fbpx Drammen sykehus tester opp mot 1800 ansatte Hopp til hovedinnhold

Drammen sykehus tester opp mot 1800 ansatte

bildet viser ansatte ved teststasjonen i Drammen
TRAVELT: Trude Gusgaard (t.v.) og Anita Haugland Gomnæs hjelper til når Drammen sykehus skal koronateste 120 ansatte i timen. Øyebeskyttelse er nå innført som standard for alle ansatte i alle sykehus i Vestre Viken. (Foto: Vestre Viken)

Etter helgas koronasmitteutbrudd ved Drammen sykehus skal nesten alle ansatte testes. De ansatte må også begynne med øyebeskyttelse i tillegg til munnbind og hansker.

Per 12. januar var 25 ansatte og 17 pasienter smittet etter koronautbruddet som startet ved ortopedisk avdeling ved Drammen sykehus. 108 ansatte og 60 pasienter var da satt i karantene.

Etter at utbruddet ble kjent i helgen, besluttet sykehuset i samråd med Folkehelseinstituttet at alle ansatte skal testes. Av 1900 ansatte vil sykehuset teste mellom 1500 og 1800.

Ortopeden er blitt testsenter

Tirsdag 12. januar startet de opp i ortopedisk avdeling som for anledningen er omgjort til testsenter, etter at avdelingen var grundig smittevasket og bestrålt med UV-C optisk stråling, som dreper virus.

Først ut var AIO (anestesi, intensiv og operasjon), der alle som har vært på jobb og har hatt mulighet, er testet.

De regner med å være ferdige i løpet av fredag 15. januar. Prøvene analyseres fortløpende, og de siste testresultatene skal være klare på lørdag.

Tester 120 i timen

– Det er en krevende oppgave når opptil 120 ansatte skal testes i timen, sier hovedverneombud i Vestre Viken, Anita Haugland Gomnæs på nettsidene til Vestre Viken.

Hun jobber vanligvis med administrative oppgaver, men synes det er givende å kunne bidra med praktisk innsats med selve testingen på testsenteret.

Gomnæs vil spesielt rette oppmerksomheten mot kontorpersonalet som arbeider med merking, klargjøring og utskrift av etiketter.

– Testingen er det letteste, hevder hun.

– Vi tester de «rene» ansatte, ikke de som er i karantene eller har symptomer. De skal testes i teltet, teststasjonen utenfor sykehuset, sier Hilde Thorgersen, pasientkoordinator ved Drammen sykehus.

Øyebeskyttelse i tillegg

– Ledelsen har skrytt av de ansatte ved ortopeden. De hadde fulgt retningslinjene og brukt både munnbind og hansker, sier Cecilie Føreland, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved Drammen sykehus.

Nå har alle ansatte ved alle sykehus i Vestre Viken fått beskjed om å bruke øyebeskyttelse i tillegg til hansker og munnbind, i de tilfeller de skal gjøre pasientnært arbeid der avstand på to meter ikke kan overholdes.

Det skal brukes visir eller briller, egne briller er ikke godkjent.

Må gjenbruke visir og briller

– Hvorfor anbefaler dere øyebeskyttelse til alle?

– Øyebeskyttelse skal benyttes for å beskytte øyeslimhinnen, sier Ulrich Spreng, fagdirektør i Vestre Viken.

– Er det også fordi det viser seg at de ansatte ved ortopedisk avdeling har blitt smittet selv om de fulgte retningslinjene og brukte hansker og munnbind?

– Øyebeskyttelse innføres som et ekstra tiltak for å stoppe smittespredning etter utbruddet på Drammen sykehus.

– Har dere så mange visirer og briller?

– Vestre Viken har nok visirer og briller, forutsatt at utstyret gjenbrukes der man kan det, sier Spreng.

Les også:

– Jeg var Hammerfest kommunes koronatestsentral

Bildet viser Therese Wahl som gjør seg klar til en hjemmekoronatest
BESKYTTELSE FØRST: Når Wahl kommer inn i gangen hos pasienten, kler hun på seg beskyttelsesutstyret før hun gir klarsignal til at pasienten kan komme til henne. Foto: Argus media / Alf Ove Hansen

Inntil Hammerfest fikk et eget testsenter, var undertegnede den eneste som utførte tester i kommunen. Testingen foregikk hjemme hos pasientene. Det stilte store krav til planlegging og gjennomføring, skriver Therese Wahl.

Fremgangsmåten min for hjemmetesting er som følger:

Fastlege kontakter meg via vakttelefon. Jeg noterer ned navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer. Jeg kjører til oppgitt adresse og kartlegger boligen (hvilken leilighet, ser hvor konteiner/søppel er og så videre) før jeg ringer til pasienten.

Når jeg ringer pasienten, går jeg på forhånd gjennom hva som skal skje. Ytterdøren må være ulåst, og eventuelle husdyr må oppholde seg i et annet rom under testingen. Øvrig familie må også holde seg unna.

Beskyttelsesutstyr først

Jeg forklarer at når jeg kommer inn i gangen, skal jeg kle på meg beskyttelsesutstyret før pasienten kommer til meg.

Jeg gir klarsignal når jeg er klar. Jeg ber vedkommende snyte seg godt og finne ut hvilket nesebor som er mest åpent. Vedkommende må ha med seg tørkepapir ned i gangen.

Prøven i nesen kan være ubehagelig.

Hvis pasienten står på blodfortynnende eller lett blør neseblod, er det greit at vi har en klut med kaldt vann klar. Dette er bare i tilfelle uhellet skulle være ute, at vi har alt tilgjengelig.

Det er også ønskelig at pasienten sitter på en stol under testen, da prøven i nesen kan være ubehagelig.

Slik forvandles Therese Wahl til en ambulerende hjemmekoronatester (alle foto: Argus media / Alf Ove Hansen):

Prosedyren

Når jeg har tatt på meg beskyttelsesutstyret og gitt beskjed om at pasienten kan komme ned i gangen, gjennomgår jeg prosedyren for pasienten en gang til:

«Denne prøvepinnen som jeg holder i hånden, skal først i munnen. Jeg skal ha den på tungen din, og deretter legger jeg en spatel for å komme til for å stryke den ved tonsilla. Brekker du deg eller nyser, er det viktig at du vender deg bort fra meg.

Den samme prøvepinnen skal opp i det neseboret du mener er mest åpent / minst sårt. Len hodet ditt litt bak. Selv om det er litt ubehagelig, ber jeg om at du ikke trekker hodet bakover.

Brekker du deg eller nyser, er det viktig at du vender deg bort fra meg.

Therese Wahls testprosedyre

Når jeg har fått prøvepinnen dit den skal være, skal den stå i nesen i 10 sekunder. På vei ut skal jeg vri prøvepinnen, og det er helt vanlig at du har lyst til å nyse. Jeg ber om at du er forberedt og har tørkepapiret klart og nyser bort fra meg.»

Jeg gjennomgår den samme informasjonen en gang til mens jeg utfører prosedyren. På den måten er vedkommende godt forberedt på hva som skal skje.

Rutinen min fra begynnelse til slutt:

Alt unødvendig blir igjen i bilen, jeg går inn i kun arbeidstøy med bilnøklene i lomma. Jeg tar på meg en hanske allerede i bilen. Den tar jeg av etter å ha tatt i dørhåndtaket på ytterdøren og kommet meg inn.

Bildet viser bagasjerommet til Therese Wahls bil fullt av test- og smittevernutstyr
BILEN FULL: Hammerfests omreisende koronatestsentral må ha alt nødvendig utstyr pakket og klart for utrykning. Foto: Argus media / Alf Ove Hansen

Deretter åpner jeg prøveposen min, som inneholder følgende:

  • et skotrekk til hette
  • smittefrakk med lange ermer
  • munnbind
  • «dykkebriller» som sprites etter bruk og legges i Virkon i 10 minutter etter hver vakt
  • et par nitrilhansker
  • en liten søppelpose til ren overflate til å sette klart utstyret mitt på
  • prøvesettet
  • hylse
  • cellestoff (til å sprite prøveglasset før det legges i hylsen)
  • et urinprøveglass med sprit (tar kun med meg akkurat den mengden jeg trenger)
  • liten blank brødpose til brillene mine
  • spatel

Jeg kler på meg, gjennomfører testen, spriter prøveglasset og setter det fra meg på den rene overflaten. Deretter kler jeg av meg i gitt rekkefølge og spriter hendene etter prosedyren.

Jeg tar på meg nye, rene hansker og tar prøveglasset opp i hylsen. Spriter brillene, legger dem opp i ren blank pose. Rydder deretter resterende ting og kaster det i posen. Knyter sammen og enten setter i gangen eller kaster i konteiner rett på utsiden av boligen.

Nå har jeg kun hylsen med prøven og brillene mine, som ligger i blank pose. Jeg har på meg hansker når jeg tar i dørhåndtaket og går ut. Tar av meg siste hanske og kaster i søppelpose jeg har i bilen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.