75 prosent av helsebyrden av antibiotikaresistens i EU- og EØS-landene skyldes helsetjenesteassosierte infeksjoner, og over halvparten av alle disse infeksjonene kunne vært forebygget.

Mangel på forståelse og kunnskap om forsvarlig antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistente bakterier er en nøkkelfaktor i utviklingen av antibiotikaresistens, mener det europeiske smittevernbyrået, European Centre for Disease Control (ECDC).

Spurte over 18 000 helsepersonell

Smittevernbyrået har derfor utført en spørreundersøkelse blant 18 365 europeisk helsepersonell i 30 EU- og EØS-land. Målet var å teste helsepersonells kunnskap, holdninger og atferd rundt antibiotika, antibiotikabruk og -resistens.

1466 av dem som svarte var norske, deriblant 616 leger og 630 sykepleiere.

Resultatene viser at det er forskjell i kunnskapsnivået både mellom yrkesgrupper og mellom land. Men noe av forskjellen mellom land kan skyldes ulikheter i hvilke yrkesgrupper som har svart, for andelene på de ulike yrkene har variert mellom de ulike landene.

De fleste vet at antibiotika ikke hjelper mot virus

Av hovedfunnene kan nevnes at 96 prosent svarte at de visste hva antibiotikaresistens er, og 80 prosent mente de hadde tilstrekkelig informasjon rundt hvordan de skal bruke antibiotika i sin praksis.

Sju av spørsmålene var påstander om antibiotika man skulle besvare med riktig eller feil. Disse skulle teste nøkkelkunnskapene til helsepersonellet. Bare 58 prosent av respondentene klarte å svare korrekt på alle sju.

De tre påstandene om at «antibiotika er effektive mot virus» (feil), «antibiotika er effektive mot forkjølelse og influensa» (feil) og at «å ta antibiotika er assosiert med bivirkninger som diaré, kolitt og allergi» (riktig), hadde de høyeste andelene som svarte riktig, med henholdsvis 98, 97 og 97 prosent.

En av fire vet ikke at antibiotikabehandling gir økt risiko

Påstandene om at «friske mennesker kan være bærere av antibiotikaresistente bakterier» (riktig) og «antibiotikaresistente bakterier kan spres fra person til person» (riktig), hadde en lavere andel riktige svar, med henholdsvis 88 og 87 prosent.

Påstanden om at «hver person behandlet med antibiotika har økt risiko for å få en infeksjon med antibiotikaresistente bakterier», hadde den laveste prosenten riktige svar, med bare 75 prosent. Det vil si at en av fire helsepersonell i Europa ikke vet at antibiotikabehandling faktisk gir økt risiko for infeksjon med antibiotikaresistente bakterier.

Landsforskjeller

Hvor mange som svarte riktig på alle de sju påstandene, varierte fra 40 til 73 prosent mellom de 30 landene.

Ingen land hadde 100 prosent respondenter som kunne svare rett på alle sju, men i 21 av de 30 landene svarte over 50 prosent rett på alle de påstandene.

Landene med høyest andel riktige svar var Kroatia og Irland, med henholdsvis 73 og 71 prosent riktige svar.

Landene hvor mindre enn halvparten klarte å svare rett på alle sju spørsmål, var Bulgaria, Danmark, Estonia, Hellas, Ungarn, Latvia, Malta og Slovakia.

I Norge svarte 59 prosent rett på de sju påstandene. Dermed fikk vi en gjennomsnittskår på 6,4. Det er så vidt over det europeiske gjennomsnittet, som er på 6,35.

– Har fått identifisert hvor skoen trykker

– Norsk helsepersonell skårer midt på treet i kunnskap om antibiotika og resistens i forhold til helsepersonell i resten av Europa. Er ikke Norge så gode som vi har trodd på dette området?

Vi spør Hanne-Merete Eriksen-Volle, leder ved seksjon for resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

– Det viktigste er ikke hvordan en skårer i forhold til andre, men at vi har fått identifisert hvor skoen tykker. Da kan vi komme med informasjon og tiltak som gjør at vi blir bedre. Helse- og omsorgsdepartementet har lansert handlingsplaner med tiltak for å bedre både kunnskap og etterlevelse av smitteverntiltak og antibiotikabruk. Dette er tiltak som gjør at jeg tror vi vil skåre enda bedre i senere undersøkelser, sier hun.

Sykepleiere best på håndhygiene

Sykepleierne var den yrkesgruppen som mest sannsynlig utførte håndhygiene selv om de brukte hansker når de var i kontakt med pasienter eller biologisk materiale. Henholdsvis 96 og 92 prosent gjorde det. Denne andelen var signifikant lavere for andre helsearbeidere.

Kun 56 prosent av alle respondentene sa de kunne WHOs fem indikasjoner for håndhygiene. Her var det også sykepleierne som gikk av med seieren. 73 prosent av dem var klar over disse fem indikasjonene.

Les også: My 5 moments med håndhygiene

Dårlig for Norge

Men her gikk det dårlig med de norske respondentene. Bare rundt 36 prosent svarte at de kunne liste opp WHOs fem indikasjoner for håndhygiene, når man ser på alle yrkesgruppene under ett. Kun Danmark, Finland, Nederland og Sverige svarte dårligere, mens Irland, Ungarn, Storbritannia, Kypros og Romania gjorde det best i klassen med rundt 75 prosent som svarte rett.

Undersøkelsen viser ikke de enkelte yrkesgruppene innen hvert land, så vi får ikke vite hvordan de norske sykepleierne gjorde det sammenliknet med sine europeiske kolleger.

Et uforklarlig gap mellom kunnskap og praksis

Uansett avslører undersøkelsen et uforklarlig gap mellom kunnskap og selvrapportert praksis. Mange flere sier de trenger å utføre håndhygiene så ofte som anbefalt, dersom de har hatt hansker på i kontakt med pasienter eller biologisk materiale, enn at de kan de fem indikasjonene for håndvask.

For Norges del var det altså bare rundt 36 prosent som kunne liste opp de fem indikasjonene for håndhygiene, mens så mange som over 90 prosent sier det er behov for å utføre håndhygiene hvis de har brukt hansker og vært i kontakt med pasienter eller biologisk materiale.

– Man kan jo spørre seg om hvordan det er mulig, når helsepersonellet ikke kjenner indikasjonene for når man skal utføre håndhygienen. Kanskje har ikke spørsmålene vært formulert optimalt for å kunne få pålitelige svar her, sier Mette Fagernes ved Folkehelseinstituttet.

– Vanskelig å tolke

Fagernes leder den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, og kjenner seg igjen i at legene er mindre kjent med WHOs fempunktsmodell for håndhygiene enn sykepleierne.

– Mange leger oppgir at de ikke har fått den systematiske opplæringen i håndhygiene som de fleste sykepleiere får gjennom utdanningen, sier hun.

– Hva kan grunnen være til at Norge gjør det så dårlig på å liste opp de fem indikasjonene?

– Resultatet kan nok stemme, men litt av grunnen kan være at andelen leger som har svart fra Norge, er større enn for de fleste andre land. Det kan også bero på kulturelle forskjeller. Kanskje noen lettere svarer ja på at de kjenner disse fem punktene uten at de faktisk gjør det. Slik jeg tolker undersøkelsen, har de ikke bedt respondentene liste de fem punktene opp. Vi vet derfor ikke om de som har svart ja, faktisk kan indikasjonene.

I tillegg til at ECDC i spørsmålet om indikasjoner ikke sjekker ut faktisk kunnskap, synes Fagernes at noen av spørsmålene er uklart formulert.

– Det fører til at undersøkelsen har fått et resultat som er vanskelig å tolke, sier hun.

– Men tross alt svarer Norge dårligere enn mange andre land her. Vil det få noen konsekvenser?

– Vi har en jobb å gjøre med å gjøre indikasjonene for håndhygiene bedre kjent. Et ledd i det er å fylle oppgavene som ligger i handlingsplanen for et bedre smittevern. Indikasjonene for håndhygiene er revidert og skal ut på høring før jul, sier Mette Fagernes.