben min. Jeg kunne fått en annen stilling hvis jeg ikke klarte oppgavene etter sykdommen. Men for folk med andre yrker kan det være annerledes. De kan være redde for å miste jobben sin hvis de ikke møter opp når feberen er over.

– Det er klart det ikke er bra å gå på jobb som snekker eller murer eller en som jobber i høyden med 100 i puls. Da blir man fort fysisk utbrent og kommer inn i en ond sirkel.

WHO vil ha konsensus om «long covid»

Etter hvert har verden blitt klar over at noen av covid-pasientene sliter med langtidsvirkninger etter virusinfeksjonen, som ekstrem utmattelse, langvarig hoste eller intoleranse mot fysisk aktivitet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skal i løpet av februar arrangere en serie møter med fagfolk og pasienter som skal komme frem til konsensus rundt den såkalte «long covid»-tilstanden, undergrupper av den og definisjoner av disse.