fbpx Ahus fjerner nattillegg på opptil 50 000 kroner Hopp til hovedinnhold

Ahus fjerner nattillegg på opptil 50 000 kroner

Bildet viser Berit Langset
IKKE TAPT SAK: – Saken er ikke avgjort. Vi kjemper på, og forstår at medlemmene reagerer på dette med utålmodighet og forargelse, sier foretakstillitsvalgt for NSF ved Ahus, Berit Langset. (Foto: privat)

165 sykepleiere som har fått ekstra nattkompensasjon på opptil 50 000 kroner i året, står i fare for å miste tillegget. Det er usikkert hvem som får beholde og hvem som må gi slipp på de ekstra kronene.

Romerikes Blad skrev nylig at Ahus vil si opp den mangeårige avtalen om ekstra kompensasjon for sykepleiere som går natt.

– Det var ukjent for meg at arbeidsgiver ønsket å si opp avtalen for alle, slik man får inntrykk av i lokalavisartikkelen, sier Norsk Sykepleierforbunds (NSF) foretakstillitsvalgte Berit Langset. 

– Vi har ikke blitt tatt med på råd før arbeidsgiver bestemte seg for å si opp avtalen hos enkelte av medlemmene våre. Nå har vi fått henvendelser fra flere ansatte ved ulike avdelinger som har fått brev om at avtalen sies opp, forteller hun.

Gammel avtale

Avtalen har eksistert i hvert fall siden rundt år 2000, etter hva Langset vet.

Hensikten med ordningen har vært å stimulere ansatte til frivillig å bidra til å få en bedre dekning av vakter på natt, som det tidvis kan være vanskelig å dekke.

Noen har hatt denne kompensasjonen på opptil 50 000 kroner i over 20 år.

– Endringen er så inngripende for den enkelte at arbeidsgiver burde før oppsigelse av avtalen tatt ansvar og løftet det til en større og åpen diskusjon. Noe annet er respektløst, spør du meg, sier Langset.

Tillegget varierer

Det er en avtale etter hovedavtalen på foretaksnivå, det vil si at den gjelder for alle divisjoner og klinikker på foretaket. Men den gjelder ikke for alle sykepleiere som går nattevakter.

– Det er ikke en rettighet du har, men hvis arbeidsgiver har problemer med å fylle nattevaktene, kan en slik avtale inngås mellom ansatt og lokal leder, forklarer hun.

Kravene for å få tillegget er et ansettelsesforhold på minst 60 prosent og minst 50 prosent på natt. Tillegget regnes ut prosentvis etter hvor mye nattevakter man har. For å få 50 000 kroner ekstra, må man jobbe i 100 prosent nattstilling.

– De fleste som lønnes etter denne avtalen jobber 50 prosent natt og får dermed 25 000 kroner ekstra i året, sier Langset.

I dag er det rundt 165 medlemmer i NSF som får utbetalt nattillegg av varierende størrelse.

– De bidrar til at arbeidsgiver lettere kan tilrettelegge for dem som av helsemessige eller sosiale grunner ikke kan ta så mange vakter på natt – altså et godt tilretteleggingstiltak, sier Langset.

Ikke ønsket effekt

HR-direktør Jan Inge Pettersen forklarer at de har anbefalt å vurdere andre løsninger, fordi avtalen om nattkompensasjon ikke har gitt ønsket effekt.

– Hva er ønsket effekt?

– At avtalen bidrar til færrest mulig hull i turnus.

– Så dere har problemer med å få nok nattevakter?

– Det var nok et utgangspunkt for over 20 år siden. Nå er situasjonen bedre og ordningen trenger å vurderes på nytt.

Bildet viser Jan Inge Pettersen
UENIGE: HR-direktør Jan Inge Pettersen (bildet) mener avtalen om nattkompensasjon ikke har gitt ønsket effekt. Det er Berit Langset uenig i. (Foto: Anne Wikdahl Haga, Ahus)

Ønsket effekt

– Avtalen har fungert etter hensikten i aller høyeste grad, hevder foretakstillitsvalgte Langset og forklarer:

– Ahus har den høyeste andelen ansatte mellom 20–39 år i Helse Sør-Øst. Mange av dem vil i perioder være i den delen av livet hvor graviditet og småbarn gir et behov for færre netter. I andre enden av karrieren er våre seniorer, som er sentrale kompetansebærere og veldig viktig for balansen i et arbeidsmiljø. De kan også kjenne på at nattevakter ikke lenger er forenlig med god helse og kan ha behov for tilrettelegging.

– De ulike fasene er ikke like for alle, og det er jo her vi som ansatte må få en tilpasset arbeidstid i møte med driftens behov. I den spagaten må leder ha redskaper for å kunne utforme den beste arbeidstiden og arbeidsmiljøet for sine ansatte, legger Langset til.

– Nå har NSF mottatt henvendelser fra hele foretaket, både fra ansatte med ekstra nattevakter, ansatte som får tilrettelegging og ledere som ikke forstår hvorfor ordningen skal prøves slik, sier hun.

– Behov for en opprydning

Langset vet ikke hvor mange som har fått brev om oppsigelse av avtalen. Det vet heller ikke HR-direktør Pettersen.

– Har dere sendt ut brev om oppsigelse av avtalen til alle som i dag får den ekstra nattkompensasjonen?

– Nei. Vi har åpnet opp for at divisjonene selv vurderer takten på avvikling av avtalen, men fra et overordnet foretaksnivå har vi sagt at vi ønsker å se på alternative løsninger for hvordan vi best kan legge til rette for turnus gjennom våre arbeidstidsordninger.

– Så dere ønsker å ta vekk avtalen?

– Nattilleggsavtalene er gamle og har ikke vært revidert på mange år. Vi har i dag ikke særskilt nytte av denne avtalen for å få dekt vakter på natt i den divisjonen som nå tar bort ordningen. Vi har rett og slett behov for en opprydning, sier han.

– Så det kan ende med at noen får beholde sine gamle avtaler?

– Ja, noen divisjoner kan sikkert vurdere behovet annerledes.

Langset synes det er fint at Pettersen vedgår at noen kan få beholde avtalene.

– Dersom vi får en prosess der vi kan diskutere avtalens intensjon og hvordan den håndheves i dag, så imøteser vi det. Men å ta fra ledere en verktøykasse der mulige løsninger ligger, ser vi ikke på som formålstjenlig. Så jeg håper at arbeidsgiver åpner opp for dialog med et løsningsfokus, sier hun.

Ulike håndteringer av avtalene

Siden 2016 har nyansatte ved psykisk helsevern ikke fått denne avtalen lenger, mens de som var ansatt før dette, har beholdt den. Ved psykisk helsevern går de enten bare natt, eller dag og kveld. Nå har flere av disse fått brev om at Ahus ønsker å si opp avtalen.

Til Romerrikets blad sier Langset at det kan ende med at noen beholder avtalen, mens andre ved samme avdeling får sagt den opp.

– Hvordan kan NSF godta det?

– Vi gjør jo ikke det. Men vi må akseptere jussen der den er klar, når den blir det. Per i dag er det spesialister i NSF som ser på saken og hjelper oss i vurderingen. Avtaler må jo kunne sies opp. Spørsmålet her er om arbeidsgiver har den dokumentasjonen for at de kan gjøre det.

Langset forklarer at det er kun én form på avtalen, men at det har vært mange ulike håndteringer av den.

– Noen har skriftlige avtaler som er gått ut på dato, noen har blitt opplyst om ordningen i intervju, noen har ikke avtale i det hele tatt, men har likevel fått kompensasjon, mens alle er sjablongmessig sagt opp. Det kan vi ikke akseptere, sier hun.

Uklart om tillitsvalgte har vært med

Langset er enig med HR-direktøren i at det trengs en opprydning.

– NSF får juridisk bistand til å finne ut om arbeidsgiver håndterer dette riktig. Etterlevelsen av intensjonen med avtalen burde blitt belyst av både arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg synes det er bekymringsverdig at de bare går til oppsigelse uten å forsikre seg om dette, sier hun.

– Hvorfor har dere ikke diskutert avtalen med arbeidstakerorganisasjonene før dere sender oppsigelsesbrevet til nattsykepleierne, Pettersen?

– Det har vært diskutert på lokalt nivå, sier HR-direktøren.

– Men foretakstillitsvalgt sier NSF ikke har vært tatt med på råd?

– Det høres rart ut. Dette har blant annet vært en del av budsjettprosessen hvor tillitsvalgte lokalt har vært involvert, sier Pettersen.

– Er det sunn fornuft?

Langset bekrefter at involvering til budsjett er forventet på lokalt nivå, også fra ledelsen.

– Samtidig er det gjennom våre innspill i drøftingene på foretaksnivå etterlyst nettopp god lokal involvering, ikke bare fremlegging av tall i en stor Excel-matrise, som jeg selv erfarte da jeg var tillitsvalgt lokalt. Jeg husker det var helt ubegripelig, om jeg skal våge å være så ærlig, sier hun og legger til:

– Ledere har riktignok styringsrett. Men den må stå i forhold til lov, avtaler, god personalpolitikk og sunn fornuft. Det er mulig ledelsen her har jussen på sin side i noen av tilfellene, men er det sunn fornuft å fjerne disse tilleggene som mange sykepleiere har hatt som en del av lønna si i mange år?

Langset har allerede fått signaler fra noen som sier de vil vurdere om de skal si opp stillingen sin ved Ahus hvis de mister nattillegget. Hun har også fått henvendelser fra sykepleiere som selv slipper nattevakter. De er direkte bekymret for at de nå vil oppleve større press om å ta nattevaktene som tidligere har blitt tatt av dem som fikk ekstra tillegg.

– Det bekymrer meg også, vi vet jo ikke hvilke andre grep arbeidsgiver har vurdert før de sier opp avtalene.

– Er saken tapt?

– Saken er ikke avgjort. Vi kjemper på, og forstår at medlemmene reagerer på dette med utålmodighet og forargelse. Vi kommer til å ha møter med ledelsen om det i nærmeste fremtid, lover Langset.

Les også:

Nattevakter øker risiko for smerte

bildet viser kvinne som ligger på sofa
ØKTE SMERTER: Forskningen har funnet enda en bakside med nattevakter: De øker risikoen for smerte hos noen. Men 75 prosent av sykepleierne i studien opplevde ingen smerter relatert til turnusen sin. Foto: Mostphotos

Nattevakter øker risiko for smerter i hode, mage, armer, håndledd og hender hos sykepleiere. Sover man i tillegg lite etter nattevakt, øker risikoen for smerter i beina også.

Det viser en norsk undersøkelse av sykepleiere som jobber tredelt turnus.

Nesten 679 sykepleiere, 649 av dem kvinner, mellom 22 og 53 år, har vært med i studien. De har ført digital dagbok over smertesymptomer, søvnlengde og -kvalitet etter de tre ulike typer vakter: dag, kveld og natt, samt fridager. De ble fulgt i 28 dager.

De fleste har ingen plager

Målet med undersøkelsen var å finne ut om sykepleierne opplever ulik smerte etter de ulike vaktene på dag, kveld og natt. Forskerne så på hodepine, magesmerter og muskel- og skjelettsmerter og kontrollerte for alder, arbeidsmiljøfaktorer (som mekaniske og psykososiale eksponeringer) og livsstilsfaktorer.

– Cirka 75 prosent av dem som var med, hadde ingen smerteplager relatert til turnusarbeidet, sier forsker Dagfinn Matre ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), som har ledet studien.

bildet viser Dagfinn Matre
LEDET STUDIEN: Dagfinn Matre ved Stami er en av flere forskere fra flere institusjoner som har undersøkt norske sykepleiere og deres smerteopplevelser relatert til tredelt turnus. Foto: Stami

Nattarbeid verst

Nattevaktene kom ut med dårligst resultat. De øker risikoen for både hodepine, magevondt og smerter i armer, håndledd og hender.

Men smerter i beina (hofter, kne, legger og føtter) var faktisk lavere etter nattevakt sammenliknet med etter dagvakt.

– Det kan skyldes at sykepleierne på nattevakt er bare halvparten så aktive som på dagvaktene. Så det resultatet har sannsynligvis ingenting å gjøre med når på døgnet vakten er, sier Matre.

Liten smerteøkning

Det var først hvis nattevaktene ble etterfulgt av en kort søvnperiode, at sykepleierne fikk mer vondt i beina. Også magesmertene økte dersom nattevakten ble etterfulgt av dårlig søvn.

Smerter i nakke, skuldre og rygg var ikke knyttet til turnusarbeid.

– Hvor høy økning av smerter er det snakk om?

– Ikke så mye.

Matre forklarer at de brukte en firedelt skala som går fra ingen plager, via litt plaget og ganske plaget til svært plaget. For dem som opplevde en økning i smerter, var det oftest snakk om et hakk opp på skalaen.

Jo mindre søvn, jo mer vondt

– Mage- og til dels beinsmertene var høyere jo kortere lengde søvn sykepleierne hadde hatt. Dermed kan antakelig denne type smerte etter nattarbeid forebygges med nok søvn mellom vaktene, sier Dagfinn Matre.

Det er særlig dyp søvn som er viktig, fordi kortere tid i dyp søvn øker kroppslig ubehag og gjør at smerter oppleves mer intenst.

Hvorfor lite søvn påvirker smerteopplevelsen, finnes det flere hypoteser om. Stami skriver på nettsidene sine at kjemiske forbindelser mellom nervecellene påvirker andre celler som er involvert i søvn, smerteregulering og sinnsstemning.

Unngå sein- tidligvakt

– Det er viktig å sørge for å få tilstrekkelig tid til restitusjon og søvn mellom nattevaktene. Særlig bør en prøve å unngå det vi kaller «quick returns», sier Dagfinn Matre.

Det vil si at man går fra sein- til tidligvakt, altså kveldsvakt og dagvakt etter hverandre.

– Da er det risiko for at en ikke får tilstrekkelig lengde søvn til å hente seg inn. Ofte har en jo også reisevei til og fra jobben, og sosiale plikter hjemme, sier Matre.

Forskeren anbefaler at man tar seg en høneblund under nattskiftet hvis man har muligheten for det.

– I tillegg fant vi en sammenheng mellom muskel- og skjelettplager og alder. Det kan derfor være at eldre sykepleiere bør redusere antallet nattevakter, sier han.

– Trenger flere studier

– Men hva skal sykepleiere gjøre for å unngå hodepine og smerter i øvre ekstremiteter, som jo ikke hadde noen sammenheng med søvnlengden etter nattevakten å gjøre?

– Det er ikke så lett å svare på, sier Matre og forklarer:

Kan hende har det noe å gjøre med søvnlengden etter nattevakten likevel, men at deres statistiske modell ikke klarte å fange det opp. Det kan også ha noe med døgnrytmeforstyrrelser å gjøre. Alle de ulike fysiologiske systemene i kroppen er ikke like kjappe til å omstille seg ved endring i døgnrytme. Kan hende går det litt saktere med de systemene som har med smerte å gjøre.

– Men dette blir bare spekulasjoner fra min side, så det endelige svaret må nok bli at dette trenger vi flere studier for å kunne svare på, sier Matre.

For tiden skriver han på en ny studie fra samme undersøkelse, der de har sett på om flere nattevakter etter hverandre gir mer smerter enn bare en nattevakt om gangen.