fbpx Intensivsykepleier forsker på covid-19-rehabilitering Hopp til hovedinnhold

Hva skjer med pasientene etter intensivbehandlingen? Intensivsykepleier forsker på covid-19-rehabilitering

COVID-19-FORSKER: Kristin Hofsø er postdoktor og intensivsykepleier ved Oslo universitetssykehus, samt førsteamanuensis ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.  Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Hva er behovet for rehabilitering for covid-19-pasienter som har fått respiratorbehandling? I disse dager begynner svar å tikke inn hos forsker og intensivsykepleier Kristin Hofsø.

– Når en pasient med virusinfeksjon blir så syk at vedkommende må ha intensivbehandling, er det bare halve jobben. Etterpå starter rehabiliteringen, som er resten av jobben for å komme tilbake.

Det sier forsker og intensivsykepleier Kristin Hofsø. 

Store traumer

– Vi vet at behovet for rehabilitering etter lungeinfeksjoner eller multiorgansvikt ofte er stort, både med hensyn til det fysiske, kognitive og mentale. Mange har store traumer. Noen må lære å gå på nytt, sier hun.

– Derfor er jeg interessert i å finne ut hvilket behov for og hvilken oppfølging pasienter som har hatt intensivbehandling på grunn av covid-19 har fått etter at de er skrevet ut, sier Hofsø.

Hun leder et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus som ser på behovet for og tilbudet om rehabilitering for covid-19-pasientene som har hatt intensivbehandling. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Kontakter pasienter

Data om rehabiliteringstilbudet pasientene har fått, samler de inn selv. Det meste av andre data får de fra Norsk Intensiv- og Pandemiregister (NIPaR).

– Vi ser også på grad av PTSD, funksjonsnivå og om pasientene har kognitiv svikt eller angst og depresjon i etterkant av intensivbehandlingen.

I tillegg blir alle deltakerne i studien oppringt 6 og 12 måneder etter at de ble skrevet ut.

– Vi inkluderer fortløpende alle med covid-19 som får intensivbehandling frem til mars 2021. Vi har nå fått inn 6-månedersdataene på dem som ble lagt inn under den «første bølgen».

– Ikke noe samlet tilbud

I disse dager analyseres det som har kommet inn i studiens første runde: materiale fra Norsk intensiv- og pandemiregister, samt omtrent 110 telefonintervjuer.

Hun kan ikke konkludere med noen klare funn foreløpig, men sier det er noen tydelige tendenser:

– Vi ser at det ikke er noe samlet rehabiliteringstilbud, det er veldig fragmentert hva disse pasientene blir tilbud i etterkant.

Det er store forskjeller innad i helseforetakene, og også innad i ett og samme sykehus, sier hun.

– Mange sier de har fått tilgang til et rehabiliteringstilbud fordi de selv har oppsøkt hjelp og tatt direkte kontakt med rehabiliteringsinstitusjoner. Inntrykket jeg sitter med, er at det er veldig mange tilfeldigheter ute og går i arbeidet med å rehabilitere disse pasientene, sier hun.

Omtrent halvparten melder at de har fått en eller annen form for rehabilitering, sier hun.

– Tilbud 8–9 måneder etterpå

Vi vet at rehabilitering virker best når vi starter tidlig, helst med en gang behandlingen er avsluttet. Noen sier at de har fått tilbud først 8–9 måneder etter at de ble skrevet ut fra sykehuset, altså langt ut i 2021. Noen har blitt sendt til heldøgnsrehabilitering, mens andre har bare fått et dagtilbud en eller to dager i uken.

Hofsø  kan ikke si noe mer konkret om utfallet av studien foreløpig, men mener at det de ser så langt, tydeliggjør det hun mener var situasjonsbildet allerede før pandemien brøt ut.

Mener det mangler en plan

– Mange pasienter som har vært innlagt på intensivavdelinger etter forskjellige typer lungeinfeksjoner og multiorgansvikt, får ikke det rehabiliteringstilbudet de trenger for å komme seg helt tilbake. Det mangler rett og slett en helhetlig plan for rehabilitering av denne pasientgruppen, sier hun. 

Hofsø var allerede i gang med et annet forskningsprosjekt som skulle vise seg å bli svært relevant også for denne studien, da pandemien slo inn i vår:

– Vi var allerede i gang med å kartlegge senskader og rehabiliteringstilbudet etter intensivbehandling hos et bredt utvalg av intensivpasienter, sier hun og legger til:

– I den studien har vi harmonisert både hvilke senskader vi kartlegger og hvordan og når dette bør undersøkes, slik at vi kan sammenlikne våre resultater med tilsvarende studier fra andre land. Anbefalingene vi følger, er utarbeidet av et forskningsmiljø ledet av Dr. Needham ved Johns Hopkins University, sier hun.

– Hvordan skille ut at for eksempel angst og depresjon er senskader som kommer fra nettopp intensivbehandlingen?

– Det er et godt poeng, og i veldig mange studier er ikke det gjort på en god måte. Så det er viktig å tolke slike resultater med forsiktighet, nettopp med forbehold om at man i mange tilfeller ikke vet baselineverdien, altså status før innleggelse. Og tidligere helseplager blir veldig ofte forsterket etter intensivbehandling, sier Hofsø.

Hun forteller at i studien de startet før pandemien, hadde de funnet en måte å løse dette på ved å spørre pårørende.

– Men problemet med intensivpasienter er at de blir akutt innlagt, så det er vanskelig å innhente disse opplysningene i forkant av innleggelsen, og hukommelsen er påvirket i lang tid etter oppholdet, sier hun.

Har fått 18 varsler om alvorlige hendelser knyttet til covid-19

Koronatid i Oslo
AVSTAND: Koronaepidemien skaper redsel, avstand mellom mennesker og forsinkelser i helsehjelp. I noen tilfeller er det så alvorlig at Helsetilsynet er blitt varslet. Bildet er fra Bogstadveien i hovedstaden 18. april, en gate som vanligvis ville vært full av yrende liv på en lørdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Noen er så redde at de slutter å oppsøke helsehjelp. Andre skrives for tidlig ut fra institusjon. Noen tar overdose. Helsetilsynet har mottatt varsler om slike alvorlige hendelser i koronaperioden.

21. februar ble det første covid-19-tilfellet registrert i Norge.

Sykepleien har stilt dette spørsmålet – blant flere – til Statens helsetilsyn:

– Har dere fått meldinger om alvorlige hendelser nå under koronakrisen?

– Vi har mottatt 143 varsler om alvorlige hendelser fra 21. februar til 20. april, opplyser fungerende avdelingsdirektør Mona Kaasa på e-post.

De 143 varslene gjelder alle typer hendelser. Tre av disse er fortsatt under behandling.

– 18 varsler er relatert til covid-19

– Så langt har vi identifisert at 18 av 140 varsler på en eller annen måte er relatert til covid-19, skriver Kaasa, som for tiden leder avdeling for varsler og operativt tilsyn.

– Hva dreier de forskjellige varslene seg om?

– Slik vi vurderer det, gjelder ingen av varslene hendelser som gjelder pasienter med covid-19, men hendelser som rammer andre pasienter på grunn av bekymring eller tiltak som er en følge av covid-19-pandemien, skriver Kaasa til Sykepleien.

Forsinket helsehjelp, koronaredsel og overdoser

Slik beskriver Helsetilsynet hva varslene dreier seg om:

  • Forsinket helsehjelp og respons til andre pasienter på grunn av pandemien.
  • Pasienter som unnlater å oppsøke helsehjelp på grunn av redsel for pandemi.
  • Pasienter som skades på grunn av endring av rutiner, for eksempel video- eller telefonkonsultasjon i stedet for oppmøte.
  • Overdose på grunn av endring av utleveringsrutiner i apotek – og på grunn av endringer i pasientens helsetilstand, som ikke fanges opp så raskt som vanlig, så behandlingen blir forsinket.
  • Tidlig utskriving fra institusjon, både innen rus/psykiatri og somatikk.

Sender varsler til fylkesmannen

– Hvordan håndterer dere slike varsler nå?

– Varslene håndteres på samme måte som tidligere: Vi innhenter opplysninger, og vurderer om det er nødvendig å følge opp med tilsyn, skriver Kaasa.

Av hensyn til smittesituasjonen er det besluttet at fra 15. mars til 21. april skal det ikke utføres stedlig tilsyn, men terskelen er nå senket litt, opplyser hun i e-posten.

– Vi oversender derfor varsler der det har vært mistanke om svikt, risiko eller uforsvarlighet til Fylkesmannen for vurdering og til orientering, slik at de tar det med i sine prioriteringer.

Ingen varsler om svikt i pleie på sykehjem

– Det er kommet frem at pårørende er bekymret fordi deres nærmeste på sykehjem ikke får god nok pleie. Spesielt gjelder dette personer med demens som ikke forstår informasjonen som gis, om å holde avstand og smittevern. Har dere fått liknende meldinger?

– Vi har så langt ikke mottatt noen varsler som gjelder svikt i pleie på sykehjem, eller pasienter som ikke forstår informasjon om ulike smitteverntiltak i institusjon, skriver Mona Kaasa.

– En skjønnsmessig vurdering

– Hva syns du om antallet, 18 varsler? Er det lite eller mye?

– Vanskelig å si om det er lite eller mye. Tjenestene har plikt til å vurdere om hendelsene er så alvorlige at de skal varsles til Helsetilsynet. Det er en skjønnsmessig vurdering, sier Mona Kaasa, denne gang på telefon.

– Når det gjelder hendelser knyttet til covid-19, så har vi ikke oversikt over det totale bildet.

– Ble du overrasket over antallet?

– Vår erfaring er at antallet varsler varierer over tid. Når vi ser tilbake, kan det være naturlige variasjoner. Enhver endring i helsetjenestene og i smittesituasjonen kan også føre til flere varsler. Det er jo de alvorligste varslene som skal meldes til Helsetilsynet. Det kommer til å variere, tenker jeg, sier Mona Kaasa.

Plikt og rett til å varsle

Helsetjenesten har plikt til å varsle. Pårørende og pasienten selv har varslingsrett.

– Hvem har varslet til dere om det vi snakker om nå?

– Det kan være begge deler. Noen av sakene er varslet både av pasient eller pårørende og helsetjenesten, sier Kaasa til Sykepleien.

Engstelse blant sykepleiere

Sykepleien har tidligere skrevet om at sykepleiere er redde for å gjøre feil under koronapandemien.

Enkelte er engstelige for hva som skjer med dem om de blir involvert i en alvorlig hendelse – kan de for eksempel miste sin autorisasjon?

– Det korte svaret på dette er nei, sa direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, til Sykepleien for snart en måned siden (25. mars).

Alvorlige hendelser skal varsles
  • Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, plikter å varsle dødsfall og svært alvorlig skade på pasient eller bruker som har sammenheng med helsehjelpen, til Statens helsetilsyn. Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å varsle slike hendelser. Varslingsplikten gjelder når utfallet er utenfor påregnelig risiko.
  • Formålet med varselordningen for de alvorligste hendelsene er å identifisere uforsvarlige forhold raskere, slik at forholdene rettes opp og bidrar til bedre pasientsikkerhet.
  • For andre klager eller hendelser finnes ulike ordninger når pasienter eller andre opplever svikt i helse- og omsorgstjenesten.

Kilde: Statens helsetilsyn

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.