fbpx Leder og sykepleier May Granly om natten da raset gikk i Gjerdrum: – Uvirkelig Hopp til hovedinnhold

Leder og sykepleier May Granly om natten da raset gikk i Gjerdrum: – Uvirkelig

BARE 100 METER UNNA: Slik så det ut dagen etter kvikkleireskredet. Foto: NVE/Jaran Wasrud. Lisensiering: CC BY-SA 4.0

Brannalarmen ulte, strømmen gikk, telefonen ringte i ett. May Granly (bildet over) opplevde marerittet den natten leirraset gikk og 33 sykehjemspasienter måtte evakueres. Fem var smittet med covid-19.

Skredet på Gjerdrum 30. desember
  • Øst politidistrikt mottok melding om skredet klokken 3.59 natt til onsdag 30. desember. Klokken 05.18 gikk det ut en Twitter-melding fra politiet om skredet.
  • Skredet gikk i et større område på Ask i Gjerdrum kommune, like sør for Gardermoen. (NTB) 

– Vi har planer for mye. Men dette kunne vi aldri vært fullt ut forberedt på, sier hun. 

Det sier helseleder – og sykepleier – May Granly. 

Som virksomhetsleder for helse, omsorg og mestring i Gjerdrum kommune, har hun ansvaret for at beredskapsplaner for evakuering ved ulike scenarioer er på plass.

Store skader

Det har gått en uke siden leirraset i Ask i Gjerdrum kommune når Sykepleien snakker med Granly. Sju personer er så langt bekreftet omkommet, og politiet har gitt opp håpet om å finne flere i live. Tre er fremdeles savnet.

Mange har mistet hjemmene sine. De materielle skadene er store.

Mediebildet har siden da vært preget av hendelsen.

Påvirker det meste

Gjerdrum er et lite sted, og alle tjenester Granly har ansvaret for, er berørt, forteller hun.

– Hjemmesykepleien, psykisk helse, to boliger for psykisk utviklingshemmede. Stab, fysioterapi og ergoterapi. Og ikke minst sykehjemmet. Dette påvirker alt vi gjør innen helse i kommunen, sier May Granly.

Sykehjemsboerne som ble flyttet i all hast, skal etter hvert få nye bosteder. For dem blir det nye hjem.

De ansatte har ikke sin faste arbeidsplass å gå til, heller ikke hjemmesykepleien, som har base ved sykehjemmet. Det er noe som må løses.

Pårørende har sine spørsmål, krav eller ønsker for sine kjære. De skal også få svar. Det er mange hensyn å ta, og mange oppgaver som venter.

Ble knutepunkt

Hvordan var det å sitte med lederansvar i en slik situasjon?

May Granly forteller Sykepleien om hvordan hun opplevde de første timene etter raset, da sykehjemmet måtte evakueres.

Gjerdrum bo- og behandlingssenter ligger like ved rasstedet. 

 

Nattevaktene som var på jobb, kunne ikke forlate de 33 pasientene som var der inne. En redningsaksjon ble koordinert via AMK i Oslo. Ingen andre enn redningsmannskapet fikk gå inn, sier hun, og forteller at hun ble «knuteperson» for informasjonen som skulle frem og tilbake for å koordinere evakueringen.

04.59

Slik forløp natt til torsdag 30. desember, sett fra May Granlys side:

– Tidspunktet 04.59 kommer jeg aldri til å glemme. Det var klokkeslettet da jeg våknet til lyden av telefonen som ringte på nattbordet mitt, forteller hun.

Det var avdelingslederen ved hjemmesykepleien i Gjerdrum som ringte. Det var gått et leirskred i Ask. Flere hus hadde gått med. Sykehjemmet ligger rett ved skredet.

– Det var midt på natta. Jeg kledde på meg i full fart og kjørte. På vei til Ask ringte jeg avdelingslederen ved sykehjemmet og ba henne komme, sier hun.

Granly bor i Jessheim, 25 minutter unna Ask.

– Hele stedet var opplyst av blålys

Avdelingslederen ved sykehjemmet ringer så sykepleieren som har ansvarsvakt.

Det var fire på vakt denne natten, forteller Granly: En sykepleier, en helsefagarbeider, en vernepleier og en fysioterapeut – som denne natten gikk som ufaglært.

Da hun kom til Ask ble hun møtt av mange som hadde allerede hadde samlet seg ved Herredshuset.

– Det var 30–40 ambulanser, brannbiler, politi, luftambulanse, helikoptre. Hele stedet var opplyst av blålys. Felttelt var satt opp. Det var helt uvirkelig.

Pasientene måtte ut

Rundt klokken 06.00 fikk hun og flere andre en kort brifing.

Sykehjemmet måtte evakueres raskt. Det var fare for nye skred. Pasientene måtte ut, og det var allerede avklart med to institusjoner som kunne ta dem imot.

– Jeg kontaktet tilsynslegen og avdelingslederen for å prioritere pasientene, hvem som skulle evakueres hvor.

Fem pasienter var på det tidspunktet smittet av covid-19. Flere kunne ikke gå selv, er demenssyke eller har andre alvorlige sykdommer som gjør en brå forflytning svært krevende.

Ble selv evakuert

Idet Granly startet på prioriteringslisten, ble hun selv og de andre som var til stede på Herredshuset, evakuert. De måtte gjøre koordineringsarbeidet fra et annet bygg lenger unna.

– Med hjelp fra tilsynslegen og avdelingslederen fikk vi laget listen og merket av hvem som skulle hvor. Denne listen formidlet jeg så til AMK-koordinatoren som satt i Oslo. AMK ønsket også en beskrivelse av pasientenes mobilitet, av hensyn til evakueringen, forteller hun.

Strømstans og heisen sto

Det var redningsmannskapet som tok seg inn, det var bare de som fikk lov til å komme utenfra og inn på sykehjemmet, sier hun. De fire på nattevakt var derfor de eneste som kunne forberede evakueringen fra innsiden.

– Det var strømstans, og heisene sto. Det var mørkt inne på sykehjemmet og behov for å bære ut pasienter. Samtidig var det fare for nye skred. Brannalarmen ulte hele tiden og vannledningen var brutt. Mange av pasientene ble redde og fortvilet, noe jeg forstår veldig godt, sier Granly.

– Opplevdes kaotisk

– Det opplevdes utrolig kaotisk. Alt skulle formidles. Jeg tok ansvar for å være knuteperson og hadde løpende kontakt med beredskapskoordinatoren.

Telefonen gikk varm. Det ringte, kom sms-er og e-poster i ett. Fra stedet hun selv var blitt evakuert til, hadde hun ikke øyekontakt med sykehjemmet.

Det var ikke tid til å ta med seg ekstra klær eller noe annet fra sykehjemmet. Heller ikke for de ansatte.

– Nattevaktene sto i ekstrem situasjon

Pasientene med covid-19 ble hjulpet ut først, og så de andre, en etter en, forteller hun.

– Jeg er så takknemlig for den innsatsen nattevaktene gjorde. De sto i en ekstrem situasjon. De veiledet hjelpemannskapet, bar pasienter og fikk alle trygt ut.

Klokken 10.00 var alle pasientene evakuert og på vei til nytt bosted, forteller hun.

De som skulle jobbet på sykehjemmet morgenen etter, reiste ut til pasientene der de var, så de skulle få møte noen kjente ansikter.

– Dette er pasienter som vi alle har et stort hjerte for, sier hun.

Tenker på neste fase

På evakueringsdagen ble beboerne ivaretatt ved KAD Aker og Scandic Gardermoen, med kjent personell.

 

På nåværende tidspunkt er pasientene fordelt til Solvang helsehus i Oslo, KØH Ullensaker, Villa Skaar Jevnaker og Villa Skaar Valstad, opplyser hun.

– Nå jobber vi for få plasser der pasientene vil trives. Da må vi tenke langsiktig. Det er neste fase.

 Mange er slitne

Avdelingslederen ringte rundt og snakket med de ansatte etter raset og evakueringen, forteller Granly.

– Mange er slitne og preget av situasjonen. Alle har fått tilbud om oppfølging og profesjonell hjelp hvis de ønsker det. Det er en helt spesiell hendelse.

– Nå som arbeidsplassen ikke er tilgjengelig, er behovet for informasjon og tilstedeværelse fra ledelsen stort, sier hun.

Skal evaluere 

For Granly har det gått i ett siden rasnatten.

– Etter hvert skal vi evaluere og se på om det har vært samsvar mellom planene vi hadde lagt og gjennomføringen da krisen inntraff. Akkurat nå er mange av oss fremdeles veldig preget av hendelsen, sier hun.

Men allerede kan hun se at det er læringspunkter.

– Og det vil helt sikkert komme flere, tror hun.

På spørsmål om det er noe hun i ettertid ser hun kunne gjort annerledes, er svaret ja.

 Det er helt sikkert mye som kunne vært gjort annerledes, men det er for tidlig å evaluere hva som fungerte og ikke nå. Det kommer kommunen til å gå nøye inn i etterhvert, sier hun. 

Men en ting har hun allerede notert seg:

 Å sikre at alle pasienter har et id-merke. Ikke alle kan gjøre rede for seg selv, og på sykehjem er det ikke vanlig å gå med navne-armbånd, som på sykehus. Kanskje kunne vi hatt id-merker liggende lett tilgjengelig på rommet som kunne klistres på genseren eller jakka? Det er slike praktiske ting som kunne gjort arbeidet enklere for alle involverte.

– Alle gjorde virkelig sitt beste under veldig krevende omstendigheter, sier Granly.

Samtidig tror hun at det er noen situasjoner det ikke går an å øve på:

– Strømbrudd, brudd i vannrør, brannalarm, heisen står, og det kan komme et nytt leirskred – og samtidig pandemi … jeg tror ikke vi kunne forberedt oss på at alt det skjedde samtidig, sier hun.

Roser ansatte for engasjement

– Jeg må rose de ansatte. De har vist et enormt engasjement for pasientene våre. Jeg er så takknemlig for alt som er blitt gjort og den store innsatsen fra de ansatte disse dagene, sier Granly.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.