Intensivsykepleier forsker på covid-19-rehabilitering

– Når en pasient med virusinfeksjon blir så syk at vedkommende må ha intensivbehandling, er det bare halve jobben. Etterpå starter rehabiliteringen, som er resten av jobben for å komme tilbake.

Det sier forsker og intensivsykepleier Kristin Hofsø. 

Store traumer

– Vi vet at behovet for rehabilitering etter lungeinfeksjoner eller multiorgansvikt ofte er stort, både med hensyn til det fysiske, kognitive og mentale. Mange har store traumer. Noen må lære å gå på nytt, sier hun.

– Derfor er jeg interessert i å finne ut hvilket behov for og hvilken oppfølging pasienter som har hatt intensivbehandling på grunn av covid-19 har fått etter at de er skrevet ut, sier Hofsø.

Hun leder et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus som ser på behovet for og tilbudet om rehabilitering for covid-19-pasientene som har hatt intensivbehandling. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Kontakter pasienter

Data om rehabiliteringstilbudet pasientene har fått, samler de inn selv. Det meste av andre data får de fra Norsk Intensiv- og Pandemiregister (NIPaR).

– Vi ser også på grad av PTSD, funksjonsnivå og om pasientene har kognitiv svikt eller angst og depresjon i etterkant av intensivbehandlingen.

I tillegg blir alle deltakerne i studien oppringt 6 og 12 måneder etter at de ble skrevet ut.

– Vi inkluderer fortløpende alle med covid-19 som får intensivbehandling frem til mars 2021. Vi har nå fått inn 6-månedersdataene på dem som ble lagt inn under den «første bølgen».

– Ikke noe samlet tilbud

I disse dager analyseres det som har kommet inn i studiens første runde: materiale fra Norsk intensiv- og pandemiregister, samt omtrent 110 telefonintervjuer.

Hun kan ikke konkludere med noen klare funn foreløpig, men sier det er noen tydelige tendenser:

– Vi ser at det ikke er noe samlet rehabiliteringstilbud, det er veldig fragmentert hva disse pasientene blir tilbud i etterkant.

Det er store forskjeller innad i helseforetakene, og også innad i ett og samme sykehus, sier hun.

– Mange sier de har fått tilgang til et rehabiliteringstilbud fordi de selv har oppsøkt hjelp og tatt direkte kontakt med rehabiliteringsinstitusjoner. Inntrykket jeg sitter med, er at det er veldig mange tilfeldigheter ute og går i arbeidet med å rehabilitere disse pasientene, sier hun.

Omtrent halvparten melder at de har fått en eller annen form for rehabilitering, sier hun.

– Tilbud 8–9 måneder etterpå

– Vi vet at rehabilitering virker best når vi starter tidlig, helst med en gang behandlingen er avsluttet. Noen sier at de har fått tilbud først 8–9 måneder etter at de ble skrevet ut fra sykehuset, altså langt ut i 2021. Noen har blitt sendt til heldøgnsrehabilitering, mens andre har bare fått et dagtilbud en eller to dager i uken.

Hofsø  kan ikke si noe mer konkret om utfallet av studien foreløpig, men mener at det de ser så langt, tydeliggjør det hun mener var situasjonsbildet allerede før pandemien brøt ut.

Mener det mangler en plan

– Mange pasienter som har vært innlagt på intensivavdelinger etter forskjellige typer lungeinfeksjoner og multiorgansvikt, får ikke det rehabiliteringstilbudet de trenger for å komme seg helt tilbake. Det mangler rett og slett en helhetlig plan for rehabilitering av denne pasientgruppen, sier hun. 

Hofsø var allerede i gang med et annet forskningsprosjekt som skulle vise seg å bli svært relevant også for denne studien, da pandemien slo inn i vår:

– Vi var allerede i gang med å kartlegge senskader og rehabiliteringstilbudet etter intensivbehandling hos et bredt utvalg av intensivpasienter, sier hun og legger til:

– I den studien har vi harmonisert både hvilke senskader vi kartlegger og hvordan og når dette bør undersøkes, slik at vi kan sammenlikne våre resultater med tilsvarende studier fra andre land. Anbefalingene vi følger, er utarbeidet av et forskningsmiljø ledet av Dr. Needham ved Johns Hopkins University, sier hun.

– Hvordan skille ut at for eksempel angst og depresjon er senskader som kommer fra nettopp intensivbehandlingen?

– Det er et godt poeng, og i veldig mange studier er ikke det gjort på en god måte. Så det er viktig å tolke slike resultater med forsiktighet, nettopp med forbehold om at man i mange tilfeller ikke vet baselineverdien, altså status før innleggelse. Og tidligere helseplager blir veldig ofte forsterket etter intensivbehandling, sier Hofsø.

Hun forteller at i studien de startet før pandemien, hadde de funnet en måte å løse dette på ved å spørre pårørende.

– Men problemet med intensivpasienter er at de blir akutt innlagt, så det er vanskelig å innhente disse opplysningene i forkant av innleggelsen, og hukommelsen er påvirket i lang tid etter oppholdet, sier hun.