fbpx Nattevakter øker risiko for smerte Hopp til hovedinnhold

Nattevakter øker risiko for smerte

bildet viser kvinne som ligger på sofa
ØKTE SMERTER: Forskningen har funnet enda en bakside med nattevakter: De øker risikoen for smerte hos noen. Men 75 prosent av sykepleierne i studien opplevde ingen smerter relatert til turnusen sin. Foto: Mostphotos

Nattevakter øker risiko for smerter i hode, mage, armer, håndledd og hender hos sykepleiere. Sover man i tillegg lite etter nattevakt, øker risikoen for smerter i beina også.

Det viser en norsk undersøkelse av sykepleiere som jobber tredelt turnus.

Nesten 679 sykepleiere, 649 av dem kvinner, mellom 22 og 53 år, har vært med i studien. De har ført digital dagbok over smertesymptomer, søvnlengde og -kvalitet etter de tre ulike typer vakter: dag, kveld og natt, samt fridager. De ble fulgt i 28 dager.

De fleste har ingen plager

Målet med undersøkelsen var å finne ut om sykepleierne opplever ulik smerte etter de ulike vaktene på dag, kveld og natt. Forskerne så på hodepine, magesmerter og muskel- og skjelettsmerter og kontrollerte for alder, arbeidsmiljøfaktorer (som mekaniske og psykososiale eksponeringer) og livsstilsfaktorer.

– Cirka 75 prosent av dem som var med, hadde ingen smerteplager relatert til turnusarbeidet, sier forsker Dagfinn Matre ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), som har ledet studien.

bildet viser Dagfinn Matre
LEDET STUDIEN: Dagfinn Matre ved Stami er en av flere forskere fra flere institusjoner som har undersøkt norske sykepleiere og deres smerteopplevelser relatert til tredelt turnus. Foto: Stami

Nattarbeid verst

Nattevaktene kom ut med dårligst resultat. De øker risikoen for både hodepine, magevondt og smerter i armer, håndledd og hender.

Men smerter i beina (hofter, kne, legger og føtter) var faktisk lavere etter nattevakt sammenliknet med etter dagvakt.

– Det kan skyldes at sykepleierne på nattevakt er bare halvparten så aktive som på dagvaktene. Så det resultatet har sannsynligvis ingenting å gjøre med når på døgnet vakten er, sier Matre.

Liten smerteøkning

Det var først hvis nattevaktene ble etterfulgt av en kort søvnperiode, at sykepleierne fikk mer vondt i beina. Også magesmertene økte dersom nattevakten ble etterfulgt av dårlig søvn.

Smerter i nakke, skuldre og rygg var ikke knyttet til turnusarbeid.

– Hvor høy økning av smerter er det snakk om?

– Ikke så mye.

Matre forklarer at de brukte en firedelt skala som går fra ingen plager, via litt plaget og ganske plaget til svært plaget. For dem som opplevde en økning i smerter, var det oftest snakk om et hakk opp på skalaen.

Jo mindre søvn, jo mer vondt

– Mage- og til dels beinsmertene var høyere jo kortere lengde søvn sykepleierne hadde hatt. Dermed kan antakelig denne type smerte etter nattarbeid forebygges med nok søvn mellom vaktene, sier Dagfinn Matre.

Det er særlig dyp søvn som er viktig, fordi kortere tid i dyp søvn øker kroppslig ubehag og gjør at smerter oppleves mer intenst.

Hvorfor lite søvn påvirker smerteopplevelsen, finnes det flere hypoteser om. Stami skriver på nettsidene sine at kjemiske forbindelser mellom nervecellene påvirker andre celler som er involvert i søvn, smerteregulering og sinnsstemning.

Unngå sein- tidligvakt

– Det er viktig å sørge for å få tilstrekkelig tid til restitusjon og søvn mellom nattevaktene. Særlig bør en prøve å unngå det vi kaller «quick returns», sier Dagfinn Matre.

Det vil si at man går fra sein- til tidligvakt, altså kveldsvakt og dagvakt etter hverandre.

– Da er det risiko for at en ikke får tilstrekkelig lengde søvn til å hente seg inn. Ofte har en jo også reisevei til og fra jobben, og sosiale plikter hjemme, sier Matre.

Forskeren anbefaler at man tar seg en høneblund under nattskiftet hvis man har muligheten for det.

– I tillegg fant vi en sammenheng mellom muskel- og skjelettplager og alder. Det kan derfor være at eldre sykepleiere bør redusere antallet nattevakter, sier han.

– Trenger flere studier

– Men hva skal sykepleiere gjøre for å unngå hodepine og smerter i øvre ekstremiteter, som jo ikke hadde noen sammenheng med søvnlengden etter nattevakten å gjøre?

– Det er ikke så lett å svare på, sier Matre og forklarer:

Kan hende har det noe å gjøre med søvnlengden etter nattevakten likevel, men at deres statistiske modell ikke klarte å fange det opp. Det kan også ha noe med døgnrytmeforstyrrelser å gjøre. Alle de ulike fysiologiske systemene i kroppen er ikke like kjappe til å omstille seg ved endring i døgnrytme. Kan hende går det litt saktere med de systemene som har med smerte å gjøre.

– Men dette blir bare spekulasjoner fra min side, så det endelige svaret må nok bli at dette trenger vi flere studier for å kunne svare på, sier Matre.

For tiden skriver han på en ny studie fra samme undersøkelse, der de har sett på om flere nattevakter etter hverandre gir mer smerter enn bare en nattevakt om gangen.

Les også:

En sykepleier som elsker nattevakter

«BATNURSE»: – Folk spør meg ofte om jeg sover i det hele tatt. Det de ikke skjønner, er at jeg bare har et annerledes døgn enn det som er vanlig, forteller Mette Orten. Foto: Stig M. Weston
Livet må ikke leves bare på dagtid. Mette Orten er skapt for natta.

Mette Orten(36)
Arbeidssted:Øre-, nese-, halsavdelingen, Drammen sykehus

Jeg er en sånn som våkner om natta. Derfor fungerte jeg nesten ikke på dagvakter. Frem til januar jobbet jeg som kommune­koordinator. Det innebar utelukkende arbeid på dagen, og det fungerer ikke så godt når man lider av alvorlig lakenskrekk, slik som jeg gjør.

Sover når som helst

Å fokusere for mye på søvn gjør mer skade enn nytte. Før kunne jeg legge meg på kvelden og tenke «nå må jeg sove, nå må jeg sove, nå må jeg sove», og det fungerte jo mot sin hensikt. Nå sover jeg når jeg er trøtt, og det er deilig. Det kan være når som helst. 

Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har sovnet midt i en samtale over ­tekstmeldinger. Jo da, jeg sover på rare tider. Akkurat når det ­passer meg. Men så er det også det som fungerer. På soverommet har jeg lystette gardiner i tillegg til rullegardin. Man blir sliten av jobben, men for meg er redningen nattvakter.

Mat er veldig viktig. Å få i seg nok og riktig mat før en nattvakt er ­essensielt. Jeg pleier å spise godt og senke skuldrene en times tid før jeg drar. Det er ikke da jeg tar tak i ting og løper rundt hjemme og sjauer. Jeg setter meg ned, ser litt på tv og legger fra meg ting.

Landing

Det viktigste for å få sove er ro. For å få ro må jeg kople av litt når jeg kommer hjem om morgenen. ­Lande. For å lande kan jeg gjøre noe så enkelt som å sette meg foran dataen og sjekke nyheter. Andre ganger ser jeg på tv. 

Det jeg kanskje liker best, er å høre på musikk. Alt fra pop til hit­lister og gamle slagere. Nå om dagen hører jeg en del på Roxette. Musikk hjelper meg til å roe ned før jeg legger meg, men det er viktig at den er fredfull. Høyt tempo egner seg ikke når målet er å få ro til å sovne.

Nattgrublerne

Folk spør meg ofte om jeg sover i det hele tatt. Det de ikke skjønner, er at jeg bare har et annerledes døgn enn det som er vanlig. Folk tror livet må skje på dagtid. Jeg er ikke skapt sånn. Jeg elsker å være på avdelingen når pasientene ­sover. Gå fra rom til rom og se at alle hviler og har det bra. 

Noen ganger er det noen som er våkne. Da ligger de for seg selv og grubler. Å være der for ­nattgrublerne og kunne ha tiden til å prate med dem, gir meg mye glede. Man får høre mye. Dette er noe av det jeg liker best med å jobbe natt. Samtidig blir man mye alene. Det liker jeg, egentlig.

Skapt for natta

Så klart – man blir litt sårbar når det koker, men jeg liker likevel at det ikke er så mange omkring meg. En annen ting jeg setter pris på, er å ta en pause på ­balkongen på sykehuset. På Drammen sykehus er det balkonger i hver etasje. Her kan jeg trekke luft, mens jeg ser på soloppgangen og Drammenselva som renner forbi. Jeg har aldri vært redd for mørket eller stillheten. Kollegaene mine kaller meg «Batnurse». Hvis jeg må sette meg selv i en kategori, er jeg nok et D-menneske. Skapt for natta.