75 prosent av helsebyrden av antibiotikaresistens i EU- og
EØS-landene skyldes helsetjenesteassosierte infeksjoner, og over
halvparten av alle disse infeksjonene kunne vært forebygget.
Mangel på forståelse og kunnskap om forsvarlig antibiotikabruk
og spredning av antibiotikaresistente bakterier er en nøkkelfaktor
i utviklingen av antibiotikaresistens, mener det europeiske
smittevernbyrået, European Centre for Disease Control (ECDC).
Spurte over 18 000 helsepersonell
Smittevernbyrået har derfor utført
en spørreundersøkelse blant 18 365
europeisk helsepersonell i 30 EU- og EØS-land. Målet var å teste
helsepersonells kunnskap, holdninger og atferd rundt antibiotika,
antibiotikabruk og -resistens.
1466 av dem som svarte var norske, deriblant 616 leger og 630
sykepleiere.
Resultatene viser at det er forskjell i kunnskapsnivået både
mellom yrkesgrupper og mellom land. Men noe av forskjellen mellom
land kan skyldes ulikheter i hvilke yrkesgrupper som har
svart, for andelene på de ulike yrkene har variert mellom de ulike
landene.
De fleste vet at antibiotika ikke hjelper mot virus
Av hovedfunnene kan nevnes at 96 prosent svarte at de visste hva
antibiotikaresistens er, og 80 prosent mente de hadde tilstrekkelig
informasjon rundt hvordan de skal bruke antibiotika i sin
praksis.
Sju av spørsmålene var påstander om antibiotika man skulle
besvare med riktig eller feil. Disse skulle teste nøkkelkunnskapene
til helsepersonellet. Bare 58 prosent av respondentene klarte å
svare korrekt på alle sju.
De tre påstandene om at «antibiotika er effektive mot virus»
(feil), «antibiotika er effektive mot forkjølelse og influensa»
(feil) og at «å ta antibiotika er assosiert med bivirkninger som
diaré, kolitt og allergi» (riktig), hadde de høyeste andelene som
svarte riktig, med henholdsvis 98, 97 og 97 prosent.
En av fire vet ikke at antibiotikabehandling gir økt
risiko
Påstandene om at «friske mennesker kan være bærere av
antibiotikaresistente bakterier» (riktig) og «antibiotikaresistente
bakterier kan spres fra person til person» (riktig), hadde en
lavere andel riktige svar, med henholdsvis 88 og 87 prosent.
Påstanden om at «hver person behandlet med antibiotika har økt
risiko for å få en infeksjon med antibiotikaresistente bakterier»,
hadde den laveste prosenten riktige svar, med bare 75 prosent. Det
vil si at en av fire helsepersonell i Europa ikke vet at
antibiotikabehandling faktisk gir økt risiko for infeksjon med
antibiotikaresistente bakterier.
Landsforskjeller
Hvor mange som svarte riktig på alle de sju påstandene, varierte
fra 40 til 73 prosent mellom de 30 landene.
Ingen land hadde 100 prosent respondenter som kunne svare rett
på alle sju, men i 21 av de 30 landene svarte over 50 prosent rett
på alle de påstandene.
Landene med høyest andel riktige svar var Kroatia og Irland, med
henholdsvis 73 og 71 prosent riktige svar.
Landene hvor mindre enn halvparten klarte å svare rett på alle
sju spørsmål, var Bulgaria, Danmark, Estonia, Hellas, Ungarn,
Latvia, Malta og Slovakia.
I Norge svarte 59 prosent rett på de sju påstandene. Dermed fikk
vi en gjennomsnittskår på 6,4. Det er så vidt over det europeiske
gjennomsnittet, som er på 6,35.
– Har fått identifisert hvor skoen trykker
– Norsk helsepersonell skårer midt på treet i kunnskap om
antibiotika og resistens i forhold til helsepersonell i resten av
Europa. Er ikke Norge så gode som vi har trodd på dette
området?
Vi spør Hanne-Merete Eriksen-Volle, leder ved seksjon for
resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.
– Det viktigste er ikke hvordan en skårer i forhold til andre,
men at vi har fått identifisert hvor skoen tykker. Da kan vi komme
med informasjon og tiltak som gjør at vi blir bedre. Helse- og
omsorgsdepartementet har lansert handlingsplaner med tiltak for å
bedre både kunnskap og etterlevelse av smitteverntiltak og
antibiotikabruk. Dette er tiltak som gjør at jeg tror vi vil skåre
enda bedre i senere undersøkelser, sier hun.
Sykepleiere best på håndhygiene
Sykepleierne var den yrkesgruppen som mest sannsynlig utførte
håndhygiene selv om de brukte hansker når de var i kontakt med
pasienter eller biologisk materiale. Henholdsvis 96 og 92 prosent
gjorde det. Denne andelen var signifikant lavere for andre
helsearbeidere.
Kun 56 prosent av alle respondentene sa de kunne
WHOs fem indikasjoner for håndhygiene. Her var
det også sykepleierne som gikk av med seieren. 73 prosent av dem
var klar over disse fem indikasjonene.
Les også:
My 5 moments med håndhygiene