fbpx Advarer mot falske koronavaksiner på nett Hopp til hovedinnhold

Advarer mot falske korona­vaksiner på nett

Bildet viser Steinar Madsen.
FORBUDT FOR PRIVATPERSONER Å IMPORTERE LEGEMIDLER FRA UTLANDET MED POSTEN: Steinar Madsen minner om at de som gjør det, ikke bare utsetter seg for helsefare, men også bryter loven. Foto: Legemiddelverket

– Jeg vil ikke bare advare, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket, men si: Ligg langt unna.

Legemiddelverket har fått informasjon fra Interpol og Europol om at det tilbys falske koronavaksiner på nett. 

Legemiddelinspektør Line Saxegaard kommer med en klar advarsel:

 – Det er umulig å vite hva disse produktene inneholder. I verste fall inneholder de stoffer som kan føre til alvorlige helseskader, sier hun ifølge Legemiddelverkets nettside.

Ingen land i Europa kan selge koronavaksiner på nett. Vaksinen tilbys kun gjennom helsetjenesten.

Én vaksine godkjent så langt

Så langt er det kun en vaksine som er godkjent mot covid-19, og det er Comirnaty fra Biontec og Pfizer. Den har fått en betinget eller midlertidig godkjenning i Europa og Norge.

Tredje juledag ble den første dosen satt på en norsk pasient. Så langt er det satt litt i overkant av 4000 doser.

Se statistikk fra Folkehelseinstituttet her: Koronavaksinasjonsstatistikk

Tre andre vaksiner er i en prosess for godkjenning.

Ser nordmenn har handlet antatt effektive legemidler

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, kjenner ikke til om nordmenn har bestilt koronavaksiner på nett.

– Men under hele pandemien har vi sett at nordmenn har handlet legemidler mot covid-19, opplyser han.

Dette bekrefter Tolletaten på sine nettsider. Etaten opplyste i november at den hadde stoppet et større volum «koronamedisiner» på vei til norske forbrukere. Analyser viste at mange av disse ikke inneholdt det de skulle, flere inneholdt narkotiske stoffer. 

– Da man trodde hydroksyklorokin hadde effekt, så bestilte nordmenn det, sier Steinar Madsen.

– Da man trodde hiv-medisiner hadde effekt, så vi det samme. Så det er ikke usannsynlig at noen også vil bestille en vaksine.

Noe han på det sterkeste vil advare mot.

– Jeg vi ikke bare advare, men si: Ligg langt unna.

Han peker på at falske medisiner kan ha annet innhold enn oppgitt, ha andre doser enn opplyst og også være forurenset. Resultatet kan bli overdosering og forgiftning.

Det er ekstra risikabelt når det er snakk om stoffer som skal injiseres. Er de forurenset, risikerer man infeksjon.

– Vi har hatt tilfeller av alvorlige infeksjoner etter injeksjoner med melanotan kjøpt på internett, sier han.

Brudd på loven

Steinar Madsen peker også på et annet aspekt: Det er ikke lov for privatpersoner å importere legemidler gjennom post fra utlandet.

Med andre ord: Det er ulovlig å bestille seg en koronavaksine.

– Gjør man det, og den blir oppdaget i tollen, vil den bli destruert, sier Madsen.

– Og bestiller man flere, slik at det kan se ut som de er ment for videresalg, risikerer man å bli politianmeldt.

Han er svært oppbrakt over hele den illegale legemiddelbransjen.

– Dette er en svært kynisk bransje, som gjør stor skade, særlig i fattige land, sier han.

– Dersom man bestiller noe fra denne bransjen, risikerer man helseskade, men man er også med på støtte opp om alvorlig kriminalitet. Det synes jeg er verdt å tenke over.

Den ekte vaksinen er gratis

Også Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) advarer mot svindel med koronavaksiner. Administrerende direktør i NorSIS, Lars Henrik Gundersen, sier på deres nettsider at det er sannsynlig at nordmenn de neste månedene blir utsatt for utspekulerte svindelforsøk som spiller på koronavaksinen.

Fra USA meldes det om at folk får tilbud om å kjøpe vaksinen, kjøpe seg en plass i køen, eller blir bedt om å levere fra seg personlige opplysninger eller betalingsinformasjon.

I Norge er koronavaksinen gratis, og den skal distribueres gjennom kommunene.

– Vær på vakt!

Det er opp til kommunen hvordan den vil kontakte befolkningen for time for vaksinering.

Lars Henrik Gundersen i NorSIS oppfordrer derfor alle til å sjekke henvendelser mottatt på sms eller e-post opp mot informasjon gitt på sin kommunes oppgitte hjemmeside eller i andre offentlige kanaler.

– Det er særlig viktig å være på vakt dersom du får en e-post eller sms, tilsynelatende fra kommunen eller legen din, som ber deg oppgi personopplysninger eller betalingsinformasjon eller logge deg inn på ett nettsted via en lenke, sier han ifølge NorSIS sine nettsider.

– Skal du logge deg inn, for eksempel på Helse-Norge eller en digital løsning kommunen din bruker, gå heller inn på siden fra en søkemotor. For eksempel Google. Å finne ut om en lenke er ekte eller ikke, er nemlig nesten umulig. Derfor håper vi at kommunene også er bevisste på dette når de sender ut melding om vaksinering til innbyggerne.

Les også:

Doserer metotreksat feil, pasienter dør

Bildet viser en pakning med metotreksat.
TYDELIG BESKJED: På denne pakningen med metotreksat, som er fra England, står det at tablettene skal tas én gang i uken. Det er også et tiltak som er innført i Norge. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En feil går igjen: Medisinen skal gis én gang i uken, men misforståelser gjør at den gis hver dag.

En pasient var innlagt på sykehjem, men skulle vurderes for hjemflytting. Så ble pasienten dårlig. Til tross for to legebesøk, oppstart med antibiotika og telefonkonsultasjon med legevakt, forverret tilstanden seg. Til slutt ble pasienten innlagt på sykehus, der det ble gitt intensiv behandling, men livet sto ikke til å redde.

Da medisinliste og dokumentasjon ble gjennomgått, viste det seg at pasienten hadde fått legemiddelet metotreksat hver dag, i stedet for én gang i uken.

Det er Oppland Arbeiderblad [krever innlogging] som omtaler hendelsen.

Den er dessverre ikke unik.

– En stikk motsatt regel

For snart ti år siden, i 2011, var farmasøyt Erlend Aa med å skrive artikkelen Metotreksat doseres ofte feil.

– Det er dessverre en like aktuell problemstilling i dag, sier han på telefon fra Trondheim.

– Da vi skrev artikkelen, tenkte vi at den like gjerne kunne vært skrevet ti år før det igjen. Utfordringen med å dosere metotreksat har vært der så lenge legemiddelet har vært i bruk.

Han omtaler dosering av metotreksat som en høyrisikosituasjon.

Men hvorfor er det så problematisk å dosere akkurat denne medisinen riktig?

I artikkelen fra 2011 forklarer Aa og kollega Olav Spigset det slik: 
Ved lavdosebehandling med metotreksat er reglene stikk motsatt av hva som gjelder for de fleste andre legemidler: Dosen for hele uken, som ofte er tre til åtte tabletter, skal som oftest tas på én gang på en fast ukedag.

Det høres ikke logisk ut, men er farmakologisk riktig: Dersom dosen fordeles over flere dager, øker risikoen for alvorlige bivirkninger betraktelig.

Ifølge Aa er det sett dødsfall ved så lave doser som to tabletter hver dag i seks dager.

Vanlig med 3–10 tabletter

Metotreksat er en type cellegift, som brukes på to måter: Enten i høye doser til kreftbehandling, eller i lave doser til behandling av blant annet revmatisme.

Det er ved lavdosebehandling doseringsfeilen med å gi ukentlig dose daglig, oppstår.

Vanlig dose er 3–10 tabletter. Ikke sjelden skal pasienten ha 7 tabletter i én dose.

– Hvorfor må man ta så mange tabletter på én gang?

– Fordi de bare fins i én styrke på 2,5 milligram, og de doseres ulikt, forklarer Aa.

– Det er enklere å justere seg frem til riktig dose med tabletter på 2,5 milligram, enn om man måtte bytte mellom tabletter i ulike styrker. Kanskje gjør også antallet tabletter at man kontrollerer dosen ekstra nøye, undrer han.

– Slik at risikoen for å gi metotreksat flere dager på rad kunne vært enda større, dersom det bare var én tablett? spør farmasøyten seg selv.

Bildet viser Erlend Aa.
UTFORDRENDE LEGEMIDDEL: Erlend Aa, farmasøyt og seksjonsleder for legemiddelsikkerhet ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital, sier det har vært problemer med overdosering så lenge lavdose metotreksat har vært i bruk. Foto: Titt Melhus

Symptomer kan være vanskelige å oppdage

Et annet aspekt ved metotreksat, er at det er giftigere i daglige deldoser enn én ukentlig totaldose.

Aa forklarer det ved måten medikamentet virker på: Man gir én ukentlig dose, og så får pasienten gjennom uken folsyre, som virker som en slags motgift. Hvordan folsyren doseres, varierer. Noen pasienter får en samlet ukedose en til to dager etter metotreksat, mens andre får folsyre fem, seks eller sju dager i uken.

Fordi metotreksat legger en demper på celledelingen, vil de første symptomene komme fra organsystemer med hyppig celledeling, som for eksempel benmarg, hud og slimhinner.

– Men symptomene er snikende, og kan være vanskelige å oppdage før det er gått noen dager, sier han.

Da kan det begynne å bli for sent, selv om risikoen for fatal utgang påvirkes av pasientens alder og øvrige allmenntilstand.

Symptomer kan være nedsatt allmenntilstand, uforklarlige magesmerter eller utslett.

– Sykepleiere bør være ekstra oppmerksomme på uforklarlige symptomer hos pasienter som får metotreksat, understreker han.

– Og om pasienten er overdosert, holder det ikke å gi folsyre som motgift. Da må det vurderes om pasienten skal ha kalsiumfolinat.

Obs på bytte av omsorgsnivå

I januar 2020 oppfordret farmasøyt Hanne Stenberg-Nilsen i RELIS (som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell), sykepleiere og andre til å være oppmerksomme ved bytte av omsorgsnivå.

Les artikkel her: Dosering av metotreksat – pass på ved skifte av omsorgsnivå

Hun viste til et eksempel der en pasient var flyttet fra sykehus til sykehjem, og det var gitt muntlig beskjed om hvordan metotreksat skulle doseres. Sykehjemmet, som ikke var vant med å gi denne medisinen, oppfattet at medisinen skulle gis en gang om dagen. Pasienten døde.

Det fins også eksempler på at misforståelsen har gått motsatt vei: At en pasient som ble innlagt på sykehus, fikk metotreksat daglig, fordi personalet der ikke var vant til å håndtere denne medisinen.

– Helsepersonell  vite at pasienter som skal ha lavdosebehandling med metotreksat, skal ha det en gang i uken, sier hun.

– Den som sender pasienten fra seg, må spesifisere veldig nøye hvordan medikamentet skal gis. Ofte skrives det som 1 tablett x 1, og i de aller fleste tilfeller oppfattes det som en tablett om dagen. Men altså ikke i tilfeller med metotreksat.

Hanne Stenberg-Nilsen sier mange pasienter kjenner sin egen dosering når de er friske.

– Men ved innleggelse på helseinstitusjon, eller ved skifte av omsorgsnivå, er de gjerne i en tilstand hvor de ikke greier å passe på egen medisinering, påpeker hun.

– Og det er heller ikke pasientens, eller pårørendes, ansvar at det blir riktig.

– Gis alltid ukentlig

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier dette er noe myndighetene prøver å prente inn:

– Lavdose metotreksat skal alltid gis ukentlig, understreker han.

– Det må alle som gir denne medisinen, sjekke. Og når man krysser av i kurven for at den er gitt, la oss si den er gitt en tirsdag, er det viktig å sette en strek i seks dager fremover, slik at ingen misforstår og tror den skal gis daglig. Eller om man seponerer medisinen når den er gitt én gang og ordinerer på nytt. Det viktige er å bruke en terminologi som ikke kan misforstås.

I 2018 gransket de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) risikoen for å feildosere metotreksat. De satte i verk flere tiltak, blant annet er pakningene nå tydelig merket med «må ikke gis daglig».

Likevel skjer det altså fremdeles feil.

Hvor ofte det skjer, fins det ikke norske tall på. Men Steinar Madsen har inntrykk av at antallet tilfeller er på vei ned. 

– Det viktige er at dette er en type feil, som noen ganger har en fatal utgang, og som kan unngås, sier han.

Bildet viser Steinar Madsen.
UKENTLIG, ALDRI DAGLIG: Steinar Madsen påpeker at lavdose metotreksat, som gis mot blant annet revmatisme, aldri skal gis hver dag. Foto: Legemiddelverket
Metotreksat mot revmatiske sykdommer
  • Virkestoff i Ebetrex, Metex, Methotrexate
  • Virker symptomdempende ved revmatiske sykdommer
  • Hemmer sykdomsaktiviteten, og mange pasienter vil føle seg mindre utmattet og trette.
  • Er en type cellegift, som også brukes i kreftbehandling
  • Ved revmatiske sykdommer gis metotreksat i svært lave doser
  • Kan tas som injeksjon eller som tabletter
  • Ved bruk av tabletter skal hele dosen (vanligvis mellom 3 og 10 tabletter) tas samtidig en gang i uken

Kilde: Legeforeningen.no

Metotreksat-råd til sykepleiere
  • Ukentlig metotreksatdosering er en høyrisikosituasjon som alle må kjenne til og være oppmerksom på
  • God opplæring av alt personell og tydelig angivelse i kurve eller legemiddelliste er bokstavelig talt livsviktig
  • Ved uforklarlige symptomer hos disse pasientene, må man tenke på muligheten for at feildosering kan ha skjedd

Kilde: Erlend Aa, farmasøyt og seksjonsleder for legemiddelsikkerhet ved Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital